Skip to content
PodSubs
ShowsPeopleGuestsJobsNewsEvents
More
BlogPodCred
Menu
ShowsPeopleGuestsJobsNewsEventsBlogPodCredNetworksSign in
Join nowSign in
  • Shows
  • People
  • Jobs
  • News
  • More
    • Guests
    • Events
    • Blog
    • PodCred
    • Networks
    Join nowSign in

Finanslunsj

Finanslunsj artwork

Hvordan kan bærekraft bli lønnsomt?

Oct 23, 202631 minAudio
ShareXLinkedInFacebookWhatsAppEmail

Hva om god butikk handler om å selge færre nye produkter? Flokk produserer møbler i Norge og selger dem over hele verden. Samtidig har selskapet gjort lang levetid, reparasjon og ombruk til en del av forretningsmodellen. I denne episoden møter vi Elisabeth Barrie fra Flokk og Bjørn Haugland fra Skift. Vi snakker om hvordan norsk design og produksjon kan konkurrere internasjonalt, hvorfor bærekraft kan være lønnsomt, og om Norge bør begynne å lage mer selv.

Audio and video play straight from the show's own hosting. PodSubs stores and serves no media.

Transcript

From the show. Tap a time to play from there.

UNKNOWNTakk for at du så på!

SPEAKER_00Ja, Tom, vi er klare for en ny finanslunch spesial, og et spesial betyr at vi har samsending, skal vi si det det, med Skift, næringslivets klimaledere og Bjørn Haugland. Det har vi, Jan-Erik, og det som er den gjennomgående tematikken for dette som vi har holdt på med nå i noen år, det er jo å ha en slags positiv inngang til det å vri forretningsmodeller i bærekraftig retning. Men samtidig Rett og slett å fortelle de gode historiene, og da er det alltid Bjørn da, som har med seg en av deltakerne i nettverket sitt, trekker de fra Hvem har du med i dag, Bjørn?

SPEAKER_00Og hva er grunnen for det? I dag har vi med en veldig spennende case. For dette er jo en aktør som på en måte ikke bare balansere det å tjene penger og bærekraft, men faktisk tjene mer penger på å være bærekraftig. Det er det ene, og det andre som jeg synes er veldig spennende, i de tider vi lever nå, der vi har flyttet veldig mye av vår egen produksjon ut av landet, så er dette en aktør som designer, produserer ting i Norge for hele verden.

SPEAKER_00De gjør skikkelig ting. Ikke bare som flyttepapper og tenker. Og så gjør de ikke bare ting i Norge, de gjør ting utenfor Norge også, men selskapet er drevet med hovedkontor fra Norge. Så det er jo en skikkelig bra story, og derfor er jeg veldig glad for å introdusere Elisabeth Berry. Elisabeth er vicepresident og ansvarlig for produkt og marked i Flokk. og sitter i konsertledens til Flokk, så velkommen Elisabeth.

SPEAKER_00Men før vi går videre nå, så kan vi be lytterne bare bruke ti sekunder og tenke gjennom, har du hørt om Flokk noen gang?

SPEAKER_01Ja.

SPEAKER_00Det tror jeg ikke det er mange som kan, altså. Hva er flokk,

SPEAKER_04liksom? Nei, jeg tror du har rett til at de fleste har ikke hørt om flokk, men veldig, veldig mange har nok sittet i en stol for oss. Og jeg kan nevne Håg Kapisko, som er sadelstolen til Peter Oppsvik, som vi da, siden 1984, så har vi faktisk laget rundt 1,6 millioner av dem. Og i dag så lager vi rundt 350 om dagen, og som Bjørn nevnte, fortsatt på røre oss her i Norge. Så etter 42 år, så er dette fortsatt bestselgeren vår.

SPEAKER_04Og det er utrolig gøy at så mange mennesker rundt om i verden sitter på en norsk designet og norsk produsert stol. Og det gjør meg både stolt og udmykk. Og jeg tror den eneste norske andre stolen vi kan sammenligne med, jeg vet ikke om dere har noe tripp-trapp-stol

SPEAKER_00har jeg et forhold

SPEAKER_04til. Ikke sant? Helt riktig. For den er også av oppspikk, og du kan si at det er barnas... Norges stol i hele verden, mens Håg Capisco, som vi har laget og selger, er for de voksne. Men vi er i hvert fall et norsk konsern, som du sa, med hovedkontor her i Oslo på Skøyen, rett borti gata. Vi har nesten 2500 ansatte, og vi designer, produserer og leverer sittemøbler til arbeidsplasser i hele 80 land. Vi har 11 fabrikker, fra Røros her i Norge til midt i Nersjø, midt i Sverige, nedsjø i Sverige, Polen, Storbritannia, Kanada, USA og Kina.

SPEAKER_00Ja, nettopp, så det er typisk sånn konsern hvor det er merkevarene som skyves frem og skal frem i solen, og så ligger dere og styrer det hele litt mer i kulissene, det er derfor vi ikke har hørt om det, og så er det et oppkjøpsfond som eier dere, dere har blitt store også, delvis på grunn av fusjoner og den type ting.

SPEAKER_04Absolutt, for hvis vi tar 12 år tilbake så omsatte vi for 1 milliard, nå omsatte vi for omsetter vi for nesten 6, og halvparten av den omsetningen kommer fra Nord-Amerika, så Kanada og USA. Og veldig mye av denne veksten har kommet gjennom oppkjøp. Så vi kan si at vi har en norsk kjerne, men vi er en global

SPEAKER_00aktør. Det er gøy. Bare så setter det litt i perspektiv det tallet der, Bjørn. Fordi når vi tenker på norsk økonomi, så tenker vi vi eksporterer petroliumsprodukter, og så eksporterer vi fryktelig mye kapital på bakgrunn av de petroliumsinntektene vi har. Og så selger vi ganske mye fisk. Men den ferdigvareproduksjonen vår er ganske stor da.

SPEAKER_00Og det er kanskje ikke noe man tenker på. Nei, og han er egentlig overraskende stor, fordi at det med denne ferdivaresektoren som Norge har, den er fordelt litt på ulike sektorer. Så han fremstilles ikke alltid som en sektor, men han er en del av flere. Men hvis du summerer, altså Flokke, Jotun, Glamox, Ekoness, og de som bygger ferdigvare i Norge, så eksporterer denne sektoren for omtrent det samme som sjømatnæringen i Norge. Så i Norge så føler jeg at vi snakker for lite om det med ferdigvare.

SPEAKER_00For det er jo åpenbart den veien vi går frem. Hvis vi ser på land så er det naturlig etter hvert å sammenligne oss med når vi ser på næringsstruktur, så er jo både Sverige og Tyskland selvsagt mye sterkere på ferdigvare enn Norge. Men jeg tror flokk, og Og så viser det at her har vi et konkurransefortrinn, når vi klarer å kombinere kvalitet, skandinavisk design, og ikke minst bærekraft. Så det er en sektor som jeg mener vi burde løfte litt mer.

SPEAKER_00Jeg er veldig dårlig på priser på kontoremøbler, kjenner jeg. Aldri vært med på innkjøpsrundene der. Jeg bare får utdelt en stor, da den sitter jeg på. Men jeg antar jo at dette er ganske dyre produkter.

SPEAKER_04Vi har veldig mange forskjellige merkvarer og forskjellige posisjoner, eller hvordan vi Og det er jo flere ting som er viktige når man kjøper pris. Pris er absolutt viktig, men det er jo også veldig mye rundt kvalitet og utseende som er viktig når man kjøper. Og så ser vi jo stor forskjell på om det er en fra... la oss si fra personalavdelingen som står ansvarlig for innkjøp, eller om vi jobber mye med designer og arkitekter, og det er jo litt forskjellige ting man legger vekt på da.

SPEAKER_04Og kanskje også mellom kontorstoler og mer sofaer du har i resepsjonsområdet, eller de sosiale områdene på kontoret. Så vi kan det, vi tilbyr egentlig fra en stor bredde fra det billige, liksom, eller til det helt sånn veldig både premium-eksklusivt, eller for de som har har ryggproblemer og skader, hvor du trenger kanskje noe du kan helt stille inn til å være bare for

SPEAKER_00deg. Ja, for vi er jo ikke designet til å sitte stille med skuldrene opp under øra og taste på en datamaskin åtte timer i døgnet. Det er vi ikke. Så kontormøbler er viktig, det er poenget mitt. Fortell litt mer, Bjørn. Lagde du et godt oppspill her ved å si at konkurransefortrinnet til ferdigvareprodusenter i Norge er kvalitet, og det er god design, også bærekraft.

SPEAKER_00Da må vi inn på hovedtema for podcasten her nå. Hvordan har bærekraft blitt et konkurransefortrinn for flokk og produktene?

SPEAKER_04For oss er det ikke bærekraft, bærekraft et mål i seg selv, men egentlig blitt en veldig naturlig del av hvordan vi både lager produktene våre og hvordan vi jobber på. Og for oss så startet det allerede i 1990-tallet på Røros, for da ansatte vi en miljøsjef i full stilling. Og jeg vet ikke om vi var alle først ut i Norge, men vi var i hvert fall tidlig ute lenge før bærekraft ble både trendy og noe man markedsførte seg mer med. Og det i all hovedsak vi har jobbet med og fortsatt gjør, er jo at vi prøver å bruke materialer som andre kaster, sånn som plast fra flaskekorker eller brøytestikker, og gjøre dem om til deler vi kan bruke i stolene våre.

SPEAKER_04Og siden 90-tallet har vi egentlig hatt to mål. En er å gjøre arbeidslivet bedre for folk, med produkter som er laget på en ansvarlig måte. Så... For meg er jo det også litt av grunnen til at jeg begynte i flokk. For... cirka en tredjedel av livet når vi er voksne. Det tror jeg vi tilbringer på en eller annen måte på jobb. Om du jobber hjemmefra, eller på et kontor, eller et annet sted. Og det er jo veldig, veldig mye tid av vårt liv som jeg synes er alt for mye tid til å overlate bare til dårlige produkter og dårlig

SPEAKER_00design. Det er litt sånn at det er en tredjedel på kontoret og en tredjedel på senga. Du må ha en god senga. Du må begynne å være en skikkelig senga. Du har listet opp fem

UNKNOWN...

SPEAKER_00designkriterier. La vekt, sier du det. Det er intuitivt lett å forstå, fordi det er antingen at hvis det veier lite, så er det mindre utslipp av fraktet der, for eksempel. Få komponenter, sier du, det er fordi det skal være enklere logistikk og montering og demontering, antar

SPEAKER_04jeg. Og effektiv produksjon.

SPEAKER_00Ja, nettopp. Og så har du vært inne på riktig materialvalg, det å bruke og resirkulere. og det snakket vi litt i sted om nemlig lang levetid og det har vi vært innom her i denne podcasten støtt og stadig hvordan elektronikk varer i to år fem år og en dag det har vi snakket om før og det jeg tenker at det er litt sånn underkjent bærekraftspoeng liksom Hvis du klarer å lage noe som varer veldig mye lenger, som slipper å lage, eller som du i hvert fall enkelt kan reparere, hvordan tenker dere rundt

SPEAKER_04det? Nå nevnte du at vi har fem designprinsipper som vi bruker, og det må vi egentlig ta i bruk helt tidlig. eller fra første tegnestrekk når vi skal begynne å designe et produkt, fordi sirkularitet og bærekraft kan du si nesten avgjøres helt i begynnelsen når produktet tegnes, ikke når du skal kaste eller prøve å reparere det. Og hvis vi tar det litt sånn helt i praktisk, for det er litt kanskje lettere å visualisere, så er det jo at vi må se på, kan trekket tasa, jeg har sølt på det, kan jeg ta det og bytte det?

SPEAKER_04Kan det skummet byttes når det er blitt, du nevnte jo seng, når sengen er blitt litt

SPEAKER_03sånn

SPEAKER_04dyp, eller sofa er blitt sittende, sittet veldig mye, eller en stolen sittet mye. Og så er det jo litt det med, kan den demonteres, kan stolen enkelt tas fra hverandre, slik at vi kan benytte mest mulig igjen av delene, og bare bytte ut en enkel del. Men jeg tror en annen ting som du er litt inne på, som også er spennende, er jo at litt rundt det der emosjonell holdbarhet nesten også. At det må være møbler folk ønsker å beholde.

SPEAKER_04Og du kan nesten se på det litt som et godt kvalitetsplagg. At det er viktig også at vi designer og bygger for noe som er litt mer varig.

SPEAKER_00Ja, det skal være design som du ikke ser på og hater etter to år. Men da blir det kanskje litt mer sånn, er det da man tenker litt mer, design kan jeg litt om, men er det da man tenker litt mer sånn klass Altså sånn at man ikke er veldig vågal på en måte i utformingen. For sånt går jo litt i motor, jeg vet ikke hva moten innen kontormøbler er om dagen, men det er jo, Jan-Erik er for eksempel sånn i Klesveien, vi er motoriktig hvert femte år, for vi går i det samme klærne hele tiden.

SPEAKER_00Men finnes det den type linjer i produksjonen av møbler?

SPEAKER_04Samtidig så ser vi at noen av de som er kanskje mest den kapisko som jeg nevnte før i dag, er jo i noen land, så ser man på den som et design-ikon, for den var veldig vågald av den kom, og også hadde en veldig sterk og Petter Oppsøk der var veldig tydelig ute med å forstå at kroppen er i ro det er det som skaper problemer, du sier man gjør det enkelt å bevege deg hele tiden og ikke sitte sitte i ro og den beste sittestillingen er den neste jeg har blitt kjent fra du bare beveger deg litt som hvis barn har det helt naturlig i seg så jeg vil si at det er en mix at vi må tørre å være ha egentlig høye ambisjoner rundt også design og være litt innenfor noen av merkevarene våre, så tør vi det og gjøre en ordentlig innsats der for å gjøre noe litt annerledes.

SPEAKER_04Og så har vi masse som du kan si er kanskje mer rundt det trygge og alle liker og vi liker i veldig lang tid. Så det er egentlig litt begge deler. Og så igjen at det handler mye om materialvalg og gode kvalitetsmaterialer som holder

SPEAKER_00for lenge. Og så det er jo Det er også en forretningsprinsipp, en forretningside å lage produkter som varer lenger. Det er jo noen som tenker at det er mer lønnsomt å lage billige produkter som varer kort, så kommer kundene tilbake og kjøper på nytt. Men dere erfarer jo da åpenbart at det er lønnsomt for dere også å satse i den andre kategorien. Du nevner jo USA som et marked som har vokst veldig for dere.

SPEAKER_00Hva tror du er grunnen til det? Er det bærekraft som er etterspørselen, eller er det kvalitet, eller nordiske, eller...

SPEAKER_04Vi kan si at Håg, som jeg har snakket om, er vår eneste globale merkevare, hvor USA også er et veldig viktig land for oss. I tillegg i USA har vi tre andre merkevarer som er posisjonert litt forskjellig. Noen litt mer mid-market, og en som er mer i et premium-segment. Rundt bærekraft ser vi at USA... er i en litt annen sted på reisen enn i Europa, så prinsippene våre så sterkes i de europeiske merkevarene, og så jobber vi med de nye selskapene vi tar inn i flokken og løfter dem mot et annet nivå først med de nye produktene vi lager og deretter de eksisterende og i USA det vi ser er viktigst der er egentlig mer å øke transparangen hva er det produktene inneholder sånn at vi i hvert fall har nesten mer en sånn baseline for hvor er det vi forskjellige er i dag og så er det forskjellige igjen drivere til hvorfor velger jeg det ene og det andre hvor er bærekraften er igjen og er i voksende grad også i USA

SPEAKER_00Ja, fordi jeg tror du har tenkt opp... Når man ser og hører Trump, så er det i hvert fall... Det er jo ikke bærekraft og omstilling og sånn. Men han har jo gjort noen greier som kanskje har vært interessant for dere, nemlig denne 12-diskusjonen som har vært en stund. Har det skapt komplikasjoner, eller er det å faktisk ha en produksjonsplan til USA det som gjør at dere kommer rundt

SPEAKER_04det?

UNKNOWNDet er jo...

SPEAKER_04Det er ikke noe fordel for oss heller, men vi står jo støtt fordi at vi har også produksjoner og fabrikker i USA. Men vi har jo en del komponenter som faktisk sendes fra Røros til Kalifornien, og blir satt sammen der og sydd forhåg, som et eksempel. Så der får vi jo lagt på tolv. Og vi ser jo også nå mellom Kanada og USA, hvor vi har også tre fabrikker i Kanada med to merkevarer, at mellom Kanada og USA akkurat nå så er det jo også... også store problemer

SPEAKER_00med tolv utdiskusjoner. Mark Carney og Donald Trump er ikke de aller beste vennene for tiden. Nei, og vi fikk vel nå litt ekstra tolv, fordi vi ikke har gode nok rutiner for, hva var det? Menneskehandel? Ja, det var det. Det var helt utrolig å bli beskyttet av USA for det. Dårlige rutiner på menneskehandel og dårlige rutiner på utdeling av fredspris. Ja, det er de to tingene. Det kan være det også, selvfølgelig.

SPEAKER_00Har du noen eksempler for å komme ned i puddingen? Har du noen eksempler eller case på hvordan dere har klart å vinne store kontrakter eller gjøre fremskritt fordi dere har hatt med dere denne tenkningen inn i produktutviklingen?

SPEAKER_04Jeg har et spennende konkret case fra Nederland, som jo også, der er bærekraft viktig og er en stor del, jeg kan si, jeg kommer fra elbil- og Volvo, hvor vi så det samme der mellom Nederland og Norge store likheter, og der har vi i Nederland så har vi en bank av en Amro de ville ha de hadde et krav om å ha null nye stoler og 100% ombruk. Og det var en fireårig avtale vi vant på rundt 25 millioner kroner, der vi tok en rekke arbeidsstoler de allerede hadde, og ganske raskt klarte da å gjøre om disse stolene.

SPEAKER_04Vi reparerte dem, vi oppgraderte dem, og gjorde dem bedre ergonomisk, og så dokumenterte vi også den klimaeffekten til ABN Amro.

SPEAKER_00Så de solgte egentlig ikke stoler, de solgte sitteløsninger basert på eksisterende produkter de hadde.

SPEAKER_04Det var interessant for oss å se etterpå at mye av verdien for kunden lå egentlig også i tjenestene rundt selve stolene. og det som er gøy der også er jo at dette er jo ikke da veldedighet dette er jo mer en industrialisert strukturert måte å jobbe på hvor vi har designet da stolene fra start for nettopp enkel gjenbruk og reparasjon så blir det også god butikk

SPEAKER_00Men bare sånn helt praktisk det står en haug med stoler i Nederland frakter du de da til Røros og så skrur sammen dette greiene her og frakter de tilbake igjen, eller?

SPEAKER_04Som et eksempel et annet alternativ vi også gjør og gjort en del partnerskap, er jo at vi da har partnere som kanskje ikke bare har flokkprodukter, men også andre typer produkter, og samarbeider med

SPEAKER_00dem. Noen andre eksempler?

SPEAKER_04Jeg kan ta en... kanskje som er litt morsomt med lytterne her, som sikkert sitter på mange konferanser av og til, så vi har en håg stelje som er en konferansestol, en litt sånn stol du da sitter med gjerne når du hører i større foredragssettinger, og der har vi en ramme i aluminium, og det som er litt gøy der er at vi tok med Hydro helt fra start som en leverandør, ikke når vi begynte å skulle gå til innkjøp av materiale, og sammen med Hydro så utviklet vi da en ny sveisutkommelse som bruker mye mindre materiale, men det er like...

SPEAKER_04like sterk. Så det som er gøy der er jo at vi ser at det å jobbe sammen da kan vi med hele verdikjeden og designer sammen, så er det mye lettere for oss å bli sirkulære.

SPEAKER_00Og da blir konferansen også mye morsommere å sitte og lytte til. Vi som er i konferanseutsatt sektor, vi bruker jo mye tid på konferanser, Tom. Ja, og jeg driver og taster på mobilen når Elisabeth snakker, for jeg liksom vil følge med på hvordan de stolene ser ut. Så nå har jeg slått opp Håg Selig, og jeg ser jo at jeg har sittet i en sånn stole tidligvis, ja. Jeg må innrømme det. Bjørn, hva sitter du og tenker på når du hører denne samtalen? Altså, jeg sitter jo og tenker på at sånn som verden ser ut nå, så er det et strategisk asset for Norge, at vi kan lage

SPEAKER_02ting.

SPEAKER_00Fremover så må vi lage mer ting. Og derfor så tenker jeg det er så utrolig fascinerende å høre historien om flokk, og som sagt, det er jo en del av en enda større ferdig vareindustri, som jeg synes vi skal være mer stolte av, snakke om mer i samfunnsdebattene, og tilrettelegge for mer produksjon. her i Norge. Det er viktig for Norge. Og da sitter jeg og tenker litt på, for jeg er jo også litt rundt i verden. For eksempel kommer du inn i en dansk ambassade, eller en finsk ambassade, så er det ofte en utstillingsvindu for sin industri.

SPEAKER_00Møblene, lampene, alt det. Og det ser jeg, det er ikke i like stor grad gjort, for eksempel i de norske ambassadene. Så hvis det sitter noen og lytter her, som har noe influens på det, lagambassadene som deilige utstillingsvinduer av norsk design. Og nå skal det jo komme nyhet her forrige uke, at regjeringen med Torgeir, digitaliserings- og forvaltningsmister Torgeir Mikkalsen i spissen, de skal vel nå samle offentlig innkjøp i ett sted?

SPEAKER_00skjønte jeg, for å effektivisere og gjøre stordriftsfordeler og den type ting, så kanskje denne enheten da er ansvarlig for innkjøp til ambassader eller andre ting, og at man er også bevisst på å bruke norsk da, og norsk design og norske produkter. Ja, vi må smykke oss med flotte norske produkter, og de må vi være stolte over, og de må vi snakke mer om, og de må vi stå sammen og hjelpe hverandre og få ut i verden.

SPEAKER_00Ja, for jeg antar at de allerede serverer laks når de har tilstede. Men bare i gripp for at det er en ting du sier, Bjørn. Du sier vi må produsere mer. Hvorfor må vi produsere mer? Fordi vi trenger noe annen verdiskapning? Eller fordi du mener at den globale verdikjeden og globaliseringen er på revers? Nei, ja. Det er i hvert fall uroligheter rundt den.

SPEAKER_00Så jeg tror på en måte at vi i større grad skal se på hva vi kan produsere i Norge. Nå er det jo... Det har ikke vi snakket så mye om, men veldig mye av flokken sin... produksjonen er jo mer og mer automatisert. Det vil si at effekten av kost på arbeid, den utlignes mer og mer. Nå kommer robotene, og det vil si at vi kan, om vi produserer det i Kina eller produserer det her, så er det mer de komponentene vi har snakket om. Design, kvalitet og bærekraft som råd.

SPEAKER_00Så det at vi har høye arbeidskostnader i Norge, fordi vi har høy levestandard og høye lønninger, kompetente medarbeidere gjør at Det er ikke en så tyngende del av det å produsere i Norge som det var tidligere. Og så er jo liksom hele denne hypotesen som Europa har levd under, at vi kan flytte all produksjon til Kina, vi kan lene oss på billig energi fra Russland, og billig forsvar fra USA. Ja, og IT og skyløsninger fra USA.

UNKNOWNJa, ja.

SPEAKER_00Så jeg bare tenker at dette er en stor mulighet også for ditt spørsmål, hvordan skaper vi ny verdiskapning i Norge? Ja, det betyr blant annet at vi kan lage flere ting i Norge, fordi at teknologien tilrettelegger for det. Og at noen har lyst til å kjøpe det. Hva er det interessante oppspilt til deg? Hvordan tenker dere rundt robotisering, bruk av kunstig intelligens? Hvor langt har dere kommet på det området?

SPEAKER_04Det er jo veldig gøy å gå inn i våre fabrikker, for det er mye mer automatisert enn hva man kanskje skulle tro. Hvis jeg tar i Norge, siden vi er i Norge nå, så er det ekstremt mye roboter i begynnelsen av produksjonen. Vi har også en del stålproduksjon selv på røret, og så er det sveisning, og da sitter jo bare noen og trykker litt på litt knapper mens robotene gjør jobben. Og så når du kommer litt videre når produktet begynner å sette sammen, så er det jo litt delautomatisert, og så har vi noen områder hvor det er egentlig når du tar på trekk og liksom den tapetseringsjobben, som gjøres mye mer manuelt, før de igjen robotene kommer tilbake og pakker gjesker og hele alt man ser.

SPEAKER_04Så det er ganske kult og effektivt. Jeg ble veldig overrasket over at vi i det hele tatt er konkurransedyktige mot andre verdenssteller, så det gjør meg litt stolt.

SPEAKER_00Dette skulle han, hva heter han for Røros? Falkberge var det? Johan Falkberge. Var ikke han sånn Røros-fater? Jo, han var vel det, hvis ikke... Avslør på manglende litteraturhistoriske kunnskaper. Jeg synes ikke han visste at Røros skulle gå fra å være i gruveby til Norges robotsentrum. Det er jo fantastisk. Og så er det jo en fantastisk hyggelig by å besøke. Det å ha en fabrikk der som du med jevne mellom skal besøke, er jo ikke ufnt. Jeg er jo enig med deg.

SPEAKER_00Noe av det morsomste, det er jo ikke det morsomste jeg driver med, men noe jeg synes er veldig, veldig gøy, det er å besøke produksjonsbedrifter. Og når man begynner å tenke etter å se hva folk driver og lager og hva vi har av sånne små og store produksjonsbedrifter som liksom er gode på nischer, så er det veldig interessant å besøke dem og se hva man klarer å skape. Nå hørtes du litt creepy ut, Tom. Ja, jeg vet det! Er det en fyr som plutselig jobber på en produksjonsbedrift, den står utenfor banken på og lurer på om han kan komme inn og se, så er det kanskje Tom Stovie.

SPEAKER_00Når jeg møter folk som driver meg nå, så spør jeg ofte om jeg kan få lov til å komme på besøk. Hvis det er noen venner som jeg møter, så så kan jeg få komme og ta en kaffe og se på hvordan det er. Så det er kjempegøy. Kanskje du blir invitert til Røros en gang. Du får ta det på nyåret, da er det hundekjøring på Røros. Jeg synes ikke det er bra å se folk som gjør noe ordentlig. Jeg savner jo det. Det å gjøre ting, produsere ting, håndfaste ting som man kan ta og føle på. Det er veldig givende.

SPEAKER_00Vi skal begynne å gå inn for landing. Siste tanker, Elisabeth.

SPEAKER_04Kanskje vi skulle tatt litt den enden du nevnte om det offentlige, for det er jo jeg tror at det offentlige kan egentlig gjøre en stor forskjell rundt når de gjør sine anskaffelser ved å premiere livsløpskostnad, ombruk og reparasjon, ikke bare laveste pris når man begynner å se på livsløpskostnaden i stedet for bare innkjøpspris, som

UNKNOWNden faktiske kosten.

SPEAKER_00For da tror jeg det kan skapes et helt nytt marked over natten. Ja, en ting er at du kan bruke kriterier i de der kravspekken i innkjøpene kan du bruke til produktutvikling og så har vi jo ikke tenkt på i Norge, vi har jo kjøpt det billigste og enkleste. Og plutselig så sitter vi med busser som kineserne kan trykke på en knapp og så stopper all kollektivtransport. Så det er jo på en måte noen sånne perspektiver som var inn her også.

SPEAKER_00Jeg leste så vidt fra det, og det er kanskje et nyttig eksempel. Det var dagslivets sikkerhetsråd som sendte ut en melding her om dagen om at noen hadde hacket seg inn på noen sånn kjølerom i butikker i Nederland og skrud det til oppvarming og destruerte da en hel haug med matvarer fordi de da ble varmet opp og ikke kjørt. Så det der med å produsere til å ha kontroll. Det handler jo om den globale, hybride krigføringen vi nå ser rundt omkring oss.

SPEAKER_00Det er gode grunner for å tenke litt mer lokalt. Men til anbudsgreiene, er det fortsatt sånn at man ikke ser på livsløp? Jeg vil jo tro at når man leverer inn et anbud, så er det vel noe med at det er noen kriterier for hvor lenge disse produktene skal være kombinert med pris, er det ikke? Eller mener du at man bare har litt for lite

SPEAKER_04oppmerksomhet? Vi ser jo mer og mer det. Samtidig så ser vi at det er i både private og offentlige at det er jo en fokus rundt, veldig mye fokus på pris. Så det er jo... kunde velge ut fra både funksjon, utseende, komfort er viktig, og pris er alltid viktig. Men jeg tror det er også viktig at vi, også som aktør, og sammen kanskje med det offentlige og næringslivet, kan også synliggjøre hva er den totale livsløpskostnaden. At det egentlig er billig å kjøpe dyrt, fordi at det varer lenge.

SPEAKER_04Så totalt så blir dette faktisk billigere. Og det er bedre for folk, det er bedre for menneskene og

SPEAKER_00planeten. Det er on that note. Skal vi avslutte der, Bjørn? Det gjør vi. Tusen takk. Takk til Bjørn Augeland og til Elisabeth fra Flokk for å stille opp her. Det satt vi veldig stor pris på. Takk til vår eminente produsent Tormond Brekkeøye som lager god lyd til dere. Og så kom vi nok en gang med en slags oppfordring til å ta kontakt med oss hvis dere har interessante temaer eller mennesker som dere tenker passer inn i denne podcasten.

SPEAKER_00Lik oss gjerne der du laster ned podcasten og og videreformidle dette gode budskapet i dine egne sosiale medier, så blir vi glad i hvert fall. Og da sier vi som vi vanligvis sier, vi hørs!

Open the transcript file

Hosts and Guests

Nobody is credited on this episode yet.

Credit the people on this episode

Be the first to rate this episode

More episodes

All episodes
  1. Står den norske sparebankmodellen i fare?

    Nov 20, 202633 minAudio

    Hva skjer med norske sparebanker dersom dagens egenkapitalbevis blir endret? Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparbanken Norge, mener konsekvensene kan bli store. I denne episoden forklarer han hvorfor...

    Credit the people on this episode

  2. Offentlig + Privat = Milliardsparing

    Nov 13, 202634 minAudio

    Ti år med DSOP har gjort alt fra boliglån og boligkjøp til uføreoppgjør og politiets etterforskning både enklere og raskere. Eivind Gjemdal, adm. direktør i BITS, forteller hvordan samarbeid mellom finansnæringen og...

    Credit the people on this episode

  3. Hvor ble det av troen på Norge?

    Nov 6, 202632 minAudio

    Har vi blitt for flinke til å snakke om alt som går galt i Norge? Glenn Haglund, adm. direktør i Marker & Eidsberg Sparebank, mener det er på tide å løfte blikket. Fra Østfold ser han et næringsliv i omstilling, nye...

    Credit the people on this episode

  4. Hvor langt skal banken gå for å beskytte kunden?

    Oct 30, 202633 minAudio

    Hvor langt skal banken gå for å beskytte deg mot svindel, og når begynner ditt eget ansvar? Det er ett av dilemmaene i finansavtaleloven, som regulerer forholdet mellom finansforetak og kundene deres. Loven er 25 år, og...

    Credit the people on this episode

  5. KI i finans: Hvem lykkes og hvorfor?

    Oct 16, 202630 minAudio

    Alle snakker om KI, men hvordan skaper man verdi med teknologien? I denne episoden snakker vi med Simen Aasen Engebretsen fra Itera om hvordan finansnæringen tar i bruk KI, hvorfor noen fortsatt sitter fast i...

    Credit the people on this episode