Ti år med DSOP har gjort alt fra boliglån og boligkjøp til uføreoppgjør og politiets etterforskning både enklere og raskere. Eivind Gjemdal, adm. direktør i BITS, forteller hvordan samarbeid mellom finansnæringen og offentlige etater har gitt store gevinster, og hvorfor potensialet er beregnet til 67 milliarder kroner i besparelser over ti år.
Audio and video play straight from the show's own hosting. PodSubs stores and serves no media.
Transcript
From the show. Tap a time to play from there.
UNKNOWNTeksting av Nicolai Winther
SPEAKER_02Velkommen til ny utgave av Finanslunch med Fono Stovi, og du og jeg, Tom, vi sitter her i dag med en jubilant som vi skal markere litt. Vi skal feire Norges mest suksessfulle og viktigste digitaliseringsprosjekt som har rett og slett innebåret at veldig mange ulike offentlige etater og private aktører har gått sammen og spart samfunnet for milliarder av kroner og gjort livet til borgerne veldig, veldig mye enklere. Ja, det er vel kanskje et prosjekt som ikke er allemannseie, går litt under radaren, så det har vi lyst til å trekke fram i lyset, og for å få det fram i lyset så har vi Eivind Jemdahl med oss i studio.
UNKNOWNMusikk
SPEAKER_02Velkommen tilbake hit, Eivind. Du er administrerende direktør i BITS, og det prosjektet vi snakker om er det som populært kalles DSOP. Velkommen til oss, Eivind. For å unnvide, fortell litt kort om hva er BITS og hva er DSOP?
SPEAKER_01Tusen takk. Hyggelig å være tilbake igjen i Finanslunch. BITS er jo bankenes infrastrukturselskap som sørger for at all nødvendig kommunikasjon, standarder, regler, rutiner, lovverk mellom bankene fungerer, sånn at vi kan sende penger mellom banker i Norge.
SPEAKER_02Det er veisystemet for penger i Norge, rett og slett?
SPEAKER_01Ja, det kan du godt kalle det. Du kan egentlig gå sammenlignet litt med Banen Nord. Vi står for jernbanen rett da.
SPEAKER_02Ja, vi må ikke trekke den. Litt bedre regularitet.
SPEAKER_01Ja da. Takk for det. Men i prinsippet så er det litt av det samme vi gjør. Vi sørger for infrastrukturen som bankene bruker, og som vi er nødt til å samarbeide om for å klare å sende penger fra en bank til en annen. Og det er liksom kjernevirksomheten vår. Og det består jo i å sende nuller og ettal på en veldig strukturert måte mellom veldig mange aktører. Høy sikkerhet, høy verdi. Og det Så
SPEAKER_02det betyr at da har dere oversikt over alle bankkontor og navn og sånt til alle i Norge?
SPEAKER_01Navn har
SPEAKER_02vi nok
SPEAKER_01ikke, men vi har oversikt over bankkontoene. Riktig. Det vi gjør er jo egentlig å digitalisere finansnæringen, og da har man begynt å diskutere samarbeidet utover bare banknæringen med andre etater og næringer. Hvordan kan vi samarbeide på en nasjonalt nivå for å få opp digitaliseringsgraden? Så var det Finans Norge som pekte litt på bits og si, kan dere hjelpe oss med å digitalisere ser ut over bare betalingsformidlingen. Det var jo oppstarten på DSOP-programmet, hvor i første runde Skatteetaten, Brønnøysunderegisterne og Finansnæringen jobbet sammen om noen tanker på en portefølje med tre prosjekter, hvor vi kunne dele data mellom oss.
SPEAKER_01Så det var
SPEAKER_02starten for ti år siden?
SPEAKER_01Det var starten. Og så har det jo spunnet av etterpå, det kan vi prate litt om underveis, men det har jo gått fra å være en håndfull prosjekter til å bli mange, og en håndfull aktører, til å bli vesentlig flere. Og det har vært kjempemotiverende og en utrolig reise å være med på fra den spes start og til der vi er i dag.
SPEAKER_02Men det har ikke vært rett frem, fordi i disse prosjektene så har man jo også løst noen juridiske, gordiske knuter underveis.
SPEAKER_01Det er litt interessant, fordi da vi startet så trodde jeg nok at vi kanskje skulle hatt mer problemer med det tekniske. At det å få ulike fagmiljøer i bankene, i fellesinstitusjoner, i næringen vår og med veldig mange offentlige etater, skulle være litt mer utfordrende på det tekniske. Det har det nesten ikke vært problemer på, riktig nok på mitt nivå. Jeg forventer nok at det på programmeringsnivå har nok vært litt mer diskusjon enn det jeg har sett. Men som du sier, Tom, justen lovverket har vært det aller største problemet vi har hatt, og det har jo synket en del av prosjektene våre med mange, mange år.
SPEAKER_01å få løsningene i tråd med personverksforskriften GDPR og andre lover og regler. Det har vært utrolig krevende.
SPEAKER_02Det er jo ikke sånn at man i disse prosjektene har gjort noe annet enn det vi gjorde før. Vi delte jo data om, altså alle disse etatene delte jo data om kunder og bedrifter og organisasjoner tidligere også, men vi delte det man har lagt, enten brev i posten eller på en faks eller hva det måtte være. Så når du skulle sette strøm på dette, så utfordret det forståelsen av lovverket.
SPEAKER_01Ja, og på å si forstå det, den som vi Men det er jo det riktige som du sier. Altså, vi har jo banknæringen som har levert data til... Til myndighetene i mange sammenhenger. De har gått på fax eller mail i brev, og det har aldri vært noen spørsmål om det. Men i det øyeblikket vi standardiserer og digitaliserer løsningene, så møter vi masse, masse nye regler. Men det samme gjelder jo motsatt vei også. Vi har jo hentet data fra skattemyndighetene i årevis når vi har søkt noen boliglån, for da må du legge med lønnseller og selvangivelsen din.
SPEAKER_01Ingen som har reagert på det, men i det øyeblikket vi setter strøm på det, så kommer justen inn.
SPEAKER_02For å gjøre det litt sånn konkret, Eivind, kan ikke du nevne noen av de prosjektene som har kommet ut av dette samarbeidet, som har spart folk og næringsliv og offentligetatet for mye mer arbeid og gjort ting enklere og
SPEAKER_01rimeligere? Jo, det kan vi gjøre. Vi kan ta litt ulike prosjekter. Vi kan ha et prosjekt vi kaller psykouføre. Og det går på at hvis en person blir ufør, så må NAV og forsikringsselskapet snakke sammen. Fordi her er det en samordning av ytelsene du får.
SPEAKER_02Ja, for du får både uføretrykket fra NAV, og du får fra den obligatoriske ordningen du har hos arbeidsgiveren
SPEAKER_01din, ikke sant? Riktig. Og så er det en samordning, så du får ikke dobbelt opp. Det er en samordning på hvem som betaler hva. Det er jo en periode hvor man er ganske sårbar som person. Hvis man plutselig blir ufør og mister arbeidsevnen, så har du plutselig behov for å ha kontroll på økonomien din. Prosessen tidligere tok ca. 100 dager fra du ble erklært ufør. og til du begynte å få pensjon fra NAV og forsikringsselskapet.
SPEAKER_02Så du måtte rett og slett leve på oppsparte midler i tre måneder?
SPEAKER_01Ja, og det er krevende for mange i Norge. Det vi gjorde da var å se på hva er det vi utveksler av data, og dette er jo data som skal utveksles. Hvorfor tar du hundre dager? Og så erkjenner vi at dette kan vi jo digitalisere ganske enkelt, for det å koble sammen forsikringsselskapet i Norge med NAV, det er noe vi i næringen vår skjønner hvordan man skal gjøre. NAV var kjempepositive, og så lager vi en løsning hvor den som er ufør gir fullmakt til at dataene utveksles mellom NAV og forsikringsselskapet.
SPEAKER_01Så det er ikke sånn at en aktør kan gå og spørre på hva forsikringsselskapet kan, han kan bare spørre NAV hva er det du har på person X? Så det er person X som gir fullmakt til å utveksle data, og så går dette nå typisk på tre dager i stedet for hundre. Tre dager!
SPEAKER_02Det er jo en kjempefordel for de som da havna i den uheldigste situasjonen å bli overføretrygget her, men så går jeg ut ifra at det sparer fryktelig mye papirarbeid, både hos NAV og hos forsikringsselskapene. Så det er jo en vin-vin-kolumbi-egg.
SPEAKER_01Papir og masseadministrasjon. Jeg bare lurer litt til på den, fordi mitt spørsmål er hvorfor bruker vi tre dager? Svaret er det er cirka den tiden det tar å få en som har kommet inn i prosessen til å gi den digitale fullmakten til å utveksle data. Riktig. Så hvis man da gir den fullmakten på tidspunkten null, så tar du 20 sekunder, og så har du dataen utviklet. Så det er de tre dagene.
SPEAKER_02Det er fordi det tar litt tid å gi den fullmakten
SPEAKER_01digitalt. Du må logge deg på, du må bruke banken, du må gi den fullmakten. Men det er fantastisk tjeneste, og det er ikke den store finansielle besparelsen, sånn at du ser på bunnlinjen at det blir hundrevis av millioner i besparelser, men det er en utrolig hjelp til de det gjelder. At de klarer å gjøre deres hverdag lettere, at de får uførepensjon siden raskere.
SPEAKER_02Ja, for her er det to typer gevinster i disse desktop-prosjektene. Vi skal snakke litt flere om ulike desktop-prosjekter etter hvert, men det er to typer gevinster. Det er de finansielle, altså det hvor man faktisk sparer masse penger på å ta ned byråkrati, ting og fortere, all disse tingene her. Men så er det også de litt mer samfunnsmessige borgergevinstene som du er inne på her. At det faktisk går fra 100 til 0.
SPEAKER_02Du slipper smerten av å vente de 100 dagene på å få det som alle vet at du kommer til å få. Det er ganske interessant i disse prosjektene, synes jeg. Kan du ta et par andre eksempler?
SPEAKER_01Jeg kan ta digital eiendomshandel, som var en løsning som Kartverket hadde for 7-8 år siden. De hadde digitalisert overdragelsen av skjøter i Kartverket, men ingen brukte løsningen. Det er ingen meglere som bruker en løsning hvis de ikke har Banken er digital. Og det er ingen banker som gidder å lage en løsning for digital eiendomshandel hvis ikke meglene er det. Så vi kommer i dialog med kartverket. Og
SPEAKER_02dette er da underskriving av skjøter og tingelysing og den papirmølla etter at du har... fått tilslaget på et nytt hus eller en ny leilighet?
SPEAKER_01Ja, hele prosessen rundt låneavtalen med banken, hevring av gamle pant, opprettelse av nye pant, signering av kontrakter, innstellelse av kontraktene til kartverket, og hele den formelle biten som gjør at grunnboken da skifter eier på en enhet.
SPEAKER_02Nettopp.
SPEAKER_01Men det kartverket hadde laget var jo da selve det å bytte eier på enheten i deres systemer. Det vi trenger er å digitalisere prosessene som vi som boligkjøpere, boligselgere, meglere og bankene er involvert i. Slik at du kan faktisk gjøre prosessen digitalt hele veien. Og slippe at du må møte opp på meglere kontor sammen med motparten og signere og må i banken to eller tre ganger for å få tak i papirene og levere papirer. Så vi begynte å jobbe med dette og skjønte at det er mange ulike steder steder vi er nødt til å digitalisere, så har vi 16 ulike delsystemer eller delprosjekter vi måtte kjøre.
SPEAKER_01Men det vi har klart å gjøre i samarbeid mellom kartverket, næringen vår og Eiendom Norge, da øker denne graden av digitale sløtteoverdragelser fra i prinsippet 0-1% for åtte år siden til 90% i dag. Det er helt strålende, og våre venner i kartverket, de løper nå rundt i verden og forteller om suksessen vi har, og andre land bare lurer på hvordan er det mulig at Norge klarer å gjøre så mye digitalt.
SPEAKER_02Hvis man tenker over det, så betyr dette at du trenger å være fysisk til stede to ganger i denne prosessen. Jeg vil anbefale alle å gå på visning. Det tror jeg er lurt. Med mindre du har lyst til å kjøpe en leilighet du setter. Og så må du faktisk møte opp på overdragelsen, og da møter du selgeren. Og da skriver man av strømmen og den type ting. Men alt imellom, først så skal du kanskje ha et finansieringsbevis fra banken din.
SPEAKER_02Det kan du gjøre digitalt. Så kan du gjøre budrunden digitalt. Så kan å gjøre kontraktskrivingen digitalt, opprettelsen av lånedokumentene digitalt. Alt dette går til kartverket som digitalt gjennomfører det de skal gjøre, sånn at du faktisk blir den faktiske eier av dette. Alt som skjer på baksiden med betaling og sånn, det skjer også digitalt. Når man tenker over hvordan dette var før i verden, det er det som jeg synes er så spennende med de prosjektene.
SPEAKER_02Vi glemmer på en måte hvor mye bra dette gir oss som noen av oss husker hvordan det var før. Det er visningen, og så er det overtakelsesdatoen du kan møte
SPEAKER_01fysisk på. Og når du spør kidsa, så er det sånn, har det ikke vært sånn alltid? Svaret er nei. Men hvis jeg får tid til å ta et prosjekt til, så utfører jeg meg litt på prosjektet, for dette er litt relatert til det vi nå snakker om, og det er et prosjekt som vi kaller samtykkebasert lånesøknad, som er et prosjekt som går på at en person som kjøper en bolig ber om et lån, eller en lån tilsang fra en bank, og da må man jo redegjøre for selvangivelsen sin fra siste år, og et visst antall lønnsslippe for å dokumentere inntekten.
SPEAKER_01Dette er ting som skatteetaten har i sine systemer. Så tanken der var at hvorfor skal en person som søker lån måtte gå hjem og finne selvangivelsen, printe selvangivelsen, få tak i lønnsslippene, så hun stort sett bare har på mail for øyeblikk, eller så får den på papir lenger, antar jeg, og begynne å printe ut dette og pakket 10% til
SPEAKER_02banken. Skanner det, eller må banken registrere det på nytt igjen?
SPEAKER_01Ja, det er også et problem, men vi kan ta noe tilblikk. Så det vi gjorde var å inngå et samarbeid mellom finansnæringen og skatteetaten, som gjør at den som søker om lån gir banken en digital fullmakt til å hente disse datene fra skatteetaten. Og det sparer jo bankene for tid. Det sparer den som søker noen lån for tid. Det sparer skatteetaten for litt tid, men det er ikke så mye fordi de har færre telefoner og færre manuelle ting, men det er jo primært den som søker noen lån og bankene som sparer på dette.
SPEAKER_01Men det er jo noen sideeffekter som er ganske morsomt, for den rekkefølgen du hadde tom, eller hvordan du kan ta hele biten digitalt, hele prosessen på egenomstand digitalt, der faller samtykkebasert lånesøknad inn. Du reduserer muligheten for svindel. I dag så kan jo hver person som får scannet en sak fra printeren korrigere litt på det i foto shopp eller andre verktøy.
SPEAKER_02Det er lønner. Manipulerer lønnslippen eller selvangivelsen
SPEAKER_01eller den type opplysninger. De får lov til å gjøre et ettersivt for andre søkere om lån, for da har du mer låner. Og svindelmulighetene blir jo mye færre når det går digitalt fra skatt til banken. Og så er det jo en positiv effekt i forhold til bankkonkurransen. Fordi før så var det jo en jobb å søke om et låntilsang eller et lån i en bank. Ja, for da
SPEAKER_02måtte du få fram hele den der nye papirmøllet og sende det til en annen bank og spørre om de kunne gi et bedre tilbud på det boliglånet ditt.
SPEAKER_01Ja, og nå har du muligheten til å gjøre dette digitalt. Og det interessante er jo å se på hvordan bruken har gått. Da vi startet det spillet i 2018, så var det 560 000 lånespørsler i det første året. I fjor var vi på 4,9 millioner ganger. Og så mange lån er det ikke i Norge. Det er ikke 400...
SPEAKER_02Altså, folk bruker det også til å få tilbud og sjekke ut lånemarkedet for å sjekke ut har jeg en OK rente på det lånet jeg har, eller bør jeg bytte, så kan du sende forespørsler på en enkel måte, og så får du svar.
SPEAKER_01Ja, dette øker bankkonkurransen, som på et samfunnsnivå er bra.
SPEAKER_02Ja, og det er jo grunnen til at jeg har sitert deg, tror jeg, noen ganger. Altså, Norge er det landet i verden der enkleste og konkurransutsettelig låne. Altså det tror jeg vi kan si uten å redde
SPEAKER_01meg. Ja, det tror jeg vi kan si. Så er det jo ganske bra i Sverige og Danmark også, men vi ligger langt, langt, langt fremme der. Men jeg synes jo tallene taler litt for seg selv. For det er jo ikke sånn at 4,9 millioner nordmenn tegner bolig av noen hvert år. Så her er det jo en konkurranseutsetting og en market maker som er interessant.
SPEAKER_02Men du, Svindel, jeg synes det er ganske interessant, fordi noen av disse prosjektene har jo også handlet om kriminalitetsbekjempelse, og vi begynte litt å snakke om juridiske problemer, og det er vel de som stort sett har hatt, hvor de største juridiske problemene har møtt oss, ikke sant? Det er et samarbeid med både politi, økokrim og skatteetaten.
SPEAKER_01Ja, og flere andre. Jeg kan dra litt rundt på dette. Dette er altså bankenes plikt til å utlevere data til eksempelvis politiet når det pågår en etterforskning. Det kan være noen personer som er savnet. Da vil gjerne politiet ha tak i bankkontoen. Eller lever personen? Er bankkontoen død? Hvor var siste
SPEAKER_02bevegelse på kontoen?
SPEAKER_01Hvis du er savnet, men bruker kortet i Bergen, kanskje man skal ta og prate med politiet i Bergen og se om man kan finne personen. Så her er banken en plikt til å levere ut. Og her har vi jo gått inn i noen ordentlige juridiske problemer, fordi det å gå fra papir eller brev eller faks, til digitale formater, krev det en helt annen juridisk gjennomgang. Og vi bommet jo kort og godt på inngangen til dette, og GD opp ære kom jo mellom at vi designt løsningen og at løsningen
SPEAKER_02kom ut. For tidligere var det sånn at hvis politiet da hadde skjelig grunn til mistanke mot meg da, på at jeg hadde drevet med noen fiffel, så måtte de sende en skriftlig henvendelse til min bankforbindelse og si, vet du hva? Det er verre. Det
SPEAKER_01er verre, ja. Hvor er din bankforbindelse? Ja, det måtte de finne ut først. Nei, det måtte de finne ut først. De måtte sende til 100 banker da, eller? De må da få tak i skatteetaten og få tak i din siste selvangjørelse. Og håpe at ikke du har opprettet en bankkonto. Siden det. Siden det. Nettopp. Og så kunne de begynne å si at du hadde da på selvangjørelsen konto og følgende steder. Og så kunne de ringe til den banken og lytte på panforlyttet musikk mens de hørte på om fondet fremdeles har en konto.
SPEAKER_02Riktig. Og så måtte de sende et brev for at banken skulle få et hjemmels grunnlag for å si at jo, dette
SPEAKER_01er... Så må det være en politijurist til å stemple at man skal få lov til å hente data, og det må du fremdeles ha. Så det er jo ikke noen lempinger her i forhold til formaliene for å utlede data. Men nå spør
SPEAKER_02politiet... Og så måtte svaret fra banken sendes i posten til politiet, eller kanskje printes ut og scannes, eller...
SPEAKER_01Ja, eller alle sammen fra ulike banker. Og det var jo et av problemene til politiet, at hver bank hadde sine rutiner. Så det vi gjorde var jo å lage en digital løsning, hvor alle bankene svare på samme format. Vi svarer digitalt, og da går det på sekunder, og ikke på måneder og
SPEAKER_03uker.
SPEAKER_01Og den løsningen har vært helt fantastisk, synes jeg, i mange sammenhenger, fordi den hjelper jo politiet vesentlig med å få på effektiviteten i deres etterforskning. Og som politiet selv sier, en ting er jo effektiviteten på de som etterforsker, men det andre er tallene, altså dataene fra bankene, kommer mye kjappere. Så det er jo i stand til å be om en konto nå for å stempe utleggsforretningen, stempe frem politijurist, at de får lov til å spørre om data, og få tak i dataene på minutter og sekunder.
SPEAKER_01Så jeg har en helt annen tempo på det. Og så er det litt... Og
SPEAKER_02det var der man gikk da på juridiske problemer, fordi selv om økokrimpolitiet skulle ikke ha tilgang til mer informasjon, og Jemmels grunnlaget skulle være det samme, men bare fordi dette skulle gå elektronisk, så ble det GDPR...
SPEAKER_01GDPR setter mye strammere regler for utlevering av data, og da blir det masse diskusjoner da om retten til å kreve det utlevert, risikoen for utilsiktighet, overvåking, at bruken økte, var det dataminimering på riktig nivå. Det ble masse juridiske problemstillinger som isolert seg, kan være fornuftig å se på. Men det er jo litt fortvilende å si at du brukte syv år på å få lov til å levere data som politiet skal ha, digitalt, i stedet for å sende det på en fax eller på en e-mail.
SPEAKER_02Og der mener jeg at vi er inne på noe, for jeg husker jo den politiske debatten det var jo noen politikere som var ute og sa at dette, nå vil man gjøre Norge til et slags digitalt Nordkorea, men jeg synes det er et veldig viktig poeng, det du har. Nei, det er ikke sånn at vi gjør noe annet enn vi gjorde før. Du må fortsatt ha en kjellig grunn til mistak, og du må ha en gjemmel til å be om innsyn i disse konterne. Det er ikke sånn at det sitter folk opp hos ØKKrim og bare danser rundt på hvilke konter de vil. Dette er jo ikke se-hør-journalistikk.
SPEAKER_01Nei, du må ha et forsker som signerer på det, og du må ha en politijurist som signerer på
SPEAKER_02det.
SPEAKER_01Og så er det jo en bieffekt av det, og det er jo at i de øyeblikker du gjør det på papir, så aner du ikke hvor papiret er.
SPEAKER_02Men det er jo ikke noe mer sikkert å sende det i en konflikt til ØKKrim, det er mye mindre
SPEAKER_01sikkert enn å... Det er mye penger også, det er mindre sikkert. Hvor ligger det arket som da Bank X har sendt inn? Er det kopiert? Er det distribuert? Ligger det flytet på et eller annet vaktkontor? I det øyeblikket du har det digitalt, så kan du logge alle som er inne og spørre på det. Og det gir jo en helt annen sikkerhet for hvordan dataene brukes. Så vi har jobbet med politiet på dette, og har laget en løsning som er i produksjon nå, og som jeg oppfatter politiet er godt fornøyde med, og det er banken også. Men det litt interessante er jo at når vi da har laget løsningen for politiet, rent teknisk, så dukker statens sivilrettsforvaltning opp.
SPEAKER_01For de gjør kontroll på vergene i løpet av et år. Så de plukker ut en del verger, og ettergår at de vergene gjør det de skal, fordi de er vergemål for. Altså, eller verger for.
SPEAKER_02I praksis ikke stjerne penger deres.
SPEAKER_01Ikke stjerne penger, ikke bruke penger til egne ting, og så videre. Og dette var jo en sak før da, hvor SRF, altså statens styrelseforvaltning, måtte da henvende seg til bankene med lister og be dem få skrevet ut kontoskriftene, og det var jo helmanuelt. Så kommer vår løsning. Og teknisk sett så kan jo de bruke den rett frem, for det er egentlig det samme grensesnittene. De ber om kontoudskriftene, får de kontene de skal spørre om, de ber om den informasjonen de skal, og i forhold til en kontoudskrift så er jo kontoudskriften relativt standardisert, så de får kontoudskriften tilsendt digitalt, basert på at de har fullmakt til å spørre om det, standardisert tilbake igjen til SRF, og de sparer masse, masse tid, og kan ennå enten gjøre en bedre jobb, eller øke kontrollaktiviteten, eller eventuelt redusere bemanningen, avhengig av hva de måtte ønske.
SPEAKER_01Men det er jo bra for samfunnet at det blir lettere å ettergå at de som er verger gjør det de skal, og ikke bruker pengene på andre ting.
SPEAKER_02Jeg tror ikke vi får tid til å gå gjennom alle prosjektene, men den som er interessert og har lyst til å gå litt ned i det, kan gå inn på nettsida til desktop.no, kan ikke det? Der ligger det aktivitetsrapport for alle ordene som man har vært virksom med, og der kan man også se hva vi har beregnet innsparingseffektene for det norske samfunnet til å være. Jeg har lyst til å snakke, et par ting jeg har lyst til å snakke om, det er litt sånn veien videre, men når man nå står ved denne tiårs runden, da.
SPEAKER_02Du var litt inn på det i starten. Man kan selvfølgelig si at det har vært fremsyn til ledere som liksom har lent seg på vinden og sagt, dette må vi bare gjøre, og tatt litt risiko. For det sto jo ikke et sted i noen av disse offentlige etatenes tilsvangsbrev at de skulle begynne det viktigste digitaliseringsprosjektet i Norge. Og i hvert fall ikke med finansnæringen. Så de skal jo ha en for at dette faktisk har skjedd, men det er også en litt sånn enorm mengde av teknikere, folk som har sittet nede i maskinrommet og utviklet såkalte API-er for at den digitale kommunikasjonen skal gå.
SPEAKER_02Har du noen gang tenkt gjennom antallet av mennesker som har vært involvert i alt dette
SPEAKER_01greiene? Nei, jeg har tenkt gjennom det, men jeg har jo ikke noe tall på det. Men det er helt åpenbart at det er hundrevis av folk som sitter og jobber med tekniske spesifikasjoner, programmering, testing, sikkerhet på disse tingene. Vi er jo 120 banker i Norge som deltar i løsningene. Det er en del fintekstilskaper også som deltar, altså finansselskaper som ikke har en bankkonstruksjon. Og vi har et 10 pluss etater som deltar. Så det er hundrevis av dyktige, flinke teknikere som gjør at det vi har tegnet og spesifisert på litt overhåndt nivå, har blitt materialisert uten vesentlig feil og forsinkelser.
SPEAKER_01For det har egentlig vært ganske imponerende å hvor godt den tekniske utviklingen har gått i det prosjektet. Så det er bare å ta av seg hatten for alle de i Skatteetaten, NAV, politiet, kartverket, og så videre, så at den sveivesen digger, Brønnesundregisteret og alle bankene som har sittet og gjort all denne tekniske jobben.
SPEAKER_02Ja, for det krever jo litt innsats, og det har også vært noen kostnader knyttet til det, både på altså man må jo investere i systemene for å få de til å prate sammen, og Men det er en investering som du får betalt tilbake mangfoldig?
SPEAKER_01Vi investerer millioner, og vi tjener milliarder, eller sparer milliarder. Og så har vi jo et tall på det overrødende gevinnsbildet vårt, hvor vi ser at over en tiårsperiode så er potensialet på det vi nå har 67 milliarder kroner i besparelser. Altså ikke i år, men over ti
SPEAKER_03år.
SPEAKER_01Og dette er jo et tall vi har jobbet ganske mye med, sånn at vi har god regnark og har...
SPEAKER_02Det er ikke tall dere bare kaster ut av hodet?
SPEAKER_01Nei, for de tallene må jo være forberedt på forsvaret. Men vi bruker offentlig tall på hva koster en offentlig ansatt, hva er verdien av en privat time i finansdelingen, jeg vet cirka hva en time av en bank har satt koster. En av Norge har kommet med tall på hva de antar at en time vi har spart for en begge leder har vært. Så her ligger det ganske gode detaljerte regnark per system som beskriver hva vi tror vi sparer på det. Og vi har jo bommet stort sett hele veien, men de aller fleste bommene har vært at vi har spart mer enn det vi trodde.
SPEAKER_01Jeg var inne på samtrykket på å si at lånsøknad er klart når du sitter og tror du skal ha cirka en million forspørsler i året og er på start fem. så blir jo gevinnsbildet ekstremt mye bedre. Ja,
SPEAKER_02og en ting er jo de kostnadene du sparer, men som du sa innledningsvis, eller som vi snakket om innledningsvis, så er jo kanskje minst like stor verdi er enkelhet og effektene for forbrukeren, eller vanlig mann og kvinne i gata, som får et enklere liv. Men vi må se litt fremover også, og Og et av de veldig, veldig spennende prosjektene som er begynt å rulles ut, og i avdelingen folk som skal takkes, så sitter det en kar i digitaliseringsdirektoratet som heter Bredo.
SPEAKER_02Så hvis han hører på denne podcasten, så er det deg vi snakker om nå, Bredo. Han har gjort etter mitt syn en helt fantastisk jobb over veldig lang tid med å være primusmotor for det som nå heter digitalt døds på. Jeg tror alle som har mistet noen og vært med på denne runden du skal gjennom når konti skal stenges, arveoppgjøret skal gjennomgå, altså eiendommer, biler, campingvogner, dødsatest, hele Fadroland.
SPEAKER_02Noen ord om det prosjektet der, som jeg tror veldig mange kommer til å, for det er vel da noen, det er ikke statlig, domstoler, er det ikke det, som har tatt i bruk, det er fortsatt et forskjellsprosjekt, er det ikke
SPEAKER_01det? Det er under utrulling, så det er vel offisielt i full produksjon, men det er ikke alle domstolene og områdene som er tatt til bruk. Men det er jo et utrolig spennende prosjekt som akkurat går til kjernen av det DSOP er, for dette er jo digital samhandling, offentlig-privat, men privat er da i den sammenhengen finansnæringen, hvor da Bredo har en utfordring, for han må samles sammen med veldig mye data. Og det han bruker er jo da gjenbrukerelasjonene som ligger i DSOP-gjengen. For nå trenger han å snakke med 120 banker. Og det er mye lettere å snakke med en kollega av meg i BITS.
SPEAKER_01som representerer 120 banker, og som vet hvordan vi får 120 banker til å jobbe sammen og bli gjennom ting, som gjør at det da finnes et grensesnitt for å hente data fra de kontoene avdøde har, eller andre verdiposter som da skal rapporteres inn til boet. Så dette er et godt eksempel på DSOP-samarbeidet, samhandling offentlig-privat.
SPEAKER_02Ja, og den faktiske tjenesten minner litt om selvangivelsen, skattemeldingen. Den er bygget opp litt likt, hvor Det er liksom dødsbotsverdier som skal samles sammen. Og det betyr jo at man må jo inn i... Man må finne biler som er registrert på denne personen.
SPEAKER_01Og statens veivesen har allerede vært med i prosjektet, eller programmet. Så de har vi jo god relasjon til. Forsikringsselskapene skal med. Aktive klasser som aksjer og fond og andre ting skal med. Så her får vi masse effekter av at vi har et godt samarbeid. Hei da. det er people business dette her også, kan du ta opp telefonen og etablere kontakten og få ting til å fly. Men det er kanskje
SPEAKER_02det eksempelet, og det er derfor jeg trekker det litt frem, for det er et eksempel, det er kanskje det prosjektet av alle disse prosjektene som involverer flest aktører, er ikke det riktig å si? Jo, det tror jeg er riktig å si. Og når du da skal knytte sammen alle disse offentlige aktørene med 110 banker, så er det en ganske, altså det er et slags sånn, det er et mestestykke på hva digital samhandling, offentlig-privat faktisk klarer å skape, etter mitt syn.
SPEAKER_01Ja, og det er bare å ta satene for det brede du har gjort for å personalisere. Jeg synes jo at offentlærer har gjort en kjempejobb med å få den tjenesten opp og så.
SPEAKER_02Er det noen andre ting du tenker på fremover? Det blåser jo noen... Digitalisering skal jo ikke stoppe. Har du god tro på at vi finner nye prosjekter de neste ti årene som også kommer til å gi samfunnet gode Det
SPEAKER_01er helt overbevist, og vi har jo en pipeline, eller vi kaller det en innovasjonstrakt, hvor vi har ting vi hele tiden selger på, og så sparker vi ting opp til gjennomføring etter hvert som vi får massert det litt. Det er jo et par hovedtrekk vi jobber med. Vi er veldig glad i det vi kaller hjembruk. Jeg var inne på denne løsningen som vi har mot politiet fra bankene for å utlevere data de spør om, og så ser vi at den kan vi bruke mot skatteetaten og mot SRF, og altså syvillighetsforvaltningen.
SPEAKER_01Og det er veldig fristende å bare plukke ned fra busken, fordi de er så lavstegnende. Vi har teknikk i låsningen. Det må gjøres en juridisk avklaring på alle nye brukertjenestene, for det må jo være helt bonafide rent juridisk. Men når justen er på plass, så er det veldig billig teknikk. Det tekniske er
SPEAKER_02allerede på
SPEAKER_01plass. Så vi er veldig glad i
UNKNOWN...
SPEAKER_01i gjenbruk av løsningene. Vi ser at en del av de byggeklossene vi har, har stor verdi for nye tjenester. Så har vi en del å gå på hva gjelder merbruk. Det er jo ikke alle eksempelvis domstolene, alle forsikringsselskapene, alle bankene som bruker alle tjenestene. Så vi har en jobb å gjøre med å jobbe mer med utrulling for å få bruken opp, selv om det har skjedd veldig mye positivt de siste 12 månedene, hvor det virkelig har løst mye problemer. Og så er det vel en megatrend som preger samarbeidet for øyeblikket, og det er jo utvekslet data for å forhindre svindel.
SPEAKER_01der er det mye å gjøre, og en veldig interesse fra myndighetene på å lempe litt på lovverket, slik at vi faktisk kan utlevere data som kan gi verdi for andre aktører for å motvirke svindel.
SPEAKER_02Ja, og der er vel hvertfall real-time et vesentlig poeng, er ikke det riktig å si? Altså, hvis du skal forhindre svindel, så må man på en måte være på ballen når svindelen skjer.
SPEAKER_01Ja, alle helst real-time, men vi snakker langt til hver faks og brev, så Så da er det godt med digitale
SPEAKER_02løsninger. Da er penger forsvunnet for lenge siden. Det blir spennende å følge videreutviklingen av DSOP og nye prosjekter som rulles ut, så Eivind kommer helt sikkert tilbake igjen hit på en senere anledning når han har noe spennende å fortelle. Ja, Finansløs er et sted for breaking news for nye DSOP-prosjekter. Men vi sier som vanlig takk til dere som har lyttet til dette. Tusen takk til Eivind Jendal som ville komme med her og fortelle om disse fantastiske prosjektene. Og hvis du synes dette var...
SPEAKER_02Og gratulerer med jubileet. Ja, gratulerer med jubileet. Og hvis du synes dette var spennende å høre på, så trykker du abonner i podcast spilleren din, og liker og deler. Vi vil gjerne ha flere som vil bli med på denne Finanslunch-reisen, vi og Ann-Erik. Det vil vi. Og takk også til vår eminente produsent, Tormod Brekke Øye, som lager god lyd for dere, og så sier vi som vi vanligvis gjør. Vi hørs, vi hørs.
Hva skjer med norske sparebanker dersom dagens egenkapitalbevis blir endret? Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparbanken Norge, mener konsekvensene kan bli store. I denne episoden forklarer han hvorfor...
Har vi blitt for flinke til å snakke om alt som går galt i Norge? Glenn Haglund, adm. direktør i Marker & Eidsberg Sparebank, mener det er på tide å løfte blikket. Fra Østfold ser han et næringsliv i omstilling, nye...
Hvor langt skal banken gå for å beskytte deg mot svindel, og når begynner ditt eget ansvar? Det er ett av dilemmaene i finansavtaleloven, som regulerer forholdet mellom finansforetak og kundene deres. Loven er 25 år, og...
Hva om god butikk handler om å selge færre nye produkter? Flokk produserer møbler i Norge og selger dem over hele verden. Samtidig har selskapet gjort lang levetid, reparasjon og ombruk til en del av...
Alle snakker om KI, men hvordan skaper man verdi med teknologien? I denne episoden snakker vi med Simen Aasen Engebretsen fra Itera om hvordan finansnæringen tar i bruk KI, hvorfor noen fortsatt sitter fast i...