Skip to content
PodSubs
ShowsPeopleGuestsJobsNewsEvents
More
BlogPodCred
Menu
ShowsPeopleGuestsJobsNewsEventsBlogPodCredNetworksSign in
Join nowSign in
  • Shows
  • People
  • Jobs
  • News
  • More
    • Guests
    • Events
    • Blog
    • PodCred
    • Networks
    Join nowSign in

Finanslunsj

Finanslunsj artwork

Hvor langt skal banken gå for å beskytte kunden?

Oct 30, 202633 minAudio
ShareXLinkedInFacebookWhatsAppEmail

Hvor langt skal banken gå for å beskytte deg mot svindel, og når begynner ditt eget ansvar? Det er ett av dilemmaene i finansavtaleloven, som regulerer forholdet mellom finansforetak og kundene deres. Loven er 25 år, og vi har snakket med advokat Harald Sætermo fra LexOslo og Nils Henrik Heen, juridisk direktør i Finans Norge, om forbrukervern, EU-regelverk og spørsmål som skaper diskusjon i praksis, fra svindel og bankenes ansvar til rentevilkår og Finansklagenemnda.

Audio and video play straight from the show's own hosting. PodSubs stores and serves no media.

Transcript

From the show. Tap a time to play from there.

UNKNOWNTeksting av Nicolai Winther

SPEAKER_01Ja, vi er tilbake i Finanslunch-studio, Tom, og i dag skal vi snakke om lovregulering av finansnæringen. Det høres kanskje... Ja, men det er kjempeviktig, og du har jo sjekket Finanstilsynet, og de sier at det er 15 000 sider med regulering av finansnæringen, som juristene i ulike finansinstitusjoner må forholde seg til, så det er ikke småtteri vi snakker om.

SPEAKER_01Nei, det er ikke det. Og når jeg er tullet litt med det, så at det er at temaet er litt kjedelig, så er det fordi at jeg alltid synes det er litt kjedelig å snakke om just, men viktigheten av dette er det ikke noe å lure på, ikke sant? Fordi det vi skal snakke om i dag, det er lovverket som styrer forholdet mellom tilbydere i finansmarkedet og kundene. Det er forbrukevern, rett og slett. Forbrukevern, forbrukebeskyttelse forbruker rettighetslovgivningen for kundene til finansdæringen, for veldig mye av de 15 000 sidene handler jo om kapitalkrav, governance, compliance, antivitvasking, likviditetskrav, eierskap, og så den type ting, men her har du også et bestemt lovverk som skal ivareta for brukernes interesser.

SPEAKER_01Dette er en av de personene vi i hvert fall ikke kunne klart å håndtere til Vi sitter i studio sammen med Harald Setemo, som er advokat i advokatfirma Lex Oslo. Velkommen. Takk for det. Vi har også med oss juridisk direktør i Finans-Norge,

SPEAKER_00Nils-Henrik Hed. Takk for at jeg tilkommer. Men

SPEAKER_01vi begynner med deg Harald, for du har jo altså skrevet en kommentarutgave, det er sånn som jurister gjør, altså det er lovverket er så vanskelig at de har en kommentarutgave sånn at man forstår loven. Det har du jo skrevet til finansavtalen loven. Ja, det er riktig, så nå har jeg suttet i tre år og satt sammen en kommentar som blir på nærmere 900 side. Så det er ganske mye om finansavtalen loven. Men det er jo et som du sier, et komplekst regelverk. Vi har mye EU-regelverk, vi har mye praksis fra finanskallingene, vi har praksis fra EU, og vi har mye forarbeidsuttalelse som er et samlet bilde ut av hvordan loven skal forstås, og min jobb har vært å sette sammen det og gi et bedre bilde ut av hvordan loven bør forstås sånn som det er selv.

SPEAKER_01Det er en ikke-jurist. Det finnes jo kommentarer Er det en oppgave man får av myndighetene? Nå må noen sette seg ned og lære oss hvordan vi skal tolke det, eller er dette bare et forlag som sier her trengs det vi tror vi kan få solgt det? Ja, det er forlaget som tar initiativ til det. Det er flere forlag som tar sånne initiativ. Her var det en universitetsforlaget som jeg da har skrevet for. De kom egentlig og spurte om en annen lov innenfor finansretten, og jeg lurte på om jeg kunne skrive om den, men da sa jeg her bør det jo skrives om finansavtalloven, fordi den er så viktig.

SPEAKER_01Jeg tenker at det er en av de viktigste kontraktsloven som vi har i Norge. Den berører alle, både bedrifter og private, hver eneste dag. Vi gjennomfører 12 millioner transaksjoner daglig i snitt, som reguleres av finanskapsloven. Så det er en praktisk viktig lov som regulerer veldig mye av det som vi befatter oss med, uten at vi kanskje tenker så mye over det. Og det er jo sånn at alle nordmenn har helt sikkert en bankkonto, de har en pensjonsleverandør, enten via jobben eller kanskje de har det til og med på egen kjøl.

SPEAKER_01De har forsikret hus, hjem, mobil og barn og ektefell og den type ting. Og alle disse produktene bruker man da hver eneste dag og er regulert i dette lovverket. Ikke forsikring, men ellers slik. Spol litt tilbake. 25 år med finansavtale lov, men den er jo ikke i dag sånn som den var da den ble behandlet for 25 år siden. Kan ikke du bare dra litt gjennom historikken rundt opphav og historikken i overskrift.

SPEAKER_01Ja, vi har hatt... Det er den andre finansavtalen som vi har. Vi... regulering av finansavtale startet egentlig etter bankkrisen på slutten av 80-tallet, begynnelsen av 90-tallet, hvor banklov og konvensjonen ble satt ned for å se på reguleringen, og på 80-tallet så hadde man svært lite regulering av avtalen mellom bank og kunde, eller foretak og kunde, med en del uheldige konsekvenser som hadde avdekket i bankkrisen, og så ble det da utredet hvordan man skulle regulere det her, blant annet med styrke forbrukevernet og få ut beregnelighet for kunden.

SPEAKER_01Og så fikk vi til syvende og sist i 1999 den første finansavtalloveren. Og den tok jo også hensyn til en del daværende EU-regelverk, eller EF-regelverk. Men siden den gang har det kommet betydelig mer fra EU, som har blitt innarbeidet i loven, og også den nye loven som kom i 2020, som jeg har skrevet om, så innarbeider vi tre nye direktiv, Så det betyr at disse EU-reglene egentlig, altså EU har ligget foran oss i å implementere regelverk til fordel for forbrukere, at Norge egentlig har hengt litt etter, eller er det sånn å forstå?

SPEAKER_01Ja, der kan man på en måte si at vi startet med våre egne tanker som vi nok hadde fra bankkrisen på 80- og 90-tallet, hvor man så at det var behov for å regulere, så har man på norsk hold også gjort en del jobb, så kom på en måte EU i gang, og det som er utfordringen for oss som sitter som EU-S-stat er at det tar lang tid å få gjennomført EU-regelverk, i hvert fall sånn som vi har praktisert det så langt. Og du kan si litt av utfordringen med det er jo at når EU identifiserer at det er et regelverksbehov, eller behov for en endring av regelverket, så starter jo de sin prosess, og den tar en god syn.

SPEAKER_01De skal først utrede kommisjonen og kanskje gjøre høring og så videre, og så fremmer seg et lovforslag og så går det frem og tilbake mellom organene i EU, for da blir vedtatt en endelig lovtekst. Og så, etter at EU vet at det er en endelig lovtekst, så begynner man å se på det på EUs hold, og hvordan vi skal implementere det i norsk rett. Og det er også en prosess som tar ganske lang tid, så bare for å se på forbrukekrivdirektivet, som vi nå venter en revisjon av ganske snart, så starter vel prosessen i EU i 2018-2019, og vi får kanskje da norsk regelverk som svarer til den prosessen ti år senere.

SPEAKER_01Og det blir også en del av finansavtalleloven, fordi i Norge har vi ikke nødvendigvis regulert de samme tingene. Man har ikke parallelle lovverk, så man opererer med kanskje ulike direktiver, og så har vi en finansavtallelov som vi må implementere de ulike direktivene i. De har et direktiv for brukerkredit, de har et direktiv for boliglånskredit, Og så de har på en måte gjennomført det på en sånn måte, og sannsynligvis fordi det er enkle da å ta på en måte en

UNKNOWN...

SPEAKER_01en sjanger av gangen og få gjennom politisk sett mens i Norge så har vi jo tenkt generelle regler vi har jo egne regler for boliglån i utgangspunktet og ikke for forbrukerit, vi har jo vi snakker jo om kredit, det er på en måte utgangspunktet i Norge Da sitter kanskje justisdepartementet da, Nils-Henrik med sånt problem hvor når de da, det har blitt en endring i ett direktiv som egentlig Norge hører til finansavtalleloven så vil de ikke sette i gang den lovprosessen fordi de ved at om ett år så kommer det en endring i et annet direktiv som også skal inn i finansavtalleloven, så da sitter du og venter for å liksom samle opp, og da blir det enda mer forsinkelse, eller?

SPEAKER_01Ja, det vil jo bli det, for det blir jo en form for samle hit, altså man må jo samle opp litt før man tar endringer, men det er vel også litt av poenget at den gamle 99-finansavtalleloven, han var jo ikke så utdatert når 2020-loven kom, så man skulle skulle tro, kanskje nettopp fordi man har underveis måttet innføre noen endringer, noen tilpassninger, noen direktiver, men det blir jo, det er som alt annet lovarbeid, det blir liksom, departementet må vente til de har nok da, til å sette i gang en lovprosess.

SPEAKER_01Men kan vi snakke litt om, fordi det vi skal snakke om er jo tolkningen. av det som faktisk står i loven. Og det er jo ikke alltid like enkelt, har jeg skjønt. Og på... Før vi gikk bare så snakket vi litt om det finnes mange ulike rettskilder som påvirker hvordan man til syvende og sist... Tolkeloven kan ikke bare... Nils-Henrik sier litt om det.

SPEAKER_01Hva er utviklingen i de ulike rettskildene? Man kan jo få et inntrykk av at Hvis man i EU for eksempel er mye mer forbrukervennlig enn vi har hatt som tradisjon i Norge, så gjør det at vi får noen endringer også i Norge. Jeg tror det er åpenbart at det har blåst og blåser forbrukervinn over EU. Den har blåst en stund.

SPEAKER_01Den har jo ligget til grunn for finansavtalen over. og har medført styrket forbrukevern. Så enkelt er det. Men det er ganske krevende å operasjonalisere der. Du må lese direktivene, åpenbart. Man må ha en oversikt over EU-domstolens praksis. Så må man jo se og vurdere om har norske myndigheter innført dette her på en særnorsk måte, eller er det helt likt, sånn som er kanskje kongstanken da, fra EU-lovgivningen, eller er det nasjonale særprekk?

SPEAKER_01Og de finner man jo. Og da blir det til syvende og sist finanskragenemnda og norske domstoler som da må fastlegge hvordan disse reglene skal fortas. Jeg ender opp med et lovverk som er så komplisert at det uansett må avklares tolkningen av det i rettsvesenet, eller en dyktig advokat må sette seg ned og skrive 900 sider med kommentarer for å forstå hvor man kan lese for å forstå hva som egentlig menes i lovverket. Jeg tror at jeg følte det var at det var et behov for å sette sammen det regelverket.

SPEAKER_01Jeg har jobbet med finanslåsaloven siden den kom, i femtio år som advokat. Og det er på en måte så komplekst kildebildet som vi skal operere med i Norge, og som vi skal på en måte farsle rettssituasjoner. Jeg tror markedet på en måte trengte at vi sammensilte regelverket, hvordan de ulike kildene, hvordan de peker, hvilken løsning angir de. Sånn at det er litt lettere å håndtere det i det daglige, og jeg tror at det er viktig for å få et effektivt regelverk som kan brukes effektivt i det daglige.

SPEAKER_01Så det er sikkert noen som kan være uenige i noe som jeg har ment, men det er i hvert fall, jeg mener vi har kommet et steg videre. Men de kildene var at, for du har måttet forholde deg til hva kommisjonen sier, direktivene sier, hva EFTA-domstolen tolker, hva finansklagenevnet tolker, hvilke sakviateretten og så videre, altså hvordan hvordan jobber du med alle de kildene? Ja, altså det er jo, man må starte et se, og det er naturlig å starte med loven, og forarbeide, norske forarbeider, og se hvordan det er gjort, og så blir det mer å se det mot fellesskapsrettene, om at har vi gjort det riktig, og kan på en måte EU-rettene kaste lys over hvordan vi skal forstå vårt regelverk.

SPEAKER_01Og så finnes det jo eksempler på at vi kanskje har oversatt bestemmelsene feil, så vi har fått en litt rar regel i Norge, og det kan jo skje det er mange bestemmelser og mye regelverk som skal gjennomføres, så det skal oversettes fra engelsk eller hva man har brukt og til norsk, og da kan man miste noen nyanser i

SPEAKER_00den

SPEAKER_01runden, og så kommer jo EU-domstolen med en del praksis som er nyttig også for oss men det er ikke alltid at det er veldig mye hjelp i det fordi det kan være sånn sære saker som kommer fra andre land, hvor vi ikke har tilsvarende problemer for eksempel. Men en del ting har absolutt overføringsverdi, og da kan vi innarbeide

SPEAKER_00det.

SPEAKER_01Hadde dette vært enklere om vi var medlemmer? Implementeringen hadde antagelig gått fortere da, men ville det vært like komplekst om vi var medlemmer? Det ville nok fremdeles være komplekst regelverk, men det ville på en måte vært enklere ved at vi mer direkte kunne lagt et høyere Nå er det sånn at vi

UNKNOWN...

SPEAKER_01vi er jo ikke bunne av EUs regelverk. Vi må jo gjennomføre det, det er på en måte den norske gjennomføringen som

SPEAKER_00gjelder.

SPEAKER_01Så vi får liksom en sånn to-dobberte regelverk, både i bakgrunnen, som er EUs regelverk, og så har vi norsk gjennomføring, og så må vi, ja hva, og så tenker man jo at vi skal være lik, men det er på en måte, det kan bli en sånn differanse mellom hva som er EU og hva som er norsk rett, og det er komplisert. – Ja, jeg synes jo det er et paradoks, at liksom den viktigste loven som skal fortelle forbrukerne hva slags rettigheter de har i møte med finansnæringen, er så komplisert at du må altså ha, du må være doktor jurist i finansavtalelov for i det hele tatt å skjønne hva som står der.

SPEAKER_01Jeg husker jo, Nils-Henrik, når den nyeste finansavtalen, loven kom, så sitter jo skarpskoder jurister rundt i alle våre store medlemsforetak og klødder seg litt i hodet over hva har de egentlig ment, hva er det egentlig de mener i lovverket så denne kommentarutgaven som kommer nå fra Harald, den sitter vel kanskje noen av, en del av de juridiske direktørene rundt omkring og gleder seg til å få hånda i, eller? Ja, det tror jeg absolutt, og det er som du sier, det er komplekst, det er vanskelig, dessverre så er ikke en lovkommentar nok, dette er noe man jobber med kontinuerlig, vi har jobbet masse med det, vi lager jo mønstreavtaler gjennom våre fagutvalg, dokumentutvalg og kontraktsutvalg, som brukes av alle bankene, eller kan brukes av alle bankene, hvor vi egentlig operasjonaliserer dette.

SPEAKER_01Vi har jobbet masse med det, både før e-kraftredelse, vi har jobbet masse med det etter e-kraftredelse, vi kommer til å lese kommentarutgaven, vi følger med på på praksis fra blant annet finanskongenemnet. Selv om vi har jobbet mye med det i over 8 år, vi kommer til å jobbe masse med det de neste 8 årene også. Det er litt sånn never ending story. Bare på banksiden er det 100 banker i Norge som er medlemmer i FinansNorge, og hvis hver av de skulle sette seg ned og tolke og lage standardavtaler basert på finansavtalleloven, så hadde det helt naturlig blitt noen variasjoner og ulikheter, og det hadde heller ikke vært bra, så derfor så gjør vi, heller du da, og juristen i FinansNorge en sånn felles jobb.

SPEAKER_01Skulle gjerne sagt at det var jeg som gjorde det, da hadde jeg vært stolt, men jeg mener det er et kjempepoeng, fordi det vi gjør, blant annet da, gjennom å utarbeide disse mønsteravtalene, er at vi gjør, vi sikrer et visst forbrukerevern, vi sikrer en god bunnplanke på hvordan sekundavtalene skal se ut, og da kan du gå til hvem som helst bank i Norge omtrent. Da vet du at du får lovlige gode vilkår.

SPEAKER_01Ja, og det er jo et veldig viktig poeng for konkurransen, fordi det hadde vært mye verre å skulle bytte bank hvis man måtte forstå finansavtallloven og lese gjennom kontrakten som var helt annerledes enn den du hadde i en annen bank, fordi at denne banken hadde forstått dette på en litt annen måte. Sånn sett så har vi jo i hvert fall, man har gjort et forsøk på at det skal være enklere å forholde seg til de ulike tilbyderne. Det er nok andre komplekse avtaler du trenger juristene til. Det er disse 15 000 sidene, Tom.

SPEAKER_01Jeg har lyst til å spørre Harald, i den jobbingen din med kommentarutgaven til finansavtalen, er det spesielle områder du føler at her er det veldig juridisk uklarhet rundt hva menes egentlig? hva er det som springer deg i øynene, her er det uklarheter? Ja, altså, vi ser vel visse områder og visse spørsmål som skaper tviste, og vi kan si at der det skapes tviste, det er vel et tegn på at regelverket er uklart, eller det er vanskelig å praktisere.

SPEAKER_01Så det er klart at vi har ganske mye saker som går, altså svindler det selvfølgelig et veldig stort problem, og hvem som skal bære han ansvaret for ulike former for svindel som en kunde blir utsatt for. Liksom grenseoppgangen mellom hvor stort ansvar, eller hvor dum og hvor uansvarlig var du selv i å gi fra deg bank i det, og hvor skal det ansvaret legges? Ja, jeg tror kjernen nå er vel hvorvidt banken eller foretaket har en plikt til å passe på kunden og avdekke indikasjoner på at her er det svindel å gripe inn mot deg.

SPEAKER_01Det er vel... det er vel et ganske stort tvistetema, i form av at det er mange saker på det. Og der står jo næringsrepresentantene og forbrukerepresentantene mot hverandre i finansklaringene om

SPEAKER_00det,

SPEAKER_01hvor næringen står på at vi er pliktig å gjennomføre, og når det er lagt inn en betalingsinstruksjon skal vi gjøre det, mens forbrukerepresentantene og forbrukersiden vil at bankene og foretakene skal kontrollere mer og følge mer på hva som skjer, og og sørge for at kunden ikke overfører til en svindler. Men det der er interessant det du sier der, fordi nå beveger vi oss inn i en verden hvor jeg som bankkunde

UNKNOWN...

SPEAKER_01ikke lenger bestemmer over hvor pengene mine skal gå. Det er som å si, det er mine penger som står i den banken, ikke bankens penger, og når jeg sier til banken at jeg vil at dere skal flytte de fra A til Å, eller B, eller C, eller hva det måtte være, så skal banken gjennomføre den transaksjonen. Men så har jo da den bevegelsen vært at banken i større grad skal være det politiet som faktisk vet hvem alle svindlerne i denne verden er. og stoppe det som jurist går man for langt eller synes du dette er helt greit det er vanskelig å si fordi åpenbart er regelverket sånn at det skal gjennomføres når det er lagt inn en transaksjon så er utgangspunktet at den skal gjennomføres og banken skal ikke stanse den fordi den mistenker et eller annet knyttet til den transaksjonen og der går det på at betalingstransaksjonene skal gå rast gjennom, og det skal være effektivt, og vi skal få samfunnet til å fungere.

SPEAKER_01Det er klart at hvis vi skal betale for noe, og den betalingstransaksjonen ikke går gjennom fordi banken har stanset den, så skaper det et problem. Så det er på en måte utgangspunktet, og så er jo da spørsmålet reist, skal banken følge meg, pliktet den å følge meg, og likevel gripe inn, og hva skal til for at man skal gripe inn. Men mitt inntrykk er jo at, unnskyld at jeg blir jeg merker at dette her synes jeg er, det er en utrolig interessant diskusjon, og så har jeg, jeg merker også at jeg har hørt om tilfeller der banken har sagt at vi, her får du et rødt flagg, disse pengene bør du ikke overføre, vi har sterke indikasjoner på at dette er svindel.

SPEAKER_01Og kunden likevel insisterer på, og det har jo vært veldig mye sånne investerings caser, ikke sant, hvor du egentlig, altså du investerer egentlig bare i luft, og noen stikker av gårde med pengene dine. Men spørsmålet er jo hva skal da banken gjøre utover å si fra at dette her, dette må du ikke gjøre. Hvor langt skal man reise hjem til folk og ta fra dem nettopp? Hvordan skal vi håndtere det? Det er komplekst, det er kjempeanskelig.

SPEAKER_01Og så tror jeg høyesterett, altså den saken som Harald nevner, den skal jo opp i høyesterett i begynnelsen av desember. Så da får vi jo få noe svar på det. Ja, for det er et sånt tilfelle. Det er et tilfelle, ikke sant? Det er en kunde som har autorisert betalingen, og så har dette blitt på en eller annen måte oppdaget i bankens systemer, og så har banken da stilt spørsmål til kunden, og så tror jeg man kan si at det er på det ene at banken har ikke fått den fulle og sanne versjonen tilbake fra kunden, men det gjør i hvert fall at banken da tenker ok, dette er, som du sier, Trump, dette er kundens penger.

SPEAKER_01Han må få gjøre det er. Det er en bevisst valg fra forbrukeren. Ja, og derfor låt pengene gå. Og så blir det jo avdekket at dette her var tap for kunden, og ganske stort tap. Jeg husker ikke om det var 2 eller 2,7 millioner, men det var mye penger. Og det er jo da dette her skal ta stilling til. Hvor mye skal banken faktisk være forpliktet til å gjøre? Hvor langt går omsorg som blir den juridiske tegelsen for det.

SPEAKER_01Og dette er krevende, fordi det er litt sånn i... i finansavtalllovens bestemmelser, eller i direktivene som finansavtallloven bygger på, så er det på den ene siden at betalinger skal gå nesten på sekundene, det skal gå kjempe, kjempefort, og så kommer det omstørringsplikten, eller banken må undersøke, og dette er jo ting som er i motstrid til hverandre. Det er masse dilemmaer her. Jeg som forbruker vil jo ikke at banken skal drive og kontrollere hva jeg bruker pengene mine på, men hvis jeg gjør noe dumt, så vil jeg gjerne at banken skal ta regn og si at, vet du hva, jeg visste ikke hva jeg gjorde, så dette får dere fikse opp i.

SPEAKER_01Her burde dere ha stoppet meg. Og så er det noe allmennpreventivt her også. Hvis det på en måte ikke har noen konsekvenser å gjøre dumme ting, du alltid blir redda, så blir jo forsvarsmekanismen vår mye dårligere også. Men nå går vi veldig langt inn i diskusjonen om dette ene temaet. Harald, vi avbryter her. Du var på vei for å snakke om litt andre, eller de temaene i loven som du opplever som der det er et størst diskusjon, eller minst forståelse.

SPEAKER_01Har du andre eksempler som du tenker er naturlige å trekke opp? Det er jo det mange reglene som det blir tvist om, og som er vanskelig å håndtere. Det her med tilgang til betalingssystemet for enkelte kunder, det er noe som skaper mye tvist. Kan man nekte en kundetilgang til konto, og i hvilke tilfeller og sånt. Og det grenser jo også over til det med hvitvasking og AML-kontroll, ikke sant? Kan man si opp et kundeforhold, for de kunne ikke komme med tilstrekkelig dokumentasjon, eller ikke redegjøre tilstrekkelig for transaksjoner, eller for hvor pengene kommer fra.

SPEAKER_01Så det er jo selvfølgelig en tematikk. Og så er det selvfølgelig generelle misbruk av betalingsmiddel, misbruk av av bank i det. Det er det en god del saker på, og ja, så ellers er det jo mange tema som blir berørt, men det er da vi ser sånn, hvis vi tenker hvor det er mye tvist da, og vi ser hvor mye saker på finanskringene, så er det nok der. Og så er det selvfølgelig litt sånn i oppseling nå, det her med rentevilkår, som har vært et stort tema i 2026 og 25 også vel, basert på de sakene fra i som også er slått inn i norsk system.

SPEAKER_01Ja, og det er forståelsen som vi snakket om i sted. Avtalen mellom kunde og bank regulerer hvordan banken kan endre renten underveis i et lån. Og det begynte på Island, hvor man mente at avtalen her ikke var forståelig nok for kundene, og så kom vel EFTA domstolen til at det ga de kundene medhold i, og så har dette blitt en stor sak i Norge.

SPEAKER_01Og så er jo avtalen i Norge litt annerledes enn det var på Island, men hvordan tenker du om den saken? Nei, jeg tror at vi må nok bare avvente og se hva som kommer fra høyeste rett. Jeg tipper at de sakerne, det er jo mange saker som er reist rundt det, det ble vært for finanskringene da, der fikk forbrukere i hvert fall i de saker som ble prøvd, flertallets medhold. Men det vil nok, tenker jeg da, gå her til høyeste rett, og jeg tror avveiningen vil nok ligge på det eneste EU-regelverk som stiller strenge krav til rimelige avtaler for forbrukere.

SPEAKER_01Samtidig har vi hatt en lang tradisjon i Norge for å ha den rentereguleringsmekanismen som vi har

SPEAKER_00hatt,

SPEAKER_01og det har vært forutsatt både i avtaler mellom forbrukemyndighetene og næringen, og begge loverevisjonene egentlig. selv om det ikke står i loven at det er sånn man skal endre rentes, er det lagt til grunn at det er sånn det skjer. Det tror jeg er relativt klart. Så jeg tror det blir bare spennende, og jeg tror ikke jeg skal forskutere resultatet der, men det blir en avveining som jeg tror høyester at vi må gi noen klare signaler på.

SPEAKER_01På hvordan skal den norske tradisjonen som vi har hatt så lenge, og som har fungert uten at det har vært stor innsikelse på det, hvordan skal det vurderes opp imot EUs regelverk for urimelige avtaler. Du, jeg tenker Tom, helt avslutningsvis, vi har flere ganger vært innom finansklagenemnda her. Nils-Henrik, du kjenner finansklagenemnda godt. Kan ikke du opplyse lytterne våre om hva er finansklagenemnda, og hvordan fungerer det?

SPEAKER_01For det hadde vært nyttig å få folk å ha med seg. Ja, for det at alle som ikke har lest kommentarutgaven til Harald, de havner jo der. Ja, jeg kan jo bare, for øvelsens del, og åpenheten, så kan jeg opplyse at jeg er jo tross alt styreleder i Finansklagenemda. Men jeg er jo noe så, kanskje så sjelden som en vaskekte Finansklagenemda-fan. Jeg tror ikke det finnes mange av oss, men det burde vært flere. Men Finansklagenemda er jo da det utenretslige tvistløsningsmekanismen som for så vidt Norge er pålagt å ha gjennom ADR-direktivet og sånn, men det er jo da et tvistløsningstilbud innen finans, gratis for forbrukere, hvor du da kan klage inn banken din, forsikringsselskapet ditt, og så sitter det et høyst kompetent sekretariat og et høyst kompetent nemder for å ta skilling til det.

SPEAKER_01Og på finansavtale-lov-området, det vil jo være førsteinstang for veldig mange av disse klagesakene. Og jeg, i et sånt retts... trinnsystem, så er jo finanskjøringen under tingretten, men jeg tror liksom basert på at de er på mange måter, i hvert fall til mitt stålsted, en særdomstol, de kan veldig mye innenfor dette området her. Men det er et gratis tilbud til alle forbrukere på finansområdet, de kan klage inn følelse av dårlig behandling, og så kan de klage til finansklagenemnda, som da består av representanter fra finansnæringen og forbrukerrådet?

SPEAKER_01Det er jo parts sammensatt. Så det er en nøytral leder, typisk en professor eller en tidligere høyestredsdommer, og så er det partsrepresentanter fra inn på bankområdet, så er det fra bank og fra forbrukerrådet. Hvis kunden vinner frem i Nemda, så er det opp til sånn at hvis da banken ikke aksepterer Nemdas utdannelse, ja da må banken dekke saksomkostningene for tingretsbehandlinger hvis kunden bringer det videre der. Så dette mener jeg forbruker beskyttelse og forbruker rettigheter i praksis.

SPEAKER_01Og det holder masse saker borte fra det ordinære rettsvesenet, ikke sant? Absolutt, absolutt. Er du fan av finansklagen dem da? Absolutt, ja. Så jeg er også fan av finansklagen dem da. Jeg tror at det har gjort, ikke sant, den har tatt veldig mange små tvister som ikke ville vært økonomisk forsvarlig å ta for domstolen. Og så, som for en del så er det jo mye nyttig praksis fra finanskvaliteten, altså man får testet veldig mange ulike problemstillinger, som er at vi får på en måte avklart rettssituasjonen på en god måte, så kan man si at det er ikke høyeste rettspraksis, for det er på en måte ikke den trinnhøyden og det er ikke den tyngden da, men praktisk sett veldig viktig for oss praktikere.

SPEAKER_01To fans faktisk? Ja, det er jo fantastisk. Vi nesten henger meg på fanklubben til Finansklagene med deg, så det er et stort flertall for Finansklagene med deg i studio i dag. Ja, jeg kan bli inn på det. Men vi må boke den, er den på markedet, Harald? Ikke riktig ennå, den er i trykkeriet, tror jeg. Men den rekker julesalget, så da vet vi hva Nils-Henrik- skal få av gode arbeidskolleger til jul.

SPEAKER_01Absolutt, den her bør ligge under juletreet til veldig mange. Nei, men det tar tid å få det gjennom i forlaget av trykkeriet, men vi håper at den er ute i løpet av november. Ja, men så bra. Tusen takk, Harald. Det var interessant. Dette var et crashkurs i finansavtaleloven, og litt om finansklagene med deg. Håper det var interessant for dere lyttere, og så vil man dypdykke i det, så er det bare å vente på boka til Harald Setebo. Absolutt, vi tenker at det finnes en god del i næringen som i hvert fall kommer til å ha den lignende på bordet sitt, det er vi ganske sikre på.

SPEAKER_01Takk oss til Nils Henrik, og så takker vi vår eminente produsent Tormod Brekkeøye, som gjør en kjempejobb med å skaffe god lyd. La oss ned, like oss, ta gjerne kontakt hvis dere har temas dere tenker kunne være interessant, og gjester som kunne være interessant i Finanslunch, og så sier vi som vi vanligvis gjør, vi høres! Vi høres!

UNKNOWNTeksting av Nicolai Winther

Open the transcript file

Hosts and Guests

Nobody is credited on this episode yet.

Credit the people on this episode

Be the first to rate this episode

More episodes

All episodes
  1. Står den norske sparebankmodellen i fare?

    Nov 20, 202633 minAudio

    Hva skjer med norske sparebanker dersom dagens egenkapitalbevis blir endret? Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparbanken Norge, mener konsekvensene kan bli store. I denne episoden forklarer han hvorfor...

    Credit the people on this episode

  2. Offentlig + Privat = Milliardsparing

    Nov 13, 202634 minAudio

    Ti år med DSOP har gjort alt fra boliglån og boligkjøp til uføreoppgjør og politiets etterforskning både enklere og raskere. Eivind Gjemdal, adm. direktør i BITS, forteller hvordan samarbeid mellom finansnæringen og...

    Credit the people on this episode

  3. Hvor ble det av troen på Norge?

    Nov 6, 202632 minAudio

    Har vi blitt for flinke til å snakke om alt som går galt i Norge? Glenn Haglund, adm. direktør i Marker & Eidsberg Sparebank, mener det er på tide å løfte blikket. Fra Østfold ser han et næringsliv i omstilling, nye...

    Credit the people on this episode

  4. Hvordan kan bærekraft bli lønnsomt?

    Oct 23, 202631 minAudio

    Hva om god butikk handler om å selge færre nye produkter? Flokk produserer møbler i Norge og selger dem over hele verden. Samtidig har selskapet gjort lang levetid, reparasjon og ombruk til en del av...

    Credit the people on this episode

  5. KI i finans: Hvem lykkes og hvorfor?

    Oct 16, 202630 minAudio

    Alle snakker om KI, men hvordan skaper man verdi med teknologien? I denne episoden snakker vi med Simen Aasen Engebretsen fra Itera om hvordan finansnæringen tar i bruk KI, hvorfor noen fortsatt sitter fast i...

    Credit the people on this episode