Skip to content
PodSubs
ShowsPeopleGuestsJobsNewsEvents
More
BlogPodCred
Menu
ShowsPeopleGuestsJobsNewsEventsBlogPodCredNetworksSign in
Join nowSign in
  • Shows
  • People
  • Jobs
  • News
  • More
    • Guests
    • Events
    • Blog
    • PodCred
    • Networks
    Join nowSign in

Finanslunsj

Finanslunsj artwork

Står den norske sparebankmodellen i fare?

Nov 20, 202633 minAudio
ShareXLinkedInFacebookWhatsAppEmail

Hva skjer med norske sparebanker dersom dagens egenkapitalbevis blir endret? Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparbanken Norge, mener konsekvensene kan bli store. I denne episoden forklarer han hvorfor egenkapitalbeviset er så viktig for sparebankene, hvordan modellen bidrar til lokalt eierskap og oppkjøpsvern, og hvorfor forslagene fra Sparebankutvalget kan føre til langt større endringer i sektoren enn mange er klar over. Sammen med Jan Erik Fåne og Tom Staavi diskuterer han hva som står på spill, hvorfor saken fortsatt ikke er avklart og hvordan norsk sparebanksektor kan se ut dersom modellen endres.

Audio and video play straight from the show's own hosting. PodSubs stores and serves no media.

Transcript

From the show. Tap a time to play from there.

UNKNOWNTeksting av Nicolai Winther

SPEAKER_02Velkommen til ny utgave av Finanslunch med Fåne og Stovi, og Tom, i dag har jeg glede av meg, for jeg har nå, vi har holdt på noen år med denne podcasten, og endelig har jeg fått med meg en navnebror i studio, det er ikke så mange av disse Jan-Erikene. Det er en fantastisk gjest i dag, Jan-Erik, som heter Jan-Erik, så vi må kalle deg Fåne da. Vi får gjøre det. Bare på fornavn med gjesten, men dette er jo en ganske mangeslungen mann i norsk finansnæring, ikke bare i finansnæringen, men også styrleder i NRK. Ja, det er borti mye forskjellig.

SPEAKER_02Vi hadde Erik Kjerpeseth. Velkommen til oss. Tusen takk,

SPEAKER_01og tusen takk for invitasjonen.

SPEAKER_02Ja, men vi må nevne at han er også administrerende direktør i Sparemarken Norge. Og det er derfor han er. Og det vi har lyst til å snakke med deg om, Jan-Erik, er et forslag som har ligget og godgjort seg nå i Finansdepartementet i et par år, uten at de har klart å bestemme seg, og det handler om egenkapitalbeviset og dets fremtid i Norge. Og før vi dykker ned i det, så må vi forklare litt om hva er egenkapitalbevis, og det har noe med at det finnes litt ulike eieformer for banker i Norge.

SPEAKER_02dra kortversjonen av det. Det

SPEAKER_01kan jeg, og i Norske Sparbanker i dag så har vi jo gjerne de som har den modellen som var fra starten av, nemlig 100% grunnfondskapital, eller 100% enkapital som er opptjent av kundene gjennom x antall år. Og så har vi de bankene som etter bankkrisen begynte å hente litt tilleggskapital, altså fra enkapitalviseierne gjennom grunnfondsbeviset som det hette den gangen, og i dag enkapitalvise, som har en sånn to-eier-modell, kan vi si, veldig enkelt forklart, der du har en andel av enkapitalen som er opptent enkapital for vår del da, i over 200 år, samtidig fra 1823.

SPEAKER_01Det er liksom samfunnets andel av eierskapet i banken. Ja, kunder og samfunn, det er kunder som har opptent den enkapitalen gjennom over 200 år da, og så har du innskutt enkapital fra eiere, eller enkapitalvis eiere, som primært har skjedd sånn som i vår bank, første emisjonen mot enkapitalvis var i 1995, og den gangen så var det faktisk ikke sånn at sparmanken mest trengte pengene, men den ville ha instrumentet tilgjengelig hvis den skulle trenge det en senere gang. Så da hentet den bare 250 millioner kroner i 1995, og så har vi hatt emisjoner senere, som gjør at vi i dag har en eierbrøk for vår del da, på cirka 40% som av eiendkapitalen eier eiendkapitalvis eierne, og cirka 60% eier av på en måte region eller samfunnet, om du vil, som er selgeiendkapital oppkjent gjennom veldig mange år.

SPEAKER_02Og dette har blitt en ganske populær modell i sparebankene. Det er veldig mange spar som da har hentet inn mer kapital gjennom å utstede disse egenkapitalbevisene.

SPEAKER_01Yes, vi har stadig færre 100%-grunnfondsbanker. De aller fleste bankene i dag er egenkapitalbevis-banker som har en todelt eiermodell, selger en egenkapital som skal ha sin del av overskuddet hvert år, og så har du egenkapitalbevis-eierne som skal ha sin andel av overskuddet hvert år i tråd med den eierbrøken som er mellom disse to eierklassene.

SPEAKER_02Men det er jo viktig med styringen nå, for hvis du har en heleid bank, altså hvis du bare har samfunnskapital, så er jo styringen av banken egentlig et styre som går ut fra kunder og en annen viktig lokal dammennemann som er, jo, men det er i samme samtid det er det som styrer deg. Mens i kombinasjonen så har du både grunnfonds, altså samfunnskapitalen og enkapitalbeviset er det som er inne på å styre sjappa, ikke

SPEAKER_01sant? Ja, og kjernen i disse modellene er jo egentlig og grunnen til at vi har 70 sparbanker i Norge i dag er jo at sparbanken ikke kan bli kjøpt opp utifra styringsmodellen som vi er inne på. Og en 100% grunnfondsbank kan ha gjerne kunder, samfunnsrepresentanter og ansatte i sin generalforsamling altså ingen eier som kan bestemme noe fordi at det er 100% selveiene kapital eller grunnfond.

SPEAKER_02Så i prinsippet så kan en eller annen komme og legge penger på bord og kjøpe alle egenkapitalbevisene i sparbanken i Norge, men de vil fortsatt kun eier 40 prosent, for de siste 60 prosentene kan de

SPEAKER_01aldri få tak i, ikke sant? Nei, hvis vi tar de grunnfondsbankene, der er generalforsamlingen består av kunder, ansatte og samfunnsrepresentanter. Der er enkapitalvis eierne ikke inne. Og så har vi enkapitalvis eier bankene, der du har fortsatt kunder, samfunn og ansatte i generalforsamlingen, og så har du enkapitalvis eierne, og der kan du ved tekstfeste at de kan ha maks 40 prosent av stemningen. Så oppkjøpsvernet i en enkapforvisbank er egentlig i modellen som er maks 40 prosent innflytelse i generalforsamlingen.

SPEAKER_01Og det betyr at hvis det kom et, hvis jeg skulle ønske å kjøpe en annen sparebank, så er ikke det primært enkapforviseierne som bestemmer det, det er de andre 60 prosentene som er kunder, samfunn og ansatte som har det viktigste ordet med i laget. Og derfor, og dette er jo kjernen, det er derfor vi har 70 sparebanker i Norge. Jeg tror et viktig premiss fra min side i det vi skal snakke om i dag, og det tror jeg er sant, er at hvis Sparbank i Norge kunne vært kjøpt opp i morgen, så hadde vi vært kjøpt opp i morgen. Hvis Rogaland Sparbank kunne vært kjøpt opp i morgen, så hadde de vært kjøpt opp i morgen.

SPEAKER_01Så enkelt og så vanskelig er det som gjør at vi har et mangfoldig norsk bankvesen i dag, er egentlig veldig sterkt knyttet til sammensetningen i generalforsamlingen i enkapitalvis bankene.

SPEAKER_02Da må vi ta med den tredje modellen, og det er jo en bank som da kun har i og de nære aksjer. Det er jo det tredje alternativet, og da er det fritt kjøp og salg av de aksjene i markedet, og ingen grunnformsbevisseier eller andre som sitter på en maktposisjon som kan stoppe det.

SPEAKER_01Så har vi et par aksjesparebanker i Norge, det er jo unntakene, og der er det bare 100% aksjonære i generalforsamlingen, og der er du avhengig av at du har en stiftelse over tid som kan blokkere oppkjøp, altså kapitalet totalmarkedet vil jo gjerne ha et oppkjøpspremie på et papir, og hvis du kan få 30% på toppen av børskurs fordi det kom et oppkjøpsbud på en bank, så vil du gjerne det, men har du en sterk munkstiftelse, så står du an av det, og da vil det være et form for oppkjøpsvern.

SPEAKER_02Hva vil fordelene ved den modellen være? Altså de som da har valgt å gå den veien, hva vil de si at er fordelen med den type eier?

SPEAKER_01Da må du nesten spørre

SPEAKER_02de om

SPEAKER_01det. Jeg tror jo for min del da, som sparebankmann, jeg har jobbet i sparebanksektoren hele mitt begynte som 23-åring i Sparbankens Rønnefjordene. Jeg tror jo at du må ha, jeg tror jo det sterkeste oppkjøpsvernet ligger i modellen og generalforsamlingssammensetningen, og tror at skal vi bygge en sterk bank, Nordnasjonalsparbank, så er det ganske viktig å ha et oppkjøpsvern i generalforsamlingen. Sparbank 1 Sør-Norge har klart seg lenge, men det har ikke vært noen finanskrise kanskje etter de skiftet modell, og så hadde vi Sparbank i Nord, som var 115 norske sparbanker, de omdannet seg i 2002, og i 2003 så ble det en del av DNB.

SPEAKER_01Så dette kan gå fort, det kan gå sent. Det som jeg tror er sant, og som ligger jo litt bak posisjonen vår, og kanskje også Sparbankforeningens posisjon, er jo at alle andre plasser i Europa der den har gjort tilsvarende endringer, så det Sparbankutvalget foreslår, så har Sparbanksektoren forsvunnet, sånn som i Spania, Italia, Storbritannia. Så hvis du ikke har en form for oppkjøpsvenn, så blir det en annen sektor, og så så blir det jo å prøve å få tak i aksjer og se om du kan få tvinge gjennom fusjoner.

SPEAKER_01Det er en annen sektor enn det vi

SPEAKER_02er i. I den omdanningen til aksjesparebank vil samfunnskapitalen bli en stiftelse som eier et visst andel av aksjene i den nye aksjesparebanken. Der er det mulig å ha noe veteksfeste at det aldri skal under negativ kontroll, for eksempel 34 prosent eller hva det måtte være. Men vi kan snakke om konsekvensene etterpå, men bare sånn at vi har det i bakhodet, at det er en modell. Men så må vi inn på, hva er det dette sparebankutvalget har problematisert, og hva er det vi egentlig sitter og lurer på?

SPEAKER_02For dette er en diskusjon knyttet til et direktiv i EU som bestemmer hvor mye kapital bankene skal ha, og hvordan den kapitalen skal se ut, og hvilken tapsrekkefølge, og det er en ganske kompleks verktøy. uten å forsøke å bevege seg inn i.

SPEAKER_01Ja. Jeg tror jo at akkurat forløpene for dette sparmankutvalget er litt selv forklart. Altså, jeg tror vi, det går jo også et brev fra Norge der den ber om bekreftelse på at det norske enkapitalviset rommet er jo rett, og så svarer jo det europeiske myndighetene at det må jo kanskje Norge finne ut. Og så er vi i gang. Så nå hadde jo Ole Erik og Kari og Therese, altså NHO, Finans Norge og Sparmankforeningen et veldig godt innlegg denne uken i Finansavisen, som slår fast at etter tre år med søvnfaring og rettskilder og andre ting, så er det ingenting som tilsier at norsk enkapitalvis ikke skulle være i tråd med kapitalkraftsforordningen som er essensen av det.

SPEAKER_01Så jeg tror det er et premissemovene som legger til grunn. Der er det veldig gode krefter som har endevendt dette og vurdert det, og hevde at vi må i hvert fall ikke gjøre endringer før vi har en rettslig avklaring på at vi må gjøre endringer, for at vi har så stor innflytelse for sekt Så jeg tror det er et viktig premiss her. Og det er også min holdning at før vi gjør så store endringer på en sektor som har tjent Norge så godt, og som har vært med å bygge nasjonen langt på vei, så må vi være helt sikre på at vi må gjøre endringer. Og der er jeg veldig enig med FinansNorge i at da må vi ha en rettslig avklaring i så tilfelle.

SPEAKER_01Og jeg tror at den kommer aldri på å holde på seg i negativ retning, fordi at dette står seg. Og vi har jo også hatt en som heter Andrea Resti, som jobber med Bocconi-universitetet, og som har vært leder for EBA Stakeholder Group som har slått fast at dette er helt i tråd med EU-rett og kapitalkraftsforordningen. Så det er vi ganske trygge på. Og da er det spørsmålet om skal du gjøre store endringer når ikke du må? Etter en periode der norske myndigheter tror jeg har utviklet noe som er ganske unikt i europeiske sammenhenger.

SPEAKER_01Et enkapitalvis der eier og holder på å selge en eikapital lever side om side i en balansert måte del, der er det nok en fordel av ulemper for begge eierklasser. Det tror jeg er premisset her, og der mener jeg at hvis vi endrer på det, så vil det skje det samme i Norge som har skjedd i utlandet når det gjelder sparingssektoren. Ja, for det er

SPEAKER_02jo ikke EU som har tatt initiativ til å problematisere dette her, det er Finansdepartementet som har kommet opp med, eller Tilsynet som har kommet opp med at liksom, be om tillatelse til noe man egentlig ikke trenger å be om tillatelse til, og så blir man sitt

SPEAKER_01å vente. Ja, så dette er selskapt, og derfor mener jeg at norske myndigheter må også legge ballen død, og så får vi se om det er noen som kommer frem med noen restkilder da, så skulle det vise seg at dette ikke var i tråd med EU-rett, men det har vi i hvert fall ikke sett etter to år. Så du sa innledningsvis at denne saken har lagt i to år og modnet. Enkelte ting blir bedre av å ligge modne, det har det ikke blitt. Men dette er ikke din.

UNKNOWNDette er ikke din.

SPEAKER_02Jo, men det man har problematisert, det er hvis banken går med tap, hvem er det som skal ta tappet? Det er noe med tapsrekke for de ulike aktibalklassene som er kapitalen som står bak banken. Og hvis jeg har skjønt at det er riktig, så er det nå i en bank som både har enkapitalbevis og samfunnsseid grunnfond, så er det nå grunnfondene som tar

UNKNOWN...

SPEAKER_02tape først og enkapitalbeviset etterpå?

SPEAKER_01Er det sånn? Jeg kan komme inn på det da. Selv om vi er både 100% grunnfondsbanker og vi har enkapitalbeviset banker, så er dette også superviktig for de som er 100% grunnfondsbanker. For det betyr at det er veldig lett tilgjengelig kapital, hvis de skulle trenge kapital en gang, eller ønske å vokse eller etablere seg i et nytt makt. Da kan de hente enkapital. Og det er et mye mindre steg enn å konvertere til en aksjebank for å hente. Da endrer du styringsmodell og mye av bankverdiene er på en måte i hvert fall mye vanskeligere å få sikt på.

SPEAKER_01Så dette er viktig både for grunnfallsbanker og de som har enkapitalvis allerede i dag. Og så er det viktig å forstå at dette er et finmasket system, der det er noen fordeler for investorene og noen ulemper som gjør at investorene aksepterer å prise enkapitalvis. Det er langt på vei med på like linje med aksjer. Vi har ingen prisingsulemp i dag kontra aksjebanker. Hvis du ser på prisingen av Sparbank Norge, så er den god og investorene opplever at dette er rimelig balansert. Og da kan vi inn på det du er inne på, at fordelene for investorene i en kapitalvise er gjerne prioritetsrekkefølgen.

SPEAKER_01Det betyr at hvis banken går med tap, så tar grunnfondet litt større andel av tapet enn eierposisjonen skulle tilseie. Det som er ulempende for investorene, det er at i dag så betaler vi formueskatt for grunnfondet, altså den selgeien i kapitalen som ligger i banken, det må vi betale formueskatt på. Det gjør du ikke i en aksjebank, da går det ned. Dette er grunnfondet over til en skattefri stiftelse. Den andre, og den skatten betaler av begge eierklassene, så det er jo en ulempe for investorene våre også, at de må være med å betale for oss, er det 90 millioner i formudskatt i året, på grunnfondet, for eksempel.

SPEAKER_01Som blir lagt på enkapitalbeviserne? Nei, det blir trekt fra, altså det blir en økt skatt som trekkes fra før vi fordeler resultatet til skatt, så den fordeles egentlig i tråd med eierbrøkene. Ja, men de betaler den faktisk? Ja, de betaler hos oss 41% av den formudskatten, og så betaler samfunnskapitalen 59%. Så det er en ulempe. Den andre tingen er at investorene ikke liker en maks 40 prosent innflytelse. Det betyr at det er vanskelig å få til et oppkjøpspremie på et egenkapitalbevis, fordi at de vet at det er...

SPEAKER_02Du har ikke den samme innflytelsen som egenkapitalbevis eier, som du har som ordinær aksjonær. Så

SPEAKER_01prioritetsrekkefølgen er fordelen for investorene, og så er ulempen formudskatt og lavere innflytelse.

SPEAKER_02Og det mener du er balansert? Det er balansert, og det flyr i dag. Ja. Ja, disse e-kampanallbevisene er jo populære.

SPEAKER_01Superpopulære, og vi har like stor eierandel av utlending av siste sjekket som aksjesparebanken Sør-Norge, for eksempel. Så det er ingen ulemper her. Det er ikke komplisert heller. Du kan ha

SPEAKER_02det på aksjesparekontoen din nå, tror jeg. Så du har fått det inn der. Og du merker heller ikke noe forskjellig når du utstøder OMF-er, for eksempel, på innlånssida. Det er som ingen bryr seg om eierformen.

SPEAKER_00Nei,

SPEAKER_01denne eierformen er veldig godt etablert, den er forstått, og den er balansert. Og det som skjer her, hvis du tar de tre tingene, og så er det en ting til som investorene kanskje ikke liker med egenkapitalvis, så er det egentlig tre ulemper og en fordel. Og den siste er at det er en minoritetsbeskyttelse ved emisjoner for grunnfondskapitalen. Det betyr at grunnfondskapitalen blir ikke vannet ut til emisjonskurs, men har en beskyttelse ved emisjoner. Vi har to eier i dag, og den ene kan aldri delta ved emisjonskapital, krisjoner, altså når vi trenger penger.

SPEAKER_01Og det gjør at den har en beskyttelse. Så det er tre ulemper og en fordel egentlig. Og det som foreslår seg er at ta vekk den ene fordelen, så står du bare igjen med tre ulemper. Og for en sparbank som oss, som har en markedsverdi på kanskje 5-80 milliarder kroner på 100% basis, så kanskje vi står med et enkapitalvis med bare ulemper, men ingen fordeler. Det går ikke. Så derfor er dette frivillig tvang og ikke på en måte balansert. Og derfor så vil konsekvensen være hvis dette blir implementert, at de største sparbankene får sine først, og da blir det også et stort problem for de mindre sparbankene, for det å stå igjen med et enkapitalvis uten noen fordeler, bare ulemper, og som de største bankene har rømt fra, betyr jo også mindre dekning, mindre interesse, så det kommer ikke til å fly for de mindre bankene.

SPEAKER_01Så da blir vi aksjesparebanker, det blir frivillig tvang her, og et tilleggsmoment som er ganske komplisert, som er ekstremt viktig, kanskje det aller viktigste, er at sparbankutvalget foreslår å fjerne den beskyttelsen for grunnfondet med emisjoner som gjør at utvandringen vil være enorm for grunnfondet hvis du skal hente penger. Så etter mitt skjønn så er enkapitalviset med dette forslaget dødt for investorene men det er steindødt for grunnfondet for du kan ikke ta den risikoen at grunnfondet blir vannet ut på emisjonskurs og jeg har vært med i så mange emisjoner at jeg vet at hvis investorene ser at oi, her kan vi tilrane oss mye av grunnfondet hvis vi presser ned emisjonskursen så kommer lederen i Norsk Bank og Sparbanket til å bli utsatt for et enormt når de skal hente penger for å sikre seg at grunnfondet sitter med minst mulig eier en del etter

SPEAKER_02emisjonen. Men er det bare en eller annen sånn juridisk vurdering av dette her som er motivet for at man måtte ha satt i gang hele denne diskusjonen, for jeg går ut og sparebankmodellen står jo veldig stert politisk også i Norge, altså jeg ser jo ikke for meg at det er noen politiske krefter, verken mellom Rødt eller FRP eller Senterpartiet eller Arbeiderpartiet som egentlig har en som ikke har noe annet motiv enn å opprettholde den norske sparebankmodellen.

SPEAKER_01Nei, og det er jo paradekset i denne saken, sant, og det er det som er så skuffende i krytt og trær når regjeringen at de kjører klart å legge dette bort, for du har helt rett, sparmannssektoren har en enormt positiv politisk gudvill. Dette startet med denne EU-problemstillingen som var selskapt, og så satt det ned et utvalg, og så begynte dette å spore av, vil jeg si, og så ender vi opp med et utvalg her som mest sannsynlig egentlig burde vært lagt bort, men fortsatt så er den ikke 100% sikker på denne EU-problemstillingen, men Men som sparebankforeningen da sier, så må vi bare få myndigheten til å si at dette holder vann, og så får andre på en måte fremprodusere.

SPEAKER_01Dette

SPEAKER_02sparebankutvalget har jo en del andre forslag også, og de skal vi ikke gå inn på her og nå, men finansdepartementet kunne sagt at vet du hva, vi legger bort denne problemstillingen, vi vurderer det ikke, og vi kommer til å si til EU at vi mener at enkapitalbeviset står seg, og vi kommer ikke til å gjøre noe initiativ på det. Da har man fått den avklaringen, og bankene har jo selv sagt at den risikoen er vi villige til å ta. Som

SPEAKER_01den største norske sparebanken er vi villige til å ta den risikoen. Sannheten er jo at vi har stått i den usikkerheten veldig lenge, sånn at den risikoen som eventuelt ville komme av etterpå er ikke annerledes enn den vi har stått i de to, tre, fire siste årene, så det har ingenting å bety. Og så er det en ting til da, og det tror jeg er misforstått, og der hører jeg litt sånn, det er en komplisert sak dette, så det er litt vanskelig å nå fram politisk, så det er litt ulempe med denne saken. Hvis du tar på grunnfondets del da, så er det en positiv og en negativ med en kapitalvis, hvis du bare ser på grunnfondets side.

SPEAKER_01For grunnfondet så er det selvfølgelig litt uheldig å måtte ta større tapp hvis vi går opp med underskudd, men det har vært veldig stor verdi å ha en beskyttelse ved emisjoner som gjør at de ikke vil bli vannet ut til emisjonskurs. Det som er, og så får forstå da, at den beskyttelsen av grunnfondet er mye viktigere enn prioritetsrekkefølgen. Ta min bank da, den ble etablert, hvis du tar Sparbank Invest, den ble etablert i 1982. Vet du ikke hvor mange år den banken har gått med underskuddet siden 1982? Ikke et år. Jo, et år.

SPEAKER_011995, og da gikk banken 10 millioner i underskuddet, så da hadde det ingenting å bety for grunn. Så siden 1982 til i dag, så har ikke vi et eneste år der prioritetsrekkefølgen har betytt noe for grunnfondet. Men vi har hentet penger mange ganger til underprisbok 1, som gjør at den beskyttelsen som grunnfondet har er mye viktigere enn ulempen med prioritetsrekkefølgen. Så dette er utrolig viktig for samfunnskapitalen, men noen får det til å høres ut som det er ulempe for samfunnskapitalen.

SPEAKER_01Men da ser du bare på prioritetsrekkefølgen, da ser du ikke hvor ofte den har inntroffet, og så ser ikke du på det som du får på andre siden, som er beskyttelse ved emisjonen.

SPEAKER_02Bare stopp litt der, fordi det der er veldig interessant, og jeg skal bare ha med flere av lytterne, for nå går det veldig fort her. Når du sier at man har hentet inn penger på underprisbok 1, så betyr det at man har fått lov å kjøpe for en kroneverdi i banken din for mindre enn en krone. Det er det du egentlig sier. Boka di sier at du har vært en krone, og så selger og den egentlig får 70 øre, den krona. Og da har likevel grunnfondet beskyttelse sånn at deres eierandel ikke endrer seg.

SPEAKER_01Ikke sant? Det er jo ikke sånn. Det som er riktig å si er at grunnfondet har en beskyttelse i egenkapitalvis i dag som gjør at grunnfondet kun blir vannet ut som om emisjonen skjedde på bokførte verdier. Nettopp. Og ta et eksempel

SPEAKER_02da. Så da må grunnfondet inn med de får også kjøpe 70 øre, men de er beskyttet på egenandelen sin. Nei, grunnfondet

SPEAKER_01Grunnfondet kan aldri delta med emisjoner, for det er jo ingen som eier grunnfondet, så det handler bare om hvor mye grunnfondet skal utvandres med i en stiftelse, hvor mye skal eierposisjonen til den selvegjende kapitalen gå ned med ved en emisjon. Og i dag så har jeg en beskyttelse som gjør at den får en moderat nedgang, den får en nedgang som om emisjonen hadde skjedd på bokførte verdier. Det som foreslås er at grunnfondet skal vandres ut til emisjoner kurs, og ikke til bokførte verdier.

SPEAKER_01Ta et eksempel. Når Sandnes Sparbank hentet penger i 2016, så skjedde emisjonen på prisbok 0,12. Altså 12. Så de betalte 12 øre for en kronig bokførte verdier i banken. Det betyr at det er enormt stor forskjell på om grunnfondet vandres ut som om emisjonen hadde skjedd til bokførte verdier, kontra 12 øre per bokførte krone. Så Så det har enorm betydning for grunnfondet da. Og du kan bare regne på den emisjonen.

SPEAKER_01Skal du se hvor lite samfunnet hadde satt igjen med av eierposisjon i banken etterpå, hvis Tore Bråten og Sparbankutvalget hadde fått gjennomslag for sin endring. Så i den banken så gikk vel eierposisjonen fra samfunnets del fra 41 til 34 prosent. Men en dramatisk reduksjon hvis dagens lovgivning som nå er foreslått hadde vært gjelden i 2016. Mitt poeng er bare da at et ansvarlig styre kan ikke sitte med enkap etterpå, hvis bare den delen av sparebankutvalget implementeres for dette, da er du helt ansvarlig og ivaretar ikke den eierløse kapitalen i banken, for du kan ikke ta den risken på at du plutselig står i et stressscenario, må hente kapital, og hvis du står i et stressscenario, så er det for sent å omdanne seg til aksjer og så hente kapital, så da må du være en utgrunn for det.

SPEAKER_02Jan-Erik, Sparbank Norge er jo en offensiv bank. Dere har akkurat fusionert med en svær annen bank. Dere etablerer filialer all over Norge. Noen tenker kanskje at det ville vært en fordel for en offensiv bank som Sparbank Norge, hvis flere av de mindre sparbankene hadde blitt aksjebanker, for da hadde det blitt lettere å kjøpe dem opp, i stedet for å drive organisk vekst som dere i viss grad gjør nå.

SPEAKER_01Det er et veldig godt spørsmål. Det spørsmålet får jeg ofte. Hvorfor er jeg så opptatt av oppkjøpsverden og enkapitalbevis når Sparbanket Norge mest sannsynlig ville vært en av vinnerne hvis det ble mye større strukturendringer i norsk sparbanksektor. Det handler vel mer om at jeg brenner for denne forretningsmodellen. Jeg er opptatt av å skille mellom fientlig oppkjøp og oppkjøp som kommer innfra. Og jeg tror oppkjøp som kommer innfra, som er ønsket og som har tilslutning fra alle gruppene i general er mye bedre enn at jeg og en eller annen sparbank i en bank skal drive og støvsuge på en måte aksjene i en sparbank og prøve å presse folkene våre inn i generalforsamlingen og prøve å få til en strukturendring over tid.

SPEAKER_01Jeg tror det er mye bedre at disse tingene skjer frivillig. Og dette kan helt sikkert Geir Bergskau også bekrefte at hvis vi hadde vært to aksjesparbanker

SPEAKER_02som... Geir Bergskau er administrerende i Sparbankens Sør. Tidligere. Tidligere Sparbankens Sør som fusionerte med

SPEAKER_01Sparbanket Vest som har blitt til Sparbanket Norge. Jeg kjenner Geir så godt at jeg tror det er alle kjente. Vi kjenner også Geir. Vi kjenner også Geir. Nei, så meg og lederen i Sparbanket Sør, når vi satt oss ned, så blir det to forskjellige fusjoner hvis det er en fusjon som kommer innenfra, som både meg og Geir, de veit, må gå igjennom i alle interessegruppene i generalforsamlingen. Samfunnsrepresentanten må være enig, de ansatte må være enige, og kundene må være enige. Det er en annen forhandling enn å sette seg ned mellom to aksjebanker som bare skal ivareta verdiene.

SPEAKER_01Og for å si det veldig enkelt, det hadde jo ikke blitt to hovedkontorer i Sparbanket Norge hvis det var to aksjebanker som satt og forhandlet, men det ble det fordi at meg og Gerber skal jo visste at dette måtte ha bred tilslutning, både hos kunder, ansatte og samfunnsrepresentanter i tillegg til at investorene måtte tenke at dette var bra. Så det er jo egentlig det jeg ønsker skal være tilfelle også fremover. Jeg tror ikke vi blir 70 sparbanker om ti år. Vi blir sikkert færre, men vi blir betydelig flere hvis dette er et en enkapitalvis modell der flere interessenter skal sitte ved bordet når sånne ting skal diskuteres, enn at det er bare investorene som skal bestemme hva som er riktig.

SPEAKER_02Men bare sånn, fordi vi hoppet litt, altså Jan-Erik Fahne gikk litt fort til hva Hvorfor er det ikke et like effektivt oppkjøpsvern om man omdanner til aksjesparebank og VTX-fester at stiftelsen for eksempel skal eie mer enn 34 prosent? For da har du negativ stemmerett i generalforsømmingen.

SPEAKER_01Dette blir jo en vurderingssak, og her kan det jo være ulike perspektiver, og der vil helst ikke aksjesparebanker ha et annet perspektiv enn det jeg har. Mitt perspektiv på det er at i dag så har samfunnsrepresentanter, kunder og ansatte 60% av generalforsamlingen. Det er et veldig sterkt oppkjøpsvern i det, i generalforsamlingen. Det du gjør, det er jo at du erstatter det med 100% av aksjonærer. Og så skal du ha en stiftelse da, som skal bære ansvaret for at denne banken, hvis det er riktig for banken, eller hypotetisk for ansatte og kunder, så skal de bære det ansvaret.

SPEAKER_01Jeg har hatt mange stiftelser, vi har også stiftelser i Sparerbanken Norge, som har kommet inn via Fysiona. Det jeg tror vi må ta med oss, det er at vi har også hatt styremedlemmer som kommer fra stiftelser. Jeg sier ikke at dette er feil, men jeg har ikke hatt noen i styret mitt som har vært mer oppdatert på kursen til Sparbanken Vest enn den som kom fra stiftelsen. Det er ikke feil, men det forteller noe om at når de har alle eggene i en kurv, veldig store verdier i en sparebank, så blir de veldig finansielt orientert i sitt eierskap, og så er de veldig samfunnsorientert i sitt virke.

SPEAKER_01Og det betyr jo at jo lengre tid det går, jo mer finansielle blir de. Og det er ganske rasjonelt også. De har jo fått en arv de skal velike å holde og på en måte passe på. Så de er veldig finansielt orientert i sitt eierskap, helt naturlig. De må ikke bli overrasket over det. Men det betyr noe for selvstendigheten til banken over tid. Og la oss ta et veldig enkelt eksempel da. La oss si at du får en finanskrise. I dag ser vi priset på 1,7 ganger bok første verdier. I en finanskrise, vi får jo kriser, vi må jo tenke at vi skal leve ganske lenge, vi er jo banker med over 200 års historikk, så vi kommer til å få mange kriser fremover.

SPEAKER_01Hvis du da har en stiftelse som er i 34% av banken, og så er det 66% andre eiere, så kommer det en krise, og så er dette verdiene med to tredjedel av verdiene borte, og dette blir til prisbok 0,6-0,7, det er helt vanlig, kanskje til og med 0,5 for enkelte banker, og to tredjedel av verdiene er borte for stiftelsen, og så kommer det en og sier, vi byr bokførte verdier for denne banken. Du får igjen hittet at 50 prosent av verdier tar i fallet ditt.

SPEAKER_01Da vil jo det være vanskelig for stiftelsen isolert sett å si nei, men det vil være endelig vanskeligere å nekte de 66 prosent andre eier med en oppside på 50 eller 30 prosent i en sånn situasjon. Så det blir et enormt press. Poenget mitt bare er at oppkjøpsverdenen er mye svakere enn det vil være i dagens modell. Og det betyr noe for hvilket sektor du får fremover. Det betyr noe for på en måte hvilke fusjoner du får, som vi har vært inne på når det gjelder fusjoner mellom oss sør og vest. Og det vi har sett utle, i andre land, når det blir aksjebanker, så betyr det at sektoren over tid får et voldsomt strukturpreg, og gradvis forseende.

SPEAKER_01Og så er jo mitt perspektiv, så du var inne på, ja, Sparbanken Norge vil jo tjene på dette, det er jo ingen tvil om at mye mer fusjoner i Norsk Sparbankssektor vil jo gangne Sparbanken Norge. Men jeg er jo opptatt av å ikke ta samme veien som Sparbanken Nord er jeg da. Med den banken jeg husker opp, og den banken som Vi i Færmålskapet skal stå igjen for mange generasjoner fremover, og historien med Sparbank i Nord skremmer jo litt. Det gikk ett år fra de ble aktiebank til de forsvant inn i DNB, og 115 norske sparbanker i Oslo gryta i borte, eller i Oslo omvendt.

SPEAKER_01Så jeg tenker at det som gangles på sikt, det er kanskje en stor ulempe, eller gangles på kort sikt, det er en stor ulempe på lang sikt, og jeg ønsker at Sparbank i Norge skal bestå med hovedkontoret i Kristiansand og Bergen på lang sikt, og da tror jeg at det tryggeste kortet er en kapitalvise.

SPEAKER_02Du, vi må begynne å runde av. Du skal få lov å runde av fåene. Jeg skal ikke oppsummere denne samtalen, jeg bare tenkte litt sånn avslutningsspørsmål. Har du fått noen signaler fra finansdepartementet om at det kommer en liten hyggelig overraskelse til jul, Erik? Er vi

SPEAKER_01rigget for at det ikke blir en hyggelig overraskelse? Hvilken jul tar jeg Nei, denne saken burde vært landet for veldig lenge siden, det er jo forferdelig at vi har stått i denne på en måte usikkerheten så lenge, og så er vel signalen om at vi nærmer oss en eller annen avklaring, om det kommer før eller etter jul, det har jeg ikke peiling på, men opplever vel at saken i bevegelse, og for de som følger debatten, så ser du jo at det er en tiltakende debatt, og det tror jeg er et uttrykk for at de aller fleste av oss tror at dette nærmer seg veldig, og så håper jeg og tror at Arbeiderpartiet valget landet ned på riktig side i dette spørsmålet, og ikke sette sparebanken ut på en veldig usikker reise, men i og med at det har tatt så lang tid, så føler jeg meg stadig mer usikker på akkurat det.

SPEAKER_02Og så er det vel riktig å si at uansett om du er aksjesparebank, ren grunnfondsbank eller enkapitalbevisbank, så har man en felles oppfatning om dette spørsmålet. Man ønsker å bevare enkapitalbeviset, og det er vel meldingen å sende til departementet fra Norsk finansnæring.

SPEAKER_01Det er en veldig viktig oppsummering at alt vi har snakket om i dag er forankret i den felleshøringsuttakelsen som vi har både fra Sparbankforeningen og FinansNorge. Det er et sterkt ønske i Sparbanksektoren for å beholde et attraktivt og balansert egenkap, der banker i hvert fall kan velge hvilken modell de vil ha

SPEAKER_02fremover. Med det så takker vi Jan-Erik. Hyggelig å ha deg i studio. Veldig bra. Vi takker også dere som har hørt på dette, og hvis du har hørt det, og har lyst til å få noen andre til å høre på det, så liker du å dele det i dine egne sosiale mediekanaler. Vi har ikke noe, Jan-Erik Fåne og jeg har ikke noe stort mediehus bak oss som kan pumpe podcastlyttere, og vi drømmer om det, men det har vi ikke. Men uansett, tusen takk til vår innholdsprodusent Tormond Brekkeøye, som lager god lyd, og så sier vi som vi vanligvis gjør i denne podcasten, vi høres!

Open the transcript file

Hosts and Guests

Nobody is credited on this episode yet.

Credit the people on this episode

Be the first to rate this episode

More episodes

All episodes
  1. Offentlig + Privat = Milliardsparing

    Nov 13, 202634 minAudio

    Ti år med DSOP har gjort alt fra boliglån og boligkjøp til uføreoppgjør og politiets etterforskning både enklere og raskere. Eivind Gjemdal, adm. direktør i BITS, forteller hvordan samarbeid mellom finansnæringen og...

    Credit the people on this episode

  2. Hvor ble det av troen på Norge?

    Nov 6, 202632 minAudio

    Har vi blitt for flinke til å snakke om alt som går galt i Norge? Glenn Haglund, adm. direktør i Marker & Eidsberg Sparebank, mener det er på tide å løfte blikket. Fra Østfold ser han et næringsliv i omstilling, nye...

    Credit the people on this episode

  3. Hvor langt skal banken gå for å beskytte kunden?

    Oct 30, 202633 minAudio

    Hvor langt skal banken gå for å beskytte deg mot svindel, og når begynner ditt eget ansvar? Det er ett av dilemmaene i finansavtaleloven, som regulerer forholdet mellom finansforetak og kundene deres. Loven er 25 år, og...

    Credit the people on this episode

  4. Hvordan kan bærekraft bli lønnsomt?

    Oct 23, 202631 minAudio

    Hva om god butikk handler om å selge færre nye produkter? Flokk produserer møbler i Norge og selger dem over hele verden. Samtidig har selskapet gjort lang levetid, reparasjon og ombruk til en del av...

    Credit the people on this episode

  5. KI i finans: Hvem lykkes og hvorfor?

    Oct 16, 202630 minAudio

    Alle snakker om KI, men hvordan skaper man verdi med teknologien? I denne episoden snakker vi med Simen Aasen Engebretsen fra Itera om hvordan finansnæringen tar i bruk KI, hvorfor noen fortsatt sitter fast i...

    Credit the people on this episode