Skip to content
PodSubs
ShowsPeopleGuestsJobsNewsEvents
More
BlogPodCred
Menu
ShowsPeopleGuestsJobsNewsEventsBlogPodCredNetworksSign in
Join nowSign in
  • Shows
  • People
  • Jobs
  • News
  • More
    • Guests
    • Events
    • Blog
    • PodCred
    • Networks
    Join nowSign in

Finanslunsj

Finanslunsj artwork

Island sa nei til EU. Hva betyr det for Norge?

Sep 1, 202634 minAudio
ShareXLinkedInFacebookWhatsAppEmail

Island har sagt nei til å starte forhandlinger om EU-medlemskap. Men hva betyr det egentlig for Norge? I denne episoden diskuterer vi resultatet av den islandske folkeavstemningen og hvilke konsekvenser det kan få for den norske EU-debatten. Tidligere statssekretær med ansvar for EU-saker, Maria Varteressian, forteller hvorfor hun mener Europa betyr mer for Norge enn på lenge, og hvorfor hun mener EØS-avtalen ikke lenger er tilstrekkelig i møte med dagens geopolitiske utfordringer. Sammen med Finans Norges internasjonale direktør Ellen Bramness Arvidsson diskuterer vi også hvordan EØS fungerer i praksis, Norges innflytelse i Brussel og hvorfor spørsmål om EU, sikkerhet og samarbeid igjen har havnet høyt på dagsordenen.

Audio and video play straight from the show's own hosting. PodSubs stores and serves no media.

Transcript

From the show. Tap a time to play from there.

SPEAKER_02Velkommen til ny utgave av Finanslunch med Fono Stovi og Tom. Det er en veldig spesiell situasjon i Norge disse dager. Vi har mistet en konge som alle var glad i, og det sørger vi over og er takknemlige for hva han har betydd. Absolutt. Det er jo en epoke av norsk historie som er over, og nå begynner det en ny epoke i norsk historie.

SPEAKER_02Så vi kan vel ikke noe annet. Det er jo med ektefølt takknemlighet vi tenker på Kong Harald og den gjerningen han har gjort. Han levde virkelig opp til valgspråk og alt for noe. Det gjorde han. Verden går også utenfor Norge videre. Det har skjedd viktige ting internasjonalt den helgen vi har bak oss, og på Island har islendingene strømmet til urnene og egentlig med kanskje overraskende stor margin, i hvert fall utenfor hva man spodde på forhånd, sagt nei til at Island skal forhandle med EU om EU-medlemskap.

SPEAKER_02Ja, det islendingene hadde vel en slags to-trins rakett planlagt, er det vel riktig å si de skulle stemme over om de skulle sende en ny søknad og så skulle man gå i forhandlinger og så legge frem forhandlingsresultatet for folket og her har også islendingene sagt hva de sier, nei siden sa nei takk, vi har det bra. Vi kan ikke sitte og prate om det alene her Tom, vi trenger nytt faglig tyngde, vi har med oss vår internasjonale direktør Takk skal du ha.

SPEAKER_02Du, skal vi rett og slett bare hoppe rett inn i det som skjedde på Island nå i helgen, og det finnes sikkert mange som har gode analyser på hvorfor ungdommen snudde, og var dette overraskende eller ikke overraskende, men det har jo betydning for Norge. Hvordan ser du på hvilke konsekvenser har dette for Norge, at Island nå har lagt denne prosessen i skuffen?

SPEAKER_00Jeg tror vi kan omtale resultatet av folkeavstemningen på Island som en kaldusj for alle EU-tilhengere og entusiaster. Både i vårt nordiske naboland, men også her hjemme. Samtidig så må vi ikke la den skuffelsen som mange måtte føle rundt utfallet overskygge det som jeg mener er det viktigste ved hele folkeavstemningen. Og det er at EU-spørsmålet har kommet mye høyere på dags her i Norge på grunn av Islands prosess.

SPEAKER_00Det gikk ikke slik mange på ja-sida håpet, men likevel så er situasjonen fortsatt den samme. Det geopolitiske bakteppet var det som fremskyndet den islandske prosessen. Det var jo allerede en påbynt prosess, men den tok ytterligere fart da Donald Trump på møte i Verdens økonomiske forum i Davos blandet Grønland og Island. hvilket land han gjerne kunne ønsket seg å annektere. Og siden så har vi sett den israelske regjeringen ta ansvar for en debatt og en prosess hvor man rett og slett først ønsket å spørre sitt folk, ønsker dere at vi skal ta en forhandling med EU for å se hva vi kan få?

SPEAKER_00Og det er klart at det å skulle mobilisere på, la oss ta en kikk og vurdere deretter, spiller liksom ikke så stert på følelser, og hvis man sammenligner det opp mot nei-siden, som dere introduserte innledningsvis her, så mobiliserte man jo på frykten for å tape suverenitet og nasjonal kontroll over særlig fiskeriresursene som er uløselig klyttet til Islands identitet. Så litt sånn oppsummert, en kaldusj, men jeg tenker samtidig, uavhengig av om det hadde blitt ja, eller ble det nei, så har saken tjent det formålet, i hvert fall i Norge.

SPEAKER_00Vi snakker mer om EU, og hva Norges forhold til EU er for noe, og hvorfor Europa betyr mer for Norge i dag enn på lenge. Blant annet takket være den folkeavstemningen.

SPEAKER_02Men det har jo vært litt sånn følelse av at ja, folk i Norge har vært litt litt forsiktig, og så har man liksom nå kanskje gått litt høyere opp på banen siste året på grunn av tolvkrigen fra Donald Trump, og at isledningen skulle ta stilling til det. De hoppe kanskje litt ned fra de barrikadene igjen nå, eller kan ikke du tale på vegne av alle ja-folk i Norge?

SPEAKER_00Jeg tror at man har ønsket å vente og se litt hvordan det ville gå på Island, men likevel vurdere hvordan dette momentumet kunne brukes. Og så tror jeg at man fra ja-siden over en lengre periode har vært veldig nølende, fordi det er vanskelig å formulere et budskap om som fenger folk om hvorfor vi bør samarbeide enda tettere med EU når vi har en EUS-avtale som har fungert. Og den er kjempeviktig. Jeg elsker EUS, det sier jeg fortsatt, selv om jeg mener det ikke er nok.

SPEAKER_00Men jeg tror ja, folk har vært litt famlene fordi det er vanskelig å peke på på en måte som treffer folk i hverdagen. Men hvorfor trenger vi noe mer? Og der ser jeg også noen klare likhetstrekk til prosessen på Island, hvor land er med i NATO, har en EØS-tilknytting, men JASI er ikke klare helt å knekke den koden.

SPEAKER_02Finne de skikkelig konkrete argumentene som treffer folk.

SPEAKER_00Så derfor blir JASI litt sånn famlende, og så synes jeg helt ærlig at man kanskje har fokusert litt lite på muligheter, men heller dvelt litt for mye ved skremselsbildet, og det er ganske skummelt. Det er mørkt der ute i verden. Det er en realitet, men vi må bygge en forståelse på hva er Norges muligheter i EU. Kunne vi for eksempel ha styrt energipolitikken med den rollen vi har på både fornybar og fossil i Europa? Hva ville det betydde for nordområdet, arktisk politikken til EU, dersom Norge gikk inn og så videre?

SPEAKER_00De tingene der skulle jeg ønske at man snakket mer om på i oss.

SPEAKER_02Jeg opplevde, eller i hvert fall det jeg har lest, av analyser og kommentarer og sånt som har kommet etter lørdagen, så det virker på meg som det er The Economy Stupid. Altså, det er folk som kikker i sin egen lombok og tenker at det er det som avgjør. Fordi, vi snakket så var det sånn at de unge har jo snudd i løpet av den siste måneden, og de var i utgangspunktet positive fordi man antok at et EU-medlemskap kanskje kunne gi islendingene en ryddigere økonomi, i hvert fall en lavere renter, en euro for eksempel.

SPEAKER_02Og så har man klart å si at nei, det tror jeg ikke du kan regne med likevel, har Neisiden på en måte bidratt med. Og dermed så blir man veldig nærsynt. Det er det som skjer akkurat nå, og hvordan økonomien min er, som er det viktig. Er det også ditt inntrykk?

SPEAKER_00Jeg tror du har helt rett i at i economy stupid har vært sentralt, men jeg mener det har vært det på tre forskjellige måter. For det første, hvis vi ser på den voldsomme mobiliseringen på neisiden, så er det veldig pengesterke miljøer som har bidratt med betydelige midler inn i neikampanjer, som har appellert til nettopp dette med suverenitet, kontroll over naturressurser, og den andre delen av det er at it's the economy stupid ble også brukt av Asia men ikke på en tydelig nok måte altså man forsøkte å mobilisere på dette med at Island har en av verdens minste, om ikke den minste flytende valutaen som er ekstremt sårbar for svingninger og man har altså så høye renter og det er knapt mulig for vanlige folk med vanlig økonomi da å kjøpe seg boliger men det traff ikke nok fordi det Naysia da sa var at ja, men vi er litt usikre på det.

SPEAKER_00Og så står det jo veldig kapitalsterke mennesker helt i spissen for dette. Og så lyktes man rett og slett, fordi jeg tror man mobiliserte flest ressurser til å få folk til å tvile på det lommebok-argumentet. Men det tror jeg var det aller sterkeste kortet, i tillegg til sikkerhetspolitikken selvfølgelig, til å si ja, og det klarte man ikke å fenge folk

SPEAKER_02på. Det er vel kanskje fordi at de som har penger på Island, de driver med fiske. Hvis man tenker på dette i en norsk tradisjonell forstand, så vil man tenke på at de rike er for, og vi fattige er mot som bor på bygda, på en måte.

SPEAKER_00Det har vært veldig interessant å følge den islandske prosessen med NHOs islandske søsterorganisasjon, som har vært så tydelig. Det har jo vært splittelser her også, men flesteparten av næringslivsmiljøene har jo vært tydelig på nei-sida, ikke sant? For å opprettholde status quo, nettopp på grunn av det som dere sier, altså det man har tjent ganske gode penger på, at sitsen er som den er på Island. Men jeg tror hvis vi skal trekke noen paralleller til 1994 og den norske EU-debatten og se noen likhetstrekk der, så tror jeg kanskje det mest sentrale, i hvert fall i mine øyne, er at når arbeidsgiver og arbeidsgiver arbeidstakersiden står såpass langt fra hverandre, så er det veldig vanskelig å få en bred samling i befolkningen bak EU-spørsmålet.

SPEAKER_00Til sammenligning så var jo både Sverige og Finland, LO og NHO der, sto sammen. Nå var det jo riktig nok en mye mørkere økonomisk situasjon for begge de nevnte landene enn det var i Norge på den tiden. Men norske LO valgte å si nei, og dermed mistet man en del av den grasrot mobiliseringen. Så tilsvarende på Island, NHO var i ikke med, hadde et overbevisende budskap om at det kommer til å gå bra med oss økonomisk likevel. Islendingene valgte å si nei.

SPEAKER_02Du jobbet som sagt som statssekretær midt i kanskje den mest turbulente utenrikspolitiske, geopolitiske situasjonen vi har hatt på veldig lang tid, og jeg har lest noen intervjuer med deg, og jeg oppfattet at du på en måte lærte noe av å stå i midten du ble enda mer overbevist om at det europeiske fellesskapet og europeisk samarbeid er viktig.

SPEAKER_02Fortell litt om den prosessen eller den reisen som du var på de årene du var statssekretær. Og det er kanskje det du skriver om i boka også.

SPEAKER_00Jeg skriver om det, og så er det litt vanskelig å vite hvor jeg skal starte egentlig. Hvis jeg skal, det vil gjelde det du sier om reise. Da jeg forstod ordentlig at EØS-avtalen virkelig ikke holder. Det var da jeg var på vei hjem fra Ukraina, min første reise som statssekretær dit, hvor jeg hadde møter med den ukrainske regjeringen, parlamentet, sivilsamfunn, for å diskutere deres prosess med EU-medlemskap.

SPEAKER_00Flere spurte meg, men er ikke Norge klar for å ta dette spørsmålet opp på nytt? Det er jo lenge siden 1994, spurte ukrainerne meg. Det er ikke kunne jeg selvfølgelig svart ut på mange måter, men jeg sa vi har en EUS-avtale som fungerer, og så legger vi til tilleggsavtaler der vi ser at den ikke holder, og det er linja til regjeringen. Og for øvrig så støtter vi varmt opp om den ukrainske medlemskapsprosessen, for når dere blir med i EU, så blir dere også med i EUS. Det er et interessefellesskap her.

SPEAKER_00Men det som jeg merket på vei hjem fra Ukraina, det var da jeg begynte å skrive boka mi. så jeg kjente veldig på den følelsen av urettferdighet egentlig. Jeg var på vei hjem og i trygghet til NATO-alliert territorium, mens ukrainerne ble igjen i fronten i det som egentlig er epicentret for det nye Europa. Det er krigen i Ukraina som startet med anneksjonen av Krim, som startet da ukrainere tok til gatene på Maidanplassen og var gitt med europeiske flagg i tillegg til ukrainske.

SPEAKER_00De ønsket seg nærmere, tettere på Europa, og det er sikkerhetspolitikk, og samarbeid og samhold som er grunnlaget for det, og da synes jeg den norske diskusjonen ofte blir ganske hul, for vi teller litt på knappene, hva er det vi vil potensielt mislikte, og så sier vi at EUS fungerer så bra. Jeg har sett fra innsiden at EUS er fantastisk, det er veldig bra, men om den fungerer er jo veldig opp til, er de rette embedsfolkene på jobb, er politikerne flinke nok til å prioritere både tid og ressurser.

SPEAKER_00Nå Noen ganger så opplever man saker som ferroliggeringsbeskyttelsestiltakene for eksempel, hvor vi klarte på tvers av partene i arbeidslivet å dra i samme retning. Vi var kjempegode. men selv da holdt det ikke. Så det geopolitiske bakteppet, det at det er krig i Europa, og at EØS ble laget for en annen tid, for meg er summen av de tingene der to streker under svaret på hvorfor vår tilknytningsform, sånn som den er nå, ikke holder.

SPEAKER_02Vi må introdusere Ellen i samtalen, også som internasjonal direktør i FinansNorge, så jobber du med våre finansnæringens relasjoner til til Bryssel. Hvordan ser du på ettervirkningene av Islands nei

SPEAKER_03nå? Finansnæringen er jo, som noen sa fra scenen på Finansnæringsdag, allerede medlem av EU. Vi får vår regulering gjennom EU-maskineriet. Det gjør jo at vi lever EUS-avtalen hver eneste dag. Og Da er det tre ting som står frem som tankekors i det å leve det livet.

SPEAKER_03Det ene er at det er så enormt vanskelig å få norsk politisk interesse i sakene når sakene formes. Den norske politiske interessen kommer om i det hele tatt først når det skal implementeres i Norge og da er det for sent. Det skaper snarere uro og er med på å trenere og gjøre vår tilknytning til det indre markedet mer og mer usikker.

SPEAKER_03Sånn at vi jobber jo da i finansnæringen med å forsøke å få opp den politiske interessen tidlig, men det er litt motvalsarbeid, fordi at det finnes veldig få politiske poenger å hente på å være med i diskusjonen i Bryssel. Det skaper det demokratiske underskuddet. Det andre er jo at maskineriet som skal til for å ta EU-lov inn i norsk lov, via inkluderingen i ØSA-avtalen, det er så godt som det kan være, men i realiteten så er det jo ganske ineffektivt.

SPEAKER_03Vi må gå flere ekstra runder, og det gjør jo at norsk næring havner i det. for sent, for lite av for sent, eller for mye av for sent, alt etter sånn, men for sent, og det er et issue i seg, ikke sant? Og det tredje er den lave kunnskapen omkring oss, om hva dette her faktisk er, altså i Norge, er Om

SPEAKER_02EØS-avtalen og

SPEAKER_03om hvordan dette fungerer, og om hvorvidt norske politikere har noe å si og sånn. Men også da, som Maria peker på, den lave kreativiteten og fantasien som brukes i forhold til hva det skulle kunne være. Jeg har selv vært i rådet og forhandlet Og når du sitter der som lite land i råd og forhandling, jeg var svensk før i verden, så er det utrolig hvor stor respekt det finnes rundt forhandlingsbordet for alle land, også de som er mindre enn Sverige i mitt tilfelle, for at det skal bli gode løsninger for hele det indre markedet, for hele unionen.

SPEAKER_03Og det er en del av dette samarbeidet som man har valgt å se bort ifra. Det er den måten innflytelsen skjer på, pluss at du har parlamentarikere. Altså, vi har i realiteten valgt å ikke ha en stemme. Det er vi kunne ha en stemme, for regelverket får vi i

SPEAKER_02alle fall. Denne stedet jeg har lyst til å komme inn på

UNKNOWN...

SPEAKER_02Dette kan jo gi neisiden i Norge. Det er jo stemmer i Norge som også sier at vi får referandet denne EØS-avtalen fordi vi mener den ikke er god nok. Altså vår tilknytning til Europa, den må vi kunne diskutere på nytt igjen. Det var det jeg hadde lyst til å spørre om. Hun smiler. I boken din har du jo møtt og snakket med både folk innenfor norsk politikk all over the place, gjort en kjempejobb.

SPEAKER_02Og samarbeid er jo på mange måter også summen av alle de menneskene som er med på å utvikle et samarbeid. Og i EU så sitter det veldig mange byråkrater, sagt med kjærlighet og varme, de gjør en kjempejobb, og i Norge sitter det mange byråkrater, og folk snakker sammen. Hvordan opplever du stemningen i Norge Øv! for Norge og norsk teknikk? Altså er det sånn at de, det er et spørsmål igjen her, er det sånn at når man nå etter Island, så vil man der nede tenke, off, nå orker vi ikke.

SPEAKER_02Vi har så mye problemer her i Europa, at nå må vi konsentrere oss om det, og så sender vi det regelverket oppover, og hvis de ikke implementerer, så da skal vi tvinge dem til det.

SPEAKER_00Det er et veldig stort og viktig spørsmål. Det som er viktig å huske, på, tror jeg. Det er jo mennesker, selv om vi snakker om byråkrater, alle de kommer fra et sted, de kommer fra et medlemsland, og det er ikke tilfeldig hvor mange embedsfolk det er fra forskjellige medlemsland, og hvem som har ulike posisjoner også i kabinettene til de forskjellige kommissarene. Og når man møter mennesker over bordet, så er det jo ikke sånn at man bare går rett på agenda punkt 1.

SPEAKER_00Det er altså den mellommenneskelige Dialogen som er kjempeviktig, og det er i 12. time så er det den som bidrar til at vi kanskje får det gjennomslaget eller den tilpassningen vi ønsker oss. Det er kjempeviktig, og det er også et argument for hvorfor det er viktig å være til stede. Ikke bare i Bryssel, men også i EUs medlemslandenes hovedsteder. For veldig mye av politikken formes der. Man ser at det er nasjonalstatens avtrykk og betydning, nok en gang for å nevne ferroliggeringssaken, slik Slovakias avtrykk og push for at det skulle bli beskyttelsestiltak bidro til at det ble en sak.

SPEAKER_00Når man møter disse menneskene på andre siden av bordet, så er det jo folk som vil oss vel, og som ser verdien av et tett samarbeid med Norge på et bredt sett av interesser, fordi vi er en nær partner, vi er en alliert, og vi har et interessefellesskap som er sterkere i dag, når verdier som binder oss sammen er under så stert angrep som vi ser da fra særlig Russland i den fullskalde krigen de fører mot Ukraina, men også det europeiske samarbeidet.

SPEAKER_00Så vi har et interessefellesskap der, det er utgangspunktet. Og så har vi i bunn en EUS-avtale som ble forhandlet for lenge siden. I 1992 bestemte Stortinget vårt at yes, den skal vi ha. Og det er jo en gjensidig folkerettslig forpliktelse som ble inngått mellom to mer jemnstore parter den gang. Så de som sier at det er så lett å få en egen avtale, jeg tror både størrelsesforholdet, det at det har skjedd veldig mye siden den gang, men også se på store nasjoner som Storbritannia, klarer ikke å få noe som er i nærheten av å være like bredt og dypt og bra, ikke

SPEAKER_01sant?

SPEAKER_00så er det dette du er inne på med sånn utholdmodighet og hvordan er det Norge og Island blir sett på da altså, vi er tatt inn i varmen på så mange områder vi har 102 eller 103 eller noe sånt, jeg mistet tellinga, tilleggsavtaler i tillegg til EØS som sier noe om velviljen fra EUs hold på å la oss få være med på samarbeid enten det måtte være sikkerhet eller satellitter eller helse og grønn industri og sånne ting, så vi har lappet på EØS-avtalen ganske mye, fordi det har vært en gjensidig interesse bak det.

SPEAKER_00Det sagt, det er en folkerettslig forpliktelse. Det er i våre nasjonale interesser å sørge for at EØS-avtalen fortsetter å funke. Hvert eneste storting har hatt flertall for EØS, siden EØS-avtalen ble ratifisert. Så det at vi har et stort etterslep, det er først og fremst vårt eget problem. Det er ingen som kan tvinge Norge til å innføre noen ting. Det kan man bare se på hvor gamle er de eldste delene av etterslepet, da jeg ble statssekretær i 2023, så var det over 20 år gammelt regelverk på GMO.

SPEAKER_00Det er ingen som kan tvinge oss til noen ting, men når vi velger å la være å implementere, så er det verdens største bjørnetjeneste, for vi tror vi bruker et handlingsrom, men i realiteten så frater vi vårt næringsliv, muligheten til å konkurrere på like vilkår som deres europeiske samarbeidspartner og konkurrenter.

SPEAKER_02Og litt sånn den tabloide, veldig tabloide fremstillingen er jo liksom at vi vi fikk markedsavgang for alle våre varer og tjenester fra Norge inn i et kjempestort europeisk marked og til jemnighet så skulle vi sørge for at vi hadde de samme reglene i Norge som i EU, og vi kunne ha vært med på å beslutte de reglene ved å melde oss inn, det sa vi nei takk til og så har det vært sånn som jeg har lest det, det har vært økende utålmodighet fra EU fordi Norge og så Island og drevet med cherrypicking.

SPEAKER_02Altså vi har liksom sagt ja, men det vil vi ha og det vil vi ikke ha og sånn. Og så har vel kanskje EU holdt seg... tålmodigheten litt oppe, fordi de har ventet på islendingens ja, men nå er det kanskje slutt på den tålmodigheten, eller? At vi får et strengere EU?

SPEAKER_00Jeg tror ikke nødvendigvis at det at man har ventet på islendingenes ja til å se, har vært det som har bidratt til at vi har fått veldig mye velvilje. Det er nok en gang et interessefellesskap i bunn der for samarbeidet til å funke. Men det sagt, så ser vi å ha over lengre tid, egentlig jeg vil si siden brexit primært, forskjellen på det å være innenfor og utenfor ble noe helt annet når et land så stort land så stor økonomi meldte seg ut så i takt med at geopolitikken har mørknet, så har medlemslandene i EU lagt press på kommisjonen og stilt strenge krav at det skal være forskjell på dem som har forpliktet seg helt, og dem som er med, og dem som er tett på, uansett hvor søte og pene og snille og herlige vi synes de er, og det er i dette tilfellet Island og Norge, vi er jo de beste, men likevel så ser vi at grenser blir trekt rett foran nesa på oss, og det handler ikke om at EU skal være slemme, eller noe sånt, det handler om at verdenspolitikken har bidratt til at globaliseringen har gått i revers, regionalisering er det som gjelder, og et sted går grenser for organisasjonen for samarbeid som EU tross alt er.

SPEAKER_00Skal man prioritere sine egne medlemmer som er 100% forpliktet eller på en måte alle medlemslandene sier at det skal være det første. Derfor merker vi større forskjell, og der kommer utålmodigheten inn. Det sagt, så tror jeg kanskje det blir litt mer større grad av oppgitthet nå som Island har valgt å få bli i EUS-klubben.

SPEAKER_02Ellen, frykter du også en slags oppgitthet? Du er jo mye å snakke med. Norges strategi på en del områder har jo vært å lime oss til Norden. Det å føre den nordiske stemmen inn i EU, fordi at de nordiske landene, og særlig på det området du jobber med, altså finansmarkedspolitikk, så er jo de nordiske landene er ganske like, og vi er sånn digitalt ganske langt foran de aller fleste andre.

SPEAKER_02Så vi har noen særlige utfordringer, og da pleier du å si at, jo, men nå må vi snakke med de andre nordiske landene, sånn at vi kan ha en omforent stemme her i Norden, og så står vi sterkere der nede. Jeg tror, nå er vel ikke det islandske neiet noe som endrer det i noe særlig grad, men frykter du at du fremover, at det blir enda vanskeligere å jobbe med som særnorske utfordringer inn i det EU-maskineriet?

SPEAKER_03Nei, det gjør jeg vel egentlig ikke. Jeg kan avsløre at det til tider er litt vanskelig å jobbe med særnorske utfordringer allerede. Ja, det forstår jeg. Men det som er helt klart er at i det veldig strukturerte nordiske samarbeidet vi har på finansmarkedsområdet, så finnes det et klart syn at det å være et samlet Norden gir oss en tyngde inn i som en samlet stemme inn i EU, som er til nytte for hele det nordiske fellesskapet.

SPEAKER_03Og da skal man også huske at i det nordiske finansmarkedet så er det mange som er aktivt nordiske, sånn at de ulike foreningene har felles medlemmer, med alt det det innebærer. Når det er sagt, så er det jo også... et samlet Norden inn i de europeiske bransjeorganisasjonene. Fordi at vår strategi har jo vært, og kommer til å fortsette å være, at det aller aller beste for en næring er jo å få den europeiske stemmen til å bære sitt budskap.

SPEAKER_03Og der har vi vel merket i løpet av de siste årene, par årene, at ja, vi blir hørt, men hjerteligheten i å høre oss begynner å bli litt rannefrinsete. Og det kommer sånne små kommentarer under om at ja, men det er jo bare å bli

SPEAKER_02medlem. Ja, er det en slitsomme onkern i bryllup?

SPEAKER_01Ja.

SPEAKER_02For å lete etter noe positivt i dette her, det har vært sagt at det har gått veldig trekt i EØS. etter prosessene nå, fordi islendingene har bare vært opptatt av å jobbe med denne søknaden og forberedelse til en eventuelt søknad nå. Når de legger den i skuffen for en bedre tid, så får vi litt

SPEAKER_03fortgang på det, eller? Jeg tror ikke det har vært så innmari store forsinkelser på grunn av det opp til nå, men vi var jo litt redde for at når isledningene da eventuelt skulle gå inn i forhandlinger, så skulle ressurser suges opp til det. Så du kan vel si at på en måte så har en risiko blitt løftet bort gjennom dette resultatet. Kan du si at etterslepe og at det er trange sektorer i ulike deler av forvaltningen, både her og der, gjør jo at

UNKNOWN...

SPEAKER_03inkluderingen i EUs avtalen ikke går kanskje så velholdig som vi skulle ønske noested og at det er ja, av og til, en ganske sjelden gang egentlig, men av og til så er det politiske hinder i veien. Men ofte så er det jo fordi at man må gjøre jobben, og at det er en trang sektor. Så jeg er lei for det, men jeg tror ikke det er der optimismen ligger.

SPEAKER_03Men jeg tror snarere optimismen er at da kommer interessen til å jobbe konstruktivt for å øke takten i EØS-prosessen og bli en bedre avtalepart i EØS til å også øke på Island.

SPEAKER_02Hva tror du om det, Maria?

SPEAKER_00Jeg tenker jo at alle som er motstandere av norsk EU-medlemskap bør holde EUS-fanen høyt nå, og bevise at den fortsetter å holde. Fordi det er jo nettopp det som er krevende å få til å strekke til. Hvis vi skal trekke noe positivt ut av at Island sa nei til forhandlinger, er at Norge er mindre alene i EFTA-klubben. Vi har fortsatt Island som er et ordentlig land. Wittgenstein er jo litt små, er det på størrelse med drommen eller noe sånt, altså å respekte dem, men likevel det å ha litt mer kjøttvekt på EU-sida er viktig for vårt arbeid i møte med alle de byråkratene eller politikerne i europeiske land som vi håper da i den siste runden før noe fattes skal huske på Norge for det er der vår styrke ligger da i evnen av å overbevise før noe besluttes.

SPEAKER_02Ja, vi kunne holdt på lenge. Maria har massevis av kunnskap om dette, men for de som da vil vite mer, så er boka hennes til salg utenfor landet anbefales på det sterkeste. Absolutt, altså uansett hvilken side man måtte befinne seg på denne diskusjonen, så er jo kompetanse om faktisk hvordan EU og USA talen virker, hvordan EU virker hvilke konsekvenser det har å stå utenfor, er det fordel eller er det ulemper altså, man må i hvert fall dykke ned i den materien for å prøve å forstå hva som er best for Norge going forward jeg bare registrerte i dag at jeg hørte Nigel Farage og Le Pen gratulerte Island det er jo et argument i seg selv, på mange måter vil jeg mene, men on that bombshell Tusen takk til Maria Varteresian.

SPEAKER_02Hyggelig at du hadde tid til å komme inn om oss. Tusen takk til Ellen Bramnes Arvidsson også. Og vi sier som vanlig, Tom, vi hørs. Vi hørs.

Open the transcript file

Hosts and Guests

Nobody is credited on this episode yet.

Credit the people on this episode

Be the first to rate this episode

More episodes

All episodes
  1. Står den norske sparebankmodellen i fare?

    Nov 20, 202633 minAudio

    Hva skjer med norske sparebanker dersom dagens egenkapitalbevis blir endret? Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparbanken Norge, mener konsekvensene kan bli store. I denne episoden forklarer han hvorfor...

    Credit the people on this episode

  2. Offentlig + Privat = Milliardsparing

    Nov 13, 202634 minAudio

    Ti år med DSOP har gjort alt fra boliglån og boligkjøp til uføreoppgjør og politiets etterforskning både enklere og raskere. Eivind Gjemdal, adm. direktør i BITS, forteller hvordan samarbeid mellom finansnæringen og...

    Credit the people on this episode

  3. Hvor ble det av troen på Norge?

    Nov 6, 202632 minAudio

    Har vi blitt for flinke til å snakke om alt som går galt i Norge? Glenn Haglund, adm. direktør i Marker & Eidsberg Sparebank, mener det er på tide å løfte blikket. Fra Østfold ser han et næringsliv i omstilling, nye...

    Credit the people on this episode

  4. Hvor langt skal banken gå for å beskytte kunden?

    Oct 30, 202633 minAudio

    Hvor langt skal banken gå for å beskytte deg mot svindel, og når begynner ditt eget ansvar? Det er ett av dilemmaene i finansavtaleloven, som regulerer forholdet mellom finansforetak og kundene deres. Loven er 25 år, og...

    Credit the people on this episode

  5. Hvordan kan bærekraft bli lønnsomt?

    Oct 23, 202631 minAudio

    Hva om god butikk handler om å selge færre nye produkter? Flokk produserer møbler i Norge og selger dem over hele verden. Samtidig har selskapet gjort lang levetid, reparasjon og ombruk til en del av...

    Credit the people on this episode