Skip to content
PodSubs
ShowsPeopleGuestsJobsNewsEvents
More
BlogPodCred
Menu
ShowsPeopleGuestsJobsNewsEventsBlogPodCredNetworksSign in
Join nowSign in
  • Shows
  • People
  • Jobs
  • News
  • More
    • Guests
    • Events
    • Blog
    • PodCred
    • Networks
    Join nowSign in

Finanslunsj

Finanslunsj artwork

Kan mindre regulering gi Europa mer vekst?

Aug 28, 202635 minAudio

Europa taper terreng mot USA og Asia. Produktivitetsveksten er svak, investeringene er for lave, og konkurransekraften utfordres. I denne episoden møter vi Erlend Engh Brekke fra Nordea og Erik Johansen fra Finans Norge. Vi snakker om hvordan EU ønsker å få fart på økonomien igjen, hvorfor bankene trekkes frem som en viktig del av løsningen, og hvilke konsekvenser nye regler kan få for finansnæringen i Europa og Norge. Er europeiske banker blitt overregulert? Og kan enklere regler bidra til mer vekst, investeringer og konkurransekraft?

Audio and video play straight from the show's own hosting. PodSubs stores and serves no media.

Transcript

From the show. Tap a time to play from there.

UNKNOWNTakk for at du så på!

SPEAKER_02Velkommen til ny utgave av Finanslunch med Fåne og Stovi. Og Tom, vi er i gang i høst. Og nå skal vi ha et par podkaster fremover som skal handle om noe du og jeg egentlig mener vi snakker alt for lite om i Norge, nemlig norsk tilknytning til EU. Det er langs to linjer da. Det ene er jo hva er det man forsøker å få til i Europa. Man har jo funnet ut at vi ligger et sted mellom USA og Asia, og at det går kanskje ikke så bra. fremåler i europeisk økonomi.

SPEAKER_02Og så er det dette poenget med norsk tilknytning til EU som kanskje kan få en eller annen twist nå kommende lørdag. Da er det folkeavstegning på Island om de skal sette i gang og søke om medlemskap i EU, så allerede på mandag så spiller vi inn en ny podcast om resultatet på Island. Men i dag skal vi snakke om hvordan EU prøver å få i gang produktiv aktivitetsveksten i Europa. Og de har pekt blant annet på finansnæringen som å bli en bedre eller sterkere motor for å få det i gang.

SPEAKER_02Og til å fortelle litt om hva som skjer, Erlend Engbrekke, samfunnskontakt i Nordea, Norge. Velkommen til deg. Takk for det, jeg gleder meg til det. Og vår egen Erik Johansen, som er direktør for bank- og kapitalmarked i Finans-Norge.

UNKNOWNTakk for det, Erik.

SPEAKER_02Vi skal prate om en rapport som EU-kommisjonen har hatt ute på høring i sommer, som peker på hvordan man skal styrke konkurransekraften til banksektoren. Men vi skal skru tiden litt tilbake og høre litt med Erlend. Hva er bakgrunnen for dette initiativet?

SPEAKER_01Jo, det vi fikk i sommer er en rapport hvor Europakommisjonen skisserer noen forslag til hvordan det skal bli enklere å drive bank i Europa. Og da håper jeg at det skal frigjøre kapital, og da håper jeg at det til syvende og siste skal bidra til å gjøre det lettere å få midler til å investere i boliger og næringsliv i Europa. Og så er det sånn at veien frem mot den rapporten er lang.

SPEAKER_01Og egentlig så begynner den jo i årene etter finanskrisen. Da, altså i 2008 så hadde Europa og USA cirka samme BNP. Og etter finanskrisen i Europa så fikk du en ganske rask innhenting av økonomien i USA. I løpet av noen år så var egentlig økonomien tilbake. Mens i Europa fikk du eurokrisen av nesten ti år med stagnasjon og stillestand. Du fikk et veldig, det vi pleier å kalle det en regulatorisk tsunami av nye lov og regler som bakene måtte følge.

SPEAKER_01Og resultatet nå, hva er det da? Det er nesten 18 år senere, er at USAs BNP er halvannen ganger Europa. og europeisk økonomi vokser nesten ikke. Og en av grunnene til det er mange og komplekse regler på finansområdet og på andre områder.

SPEAKER_02Så man regulerte finansnæringen veldig strengt etter finanskrisen, som er forståelig, men man har kanskje tatt litt mye møllerstrand, som vi kan si, og så har man nå sett at den reguleringen har en bakside også, i kraft av dårligere konkurransekraft. Og det har man Da har man blant annet fått denne drag i rapporten som man har sett på, Erik.

SPEAKER_00Jeg får litt sånne assiasjoner til den liberaliseringsbølgen som var på 1980-tallet, hvor man på et eller annet tidspunkt fant ut at økonomien er gjennomregulert, og det hindrer produktivitet, og det hindrer økonomisk utvikling. Jeg får litt sånne assiasjoner til den, og som har store makroøkonomiske konsekvenser. Jeg tror det er litt der at man utstyrte regulator med stort mandat til å lage kompleks regulering utifra en god intensjon.

SPEAKER_00Vi hadde vært gjennom en finanskrise, men det medførte veldig, veldig omfattende regulering av en sektor som er viktig med tanke på økonomisk utvikling. Så diskusjonen nå går jo dels på forenkling av fordi regelverket totalt sett er veldig, veldig omfattende og komplisert, så det er en diskusjon. Den andre diskusjonen går jo på mulige lettelser. Er kravene for strenge?

SPEAKER_00Er det riktig kalibrert? Og det er en veldig viktig diskusjon i Norge, fordi vi er nok det landet i Europa som har brukt virkemidlene mest. Vi har de strengeste kapitalkravene, for eksempel, og som har den konsekvens som både på kris på produktet og kanskje kredittilbud i økonomien, som har, som Erlend er inne på, det vil jo kunne få makroøkonomiske effekter, som er nettopp det som Dragi løfter fram i sin rapport.

SPEAKER_02Denne utviklingen her, det er bakteppet, men så fikk vi et valg i 25, Erling.

SPEAKER_01Riktig, så 2024. 2024. Vi har hatt bak oss noen år der du har vært igjennom den første presidentperioden til Trump, du har hatt Brexit, så EU har mistet finanshovedstaden sin, og det landet som alltid var opptatt av å holde igjen på komplekse reguleringer, og du har hatt Russlands fullskalige invasjon av Ukraina, og EU har oppdaget at Europa er egentlig ikke sånn til å ivareta sine egne sikkerhetsinteresser.

SPEAKER_01Og så kommer det opp mot et Europavalg i 2024, og Ursula von der Leyen, EU-presidenten, ønsker gjenvalg, og hun ønsker et fornyet mandat til å få gjort større endringer enn det hun fikk gjort i sin første periode. Og da gjør hun det som man av og til gjør i EU, det er at du spør en tidligere IT italiensk statsminister om å skrive en rapport. Ikke sant? Det er som om vi i Norge skulle bedt på en måte Kjell Magnum Månevik skrive et rapport. Politisk mandat for noe.

SPEAKER_01Og det betyr at hun gikk til da Mario Draghi, tidligere sentralbanksjef, og ba han skrive en rapport om hvordan EU skulle styrke konkurransekraften sin. Og i tillegg så spurte hun en annen italiensk statsminister, Enrique Letta, om å skrive en rapport om hvordan man kunne få fart på det indre markedet. Så den ene Letta's rapport kom i april, og så kom valget, og så kom Draghi sin rapport rett etterpå. I tide til at von der Leyen kunne ta konklusjonene til Draghi og snakke om i sin State of the Union-tale den høsten, og så kunne det europeiske råd samles i Budapest i november og gi tommel opp til at man trengte å få...

SPEAKER_01fart på økonomien og styrke europeisk konkurransekraft. Da fikk von der Leyen mandat til å lage noe hun kaller Comparativeness Compass, som på en måte er regjeringsplattformen til den kommisjonen vi er inne i nå. Og man lager alltid sånne femårsplaner, eller sånne dokumenter på starten av en periode. Det er som

SPEAKER_02en regjeringsplattform

SPEAKER_01som man lager her. Ja, det sier noe om overordnet politisk omretningen. Og det setter retningen for arbeidet til kommisjonen, for det kommisjonen er jo et, helt på toppen til og med er det jo 27 kommissarer som med stabere og sekteriater som skal samarbeide, så du må på en måte ha noe som binder arbeidet sammen, og de representerer ulike land og ulike partier, så du trenger et styrende dokument, og det er dette Comparativeness Compass, som det ikke finnes noe godt norsk ord for.

SPEAKER_01Det er ikke alt for konkurransekraft, tror jeg vi har kalt det før. Så det er nå bare et dokument. Det som var interessant var at Nordea, vi

UNKNOWN...

SPEAKER_01er jo en europeisk bank. Vi har underlagt den europeiske sentralbanken, vi har virksomhet i eurozonen og utenfor, i bankudjonen og utenfor, i EU og utenfor. Så rammevilkårene våre er jo i hovedsak fastsatt i Bryssel, og vi har en god, tett dialog med Bryssel. Og det som er interessant, var at når vi var i Bryssel, jeg husker det veldig godt, på nyåret 2025, 4-5 år etter valget, og møtte ledelsen i generaldirektoratet for finansmarkedsaker, FISMA, og et par andre kommissærer hos kabinettene deres, så var det helt ille at det var en helt ny vind som blåste gjennom kontorene.

SPEAKER_01Alle snakket om konkurransekraft.

SPEAKER_02De hadde fått en

SPEAKER_01marsjør. Det var en jobb å gjøre. Valdis Zombrowskis nå har jeg lyst til å si den latviske kommissaren, du får klippe av rette hvis jeg har feil nå, har fått en egen portfølje for å sørge for konkurransekraft horisontalt, og har en veldig viktig rolle i dette her i kommisjonen. Det som var tydelig var at disse toppbyråkratene i Europakommisjonen var veldig søkende etter konkrete forslag.

SPEAKER_01For eksempel etter finanskrisen så hadde man jo hatt en masse tiltak for bordet, som man har snakket om i 15-20 år snart, med bankundiom og felles innskudd, garantiordninger og ting og ting. Og så var det åpenbart at nå vil de ha noe nytt. De gamle løsningene, når man har fått vett av det man kan, det man ikke har fått vett av enda, det får man ikke vett av. Men nå virker det som det har gått inn at den totale byrden har blitt for høy. Hva kan vi gjøre egentlig nå?

SPEAKER_01Så da sa vi to ting. Det ene er at det er veldig fokus på at det er kapitalmarkeder og at man prøver å få mer europeiske småsparer til å kunne investere i den europeiske økonomien. Få mer investeringer i forsvar og andre ting man trenger med det. Og derfor har man fått denne kapitalmarkedsunionen som ble omdøpt til Savings and Investment Union den høsten. Der sa vi at ganske enkelt, dette fungerer veldig godt i Norden, Norge, men særlig Sverige.

SPEAKER_01Se dit. Lag en anbefaling om at landene bør gjøre som Sverige, i all hovedsak, og det gjorde de i all hovedsak senere samme år. Det andre vi sa var at på banksiden så prøver jo vi å være nettopp det som kommisjonen på en måte etterspør. En grensekryssende universalbank som driver virksomhet i flere land og markeder og valutaer. Så vi ser jo, vi kjenner jo på kroppen hvor vanskelig det kan være. Og vi kommer noen sånne tal på hva vi er underlagt av ulike tiltak og buffere i ulike land.

SPEAKER_01Hvor vi summerte opp 8 ulike makrotilsynsbuffere, 15 låntakebaserte tiltak, 9 andre makrotilsynstiltak, risikohøyskull og så videre, 5 lokale makrotilsynstiltak, 37 ulike tiltak, fastsatt av 6 myndigheter. Det gir en kompleksitet som ikke legger til for den skalaen som egentlig alle disse politikerne ønsker å bygge opp. Og det var jeg veldig glad for, at det er rapporten, for nå kommer vi sikkert snart til

UNKNOWN...

SPEAKER_01da den rapporten som ligger på bordet nå, der er det en masse forslag inne nettopp rundt dette med hvordan man kan passe på å ta ned antall buffere, unngå overlapp, legge ansvaret på en instans for å unngå at man får overlappende bufferkrav, som vi er veldig glad for at det er der.

SPEAKER_02Når vi snakker om krav som er pålagt banker, så snakker vi både om størrelsen på enkapitalen som bankene må holde per engasjement de har. Og jo mer enkapital de må holde, jo dyrere blir det lånet. Så poenget er jo at hvis du hadde tatt ned enkapitalkravet, så kunne man fått ned rentene, og da ville særlig kanskje næringslån blitt rimeligere, og man tenker at det får i gang økonomien på en eller annen måte. Det er den ene siden. Og så sier du at veldig mye av disse kravene som bygger enkapitalen er overlappende.

SPEAKER_02Så det man egentlig tar risikohensyn for i et regime, det har man også gjort i et annet regime, og det virker unødvendig. Det er liksom den ene diskusjonen, så vidt jeg skjønner. Og den andre diskusjonen er liksom rapportering og alt det der forenkling og at du har ulike tilsyn rundt omkring i Europa som tolker reglene ulikt. Ikke bare på kapital, men også på alt det andre bankene må være compliant med. Er ikke det liksom hvis vi...

SPEAKER_02Jeg hører på meg selv at dette ikke var tabloid.

SPEAKER_01Nei, jeg spør i frokost med 12-åringen i morgen, så sa jeg at jeg skulle på podcast. Det synes jeg var kult. Hva skal du snakke om da, pappa? Jo, finansmarkedsreguleringer. Kommer jeg til å forstå

SPEAKER_02det, eller? Nei, sa jeg. Vi har jo avanserte og intelligente lyttere, så vi håper jo at de hegger med. Erik, du startet jo litt med at du kjente liberaliseringsbølgen, men det som er kommet fra kommisjonen er jo ikke snakk om at vi går nå fra den ene ytterligheten til den andre igjen.

SPEAKER_02Det er jo relativt beskjedende endringer som gjør, både på forenkling er jo spennende, men men på dereguleringen, altså lettelser i kravene, så er det jo stort sett fornuftige forslag som kommer fra kommisjonen.

SPEAKER_00Ja, i all hovedsak, og så er det jo noe av det som bidrar til, eller i Norge da, som bidrar til at vi har veldig streng krav, er jo den nasjonale gjennomføringen. Så det som kom med finanskrisen, det var jo en erkjennelse om at det er liksom ikke bare risikoen ved den enkelte bank, men hvordan systemet utgjør en risiko for makroøkonomien og finansiell stabilitet. Og da fikk man disse makrovirkemidlene, som det heter, som dels Norges Bank eier, og dels Finansdepartementet eier.

SPEAKER_00Og det er jo der diskusjonen i stor grad har gått i Norge. Og til det Tom sier, vi mener jo at Norge har en forkjærlighet for å vise hvordan man håndterte bankkrisen på 1990-tallet, og har gjort bruk av disse virkemidlene mer enn andre

SPEAKER_03land.

SPEAKER_00Men vi mener jo at det har en kostnadside. Det at enkapital er dyrere enn fremmedkapital gjør at vi kunne hatt... Mener vi lavere krav, som vi mener ville medført også lavere renter, det tror vi er en effekt i en konkurranseøkonomi. Så det er en del av det, og så tror vi at kompleksitet i seg selv driver kostnader. Bank har blitt, jeg vet ikke hvor stor andel er den dere bruker av totale ressurser på compliance og oppfølging av regelverk, men jeg tror det er ganske vesentlig.

SPEAKER_00Når du får gjennomslag for lav kostnader i priser, så får det en effekt på realøkonomien. Og til det Erlend sier rundt markeder, så er det jo noe av det som EU-kommisjonen har løftet, som vi tror er veldig riktig, dette med bankunion. Det viser seg jo at i Norden så er nordiske banker til stede hverandres markeder. I Norge så er jo nordiske banker godt til stede, men EU samlet sett så er det veldig sånn fragmentert bankmarked.

SPEAKER_00Det til tross for at, for eksempel, jeg tror jo at de nordiske bankene har stort potensiale fordi vi er veldig effektive. Hvis du ser, du skal jo ikke så veldig langt ut fra Norge, sier Tyskland da, så har du en kost innkom på som er et mål på effektivitet, jeg tror det ligger på ca. 60%. Hvis du går til de største norske og nordiske bankene, så er vi nedi 35 eller noe sånt. Så det burde jo ligge en mulighet for Norden, tenker vi, til å ekspandere også.

SPEAKER_00Fordi vi er faktisk veldig effektive. Ikke nødvendigvis, det er dyrt å drive i Norden, men han blir tvunget til å være effektive. Så nordiske bankene har jo ledet an hva gjelder digitalisering, og samtidig i et hardt konkurransemarked, altså man konkurrerer hardt i de nordiske markedene, mens i en del land, så jeg skal ikke si at man kapper land, men det er mye, det er ikke samme dynamikken i markedene som det er i Norden.

SPEAKER_01Det er helt riktig, og så er det jo sånn at du kan drive så effektivt du vil i et land, men hvis det er sånn at når du skal vokse til et nytt land, så må du føle et litt avvikende sett med reglene, det trenger det kan være veldig annerledes en gang. Men hvis du må ha en annen prosess, andre verktøy, annen rapportering, strukturere kapitalen på en litt annen måte, miste fleksibiliteten til å kunne allokere kapital mellom selskapene dine, så forsvinner jo egentlig business case for å ekspandere til flere land, og det er det vi ser mye av i Europa.

SPEAKER_01Det er derfor vi opplever at når vi kommer og deler våre erfaringer, så blir vi lyttet til. Så er det helt riktig tomt som du sier at vi snakker om på den ene siden forenkling som i, hvordan kan vi minke kompleksiteten i alt lovverket for å gjøre det enklere å følge, og som gjør at du krever færre årsverk på å sitte og rapportere og kontrollere hverandre. Mens det som, og det jobbes jo egentlig ganske bra med allerede på hos de nasjonaltilsynende og den europeiske sentralbanken har foreslått sine egne tiltak for å forenke og så videre.

SPEAKER_01Så noe av det kan jo disse liksom regulatorne og tilsynsmyndighetene gjøre uten at du trenger lovendring. Men det som da kommisjonen da fremmer sommer, det er jo en oppsummering av en masse innspill de har fått fra tilsynsmyndighetene, fra bransjen, om hvordan du kan se på primærlovverket, altså disse direktivene og forordningene, og gjøre lovverket enklere. Og så er det ingenting i det som har kommet nå, som vi kan regne hjem og si at det kommer til å bety mindre kapitalkram.

SPEAKER_01Men det er en slags opprydning. De foreslår å slå sammen buffere, forenkle, unngå overlapp, plassere ansvar tydeligere, sånn at, og så skal de komme med lovforslag neste år, som skal ta ut dette her i praksis, så kanskje er dette her en slags nødvendig ryddejobb for å gjøre lovverket enklere, sånn at vi i Neste rekke kan begynne å se på nivåene på saker og ting, og da kan vi begynne å regne med kapitaleffekt, ikke sant? Det tar litt tid, men dette er nok et nødvendig steg først.

SPEAKER_01Men Erik

SPEAKER_02var inne på en problemstilling her, det er jo at det er handlingsrom i disse EU-reguleringene som Norge ganske systematisk har brukt til å legge seg på den strenge delen av reguleringen, og så vet vi at Finansdepartementet har jo sendt en egen... eller et brev til kommisjonen hvor de uttrykker hva de mener om dette her, og kort fortalt så står det vel der at forenkling er fint, men ellers så er ikke dette nødvendig.

SPEAKER_02I forslaget til kommisjonen er det altså vil det være noe mindre handlingsrom for Norge? Altså hvis dette går gjennom, eller vil Norge fortsatt kunne velge å være en litt sånn sær elev i denne klassen i Europa, Erik?

SPEAKER_00Det er en av de sentrale problemstillingene, Erik, du tar opp der. Fordi det vi har argumentert for er at det må bli harmonisert praksis. Det tror vi vil lede til færre norske, altså at det blir vanskeligere for norske myndigheter å ha det nivået som de har i dag. Slik det er nå, så er det som hvis man skal forenkle at det er risikoappetitten det enkelte land har mot sin finanssektor, som har vært avgjørende for hvordan dette er kalibrert.

SPEAKER_00Norske myndigheter vil ikke bære noe risiko, som de sier, mot finansnæringen. De vil ikke stille opp i tilfelle det kommer problemer. Det var jo det som skjedde under finanskrisen, at mange land måtte stille opp for sin finansnæring. Det måtte man i liten grad i Norge. Det var jo primært likviditetstiltak gjennom Norges Bank og Bytteordningen. I veldig liten grad, vil jeg si, på sol- Det var jo ikke noe tap. Nei, tapene var jo små i Norge.

SPEAKER_00På 1990-tallet var det jo betydelige tap. Da hadde vi en reell bankkrise. Det var en likviditetskrise drevet av internasjonale forhold, den finanskrisen. Så poenget er at, som vi har argumentert for, er jo at det må være mer konsistent virkemedelbruk for en gitt risiko, så skal det ikke være opp til hvert enkelt land og cherrypicket, eller goldplateet som man kan kalle det, på brysselsk, og velge det nivået man vil.

SPEAKER_00Og i det så ligger det også det som dere var inne på, det med dobbeltelling. Etter vårt syn da, så er det jo særlig det med, norske myndigheter er jo veldig bekymret for gjeldskraten i husholdningssektoren, det er liksom den mest sentrale vi har, og den er høy i europeisk sammenheng, men det bruker de som argument for et verdt tiltak. Så summen av dette blir veldig mye, men hvis det blir en konsistent og harmonisert virkemiddelbruk, så tror vi, og da er vi inne i det som ærligens Da blir det en nasjonal diskusjon etterpå hvilken nivå man kan legge seg på.

SPEAKER_02Jeg opplever veldig mye av denne diskusjonen i det offentlige rommet. Man er livredd for finanskriser, så peker man tilbake og sier ja, det er en finanskris, og da måtte skattebetalerne inn. Det er liksom fanden man tegner på vekken. I Norge har vi jo hatt, vi hadde jo bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet. Det var jo ikke sånn at skattebetalerne tapte penger på den. Bankene ble kjøpt opp i stor grad av staten, hvilket sett i ettertid, var en ganske god investering, vil man kunne hevde.

SPEAKER_02Og under finanskrisen, som du sier, så var det jo ikke... Da stilte man opp med likviditetstiltak som man betalte for. Så det rammet jo ikke skattbetalerne. Jeg tror veldig mange som henviser til finanskrisen, henviser til den amerikanske finanskrisen, som handlet om at skattbetalerne faktisk ikke nå redda rike banker rike banksjefer. Du fikk en helt absurd situasjon, hvor en del banker hadde drevet dårlig butikk, alt for høy risiko, måtte reddes, og så fikk de skattebedalernes penger.

SPEAKER_02Det fikk ikke noen konsekvenser for de som hadde tatt de dårlige valgene. Det er litt synd at vi tenker på det som bakteppet når vi diskuterer at vi skal unngå en ny finanskrise. Er du enig i

SPEAKER_01det? Og så er det jo også viktig å si at bankene ønsker jo ingen Det er selvfølgelig ikke det. De første som går under er jo bankene. Det er nesten selvfølgelig, men det er kanskje nødvendig å si, at ingen ønsker at man ikke skal ha tilstrekkelig soliditet. Alle vil ha soliditet. Spørsmålet er vel når du kommer til et punkt der du har nok soliditet.

SPEAKER_02Det er jo ingen som tar til ordet for at vi skal tilbake dit. Det er heller snakk om at har man gått litt for langt, så man må finne en bedre gylden middelvei.

SPEAKER_01Så kan du jo ha innenfor en gitt soliditet, så kan jo kapitalsstrukturen være strukturert på en sånn måte at det kan være enklere eller vanskeligere å følge. Og det er jo det vi prøver å få til nå i første omgang, at det skal bli enklere.

SPEAKER_00Jeg tror altså det altså jeg tror det er en erkjennelse også som næringen har om at i en del land så var jo kapitals, altså soliditeten var jo for dårlig i 2008-2009 slik at i mange land, så måtte jo statene stille opp også Europa, og at det fikk såkalt realøkonomiske kostnader. Det kostet, og det la bånd på offentlige budsjetter i veldig, veldig lang tid. Det var jo grunnen til at disse mandatene etter hvert ble veldig kraftfulle.

SPEAKER_00Det som man glemmer veldig fort er jo at i en en del av denne diskusjonen er jo hva man ellers har gjort, ikke bare på solitetsområdet, men man har jo også fått et viktig nytt regelverk på plass, nemlig krisehanteringsregelverket. Og da mener jeg at den diskusjonen om alltid mer solitet blir mer nyansert, fordi da er vi, altså prinsippet i krisehanteringsregelverket er jo at bankens kreditorer skal potensielt konverteres til eier av banken hvis banken kommer i solitetsproblemer.

SPEAKER_00Da blir det en selvspillende piano. Først

SPEAKER_02har man bygd opp en mye større krisehanteringsfond, som bankene betaler inn til og som er der, og så

SPEAKER_00kommer det i tillegg at kreditorene, altså de som fønder banken, og da er det noe som heter markedsdisciplin, som gjør at de vil da passe på at banken er de og er tilstrekkelig solid, men dersom ulykka skulle være ute, så vil de måtte, da plutselig sitter de som eiere. Men da slipper staten å komme

SPEAKER_03inn.

SPEAKER_00Og jeg tenker jo at akkurat det regelverket er litt sånn underkommunisert, det glemmer man veldig fort, og så fokuserer man veldig ensidig på soliditet. I soliditetsdiskusjonen så er det jo også en diskusjon om hva som er det optimalt nivå. Det er veldig lett å tenke at hvis vi bare tighter til litt mer, så blir systemet mer, det blir bedre, altså det er samfunnsøkonomisk bedre, men det gjør det jo ikke. Et hvert krav kommer med en kostnad, og så avveiningen her er nyttekostnad.

SPEAKER_00Hvilket nivå skal man legge seg på? Og det er ikke et argument for at man skal en slags raise to the bottom, men det er en reell diskusjon som jeg mener vi bør ha i Norge, hva er riktnivå og den soliditeten vi har, til hvilken kostnad kommer den? Kostnader for bankene, men også kostnader for kundene, både for bruker og foretak. Men det er jo stikkord.

SPEAKER_02Den diskusjonen bør vi ha i Norge, Erlend. Skal vi prøve å begynne å gå inn for en slags landing. Hvordan ser du på dette arbeidet fremover? Nå har kommisjonen sendt ut sine forslag til tiltak som du sier er egentlig mer forenkling, sånn at vi kan begynne å snakke om nivå i neste

SPEAKER_01runde. De har oppsummert innspillet de har fått, og så sier de at dette er ting vi har lyst til å si mer på. Dette kommer vi til å komme tilbake til og foreslå lovforslag om neste år. Så nå er det et tidsfindu fram mot jul, hvor døren er åpen for innspill. Og da er det lov å komme som norske banker, eller som norske myndigheter, og si at her har vi noen helt konkrete innspill til hvordan dette her skal gjøres, innenfor rammen av hva som er sagt her. Hvis det er dette dere ønsker å løse, sånn burde dere gjøre det.

SPEAKER_01Det kommer vi til å gjøre. Det er jeg helt sikker på at FinansNorge og mange av medlemmene i FinansNorge kommer til å gjøre. Fordi at nå

UNKNOWN...

SPEAKER_01her kommisjonen utretter helt konkrete lovforslagene som skal komme

SPEAKER_02tilbake. Og så har det ganske ambisjøs tidslinje her, ikke sant? Så der er det første kvartal neste år allerede.

SPEAKER_01Ja, og det betyr at de må være ferdige før de tar juleferie i Bryssel, for da skal ting sendes på høring mellom debattementene og sånt i Bryssel, sånn at det er egentlig bare noen få måneder nå, altså. Og det er bare å skynde seg og melde seg på. Og så er det en sånn formalitet at når dette her ble sendt ut i sommer, så åpnes en sånn formell høringsprinsess, den vil ikke jeg bryde meg så mye om. Det man må gjøre nå er å rett og slett ringe og troppe opp av BB og møter, og liksom overbringe dette her direkte til kommisjonen.

SPEAKER_02Men det er altså noen som driver og fyller opp i en konteiner rett utenfor studioet. Vi kan i hvert fall si at bygningsarbeiderne har høy produktivitet. Det er det ingen tvil om. Men på tampen her, så kan vi se noe som gjør at dette arbeidet får ut skudd for baugen. Jeg har jo nå gradvis lest mer og mer om at 30-årsrenta i USA er på det høyeste siden 2008.

SPEAKER_02Det som folk begynner å snakke om, er vi på vei inn i en ny finanskrise som er etablert i USA? Kan vi være litt bekymret for at vi får en nedtur i markedet som stopper dette arbeidet?

SPEAKER_01For et drøyt år siden så satt vi i Norge og var litt begeistret fordi Stortinget hadde bedt regjeringen gjøre en omgangsregjering omfattende gjennomgang av konkurransevilkårene til banknæringen. Og vi gledet oss til å høre hva regjeringen skulle få ut av det, og vi kom med innspill, og så kom det tilbake til Stortinget på vårparten, og så fislet det ut i absolutt ingenting. Så mistet vi hele det politiske momentumet. Og det kan jo være at vi får en lik dynamikk på EU-nivå. At nå er det et kjempe momentum, det er en bred oppfatning av at ting ikke går i riktig retning, vi må gjøre noe. Men så kan verden endre seg, politikken kan ta en vending, og så forsvinner det.

SPEAKER_01Ja, verden endrer seg, hva faen. herdelig fort for

SPEAKER_02tiden, så man vet aldri. Har du noe take på det, Erik? Det

SPEAKER_00er jo en dyp analyse av amerikansk økonomi. Vi får jo bare lese det som kommer fra ledende akademikere, og det er jo i dette, det som er interessant i tillegg, er jo at det er bygget opp enormt tunge miljøer på myndighetssiden siden 2008-2009. Det er europeiske tilsynsorganer, og det er ikke minst det europeiske sentralbanken, og i hvert land så har man bygget opp veldig tunge tilsynsorganer, og de heier ikke på dette. Det må vi ha med oss, og så er det som Tom sier at...

SPEAKER_02Nei, det er ikke automatikk at de tenker at det er fint hvis vi får mindre å gjøre.

SPEAKER_00Nei, altså det ligger nok noe der, og så tror jeg, som Tom er inne på, vi kan jo få et finansielt stress, vi kan jo, om ikke vi får en krise, så kan vi få reaksjoner i markedet som veldig fort tar bort litt av den muligheten som ligger der til til å få både lettelser, men også forenklinger.

SPEAKER_01Så det er egentlig litt for tidlig å senke skuldrene i hvert fall. Så oppfordringen til Firans Norges lytter blir vel bare å brette opp ærmene og melde seg på debatten.

SPEAKER_02Ja, og jeg tror vel at det alle kan være helt enige om, det er at det ikke er en fordel for hverken Norge eller Europa å tape i konkurranse mot Asia og USA, uansett hvilke næringsområder det er, fordi vi er rett og slett avhengige av å konkurrere på den internasjonale scenen, og vi kan ikke bli spist opp av bilindustrien i Tyskland kan ikke bli spist opp av kinesisk så mye må gjøres og vi har noen omstillingsutfordringer vi og Jan-Erik som faktisk må løses going forward, som man sier og da kreves det noe kapital og det kreves at noen tar risiko, det kreves noen gode ideer, og det kreves sannsynligvis også noen løsninger på noen andre sider, slik at de som har gode ideer og har fått noe kapital, ikke stikker av fra Norge.

SPEAKER_02Så denne debatten er ganske stor. Alt henger sammen med alt, som en

SPEAKER_01tidligere statsminister...

SPEAKER_02Det tror jeg. Vet du hva? Dette synes jeg var opplysende og interessant. Tusen takk til Erlend Engbrekke fra Nordea, og vår egen Erik Johansen. Og tusen takk også til vår eminente produsent Tormod Brekkeøya, som lager god lyd for dere, selv om bygningsarbeiderne prøver å sette noen kjeppere i hjulene der. Sånn er det. Så sier vi som vi vanligvis gjør, vi hørs.

Open the transcript file

Hosts and Guests

Nobody is credited on this episode yet.

Credit the people on this episode

Be the first to rate this episode

More episodes

All episodes
  1. Står den norske sparebankmodellen i fare?

    Nov 20, 202633 minAudio

    Hva skjer med norske sparebanker dersom dagens egenkapitalbevis blir endret? Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparbanken Norge, mener konsekvensene kan bli store. I denne episoden forklarer han hvorfor...

    Credit the people on this episode

  2. Offentlig + Privat = Milliardsparing

    Nov 13, 202634 minAudio

    Ti år med DSOP har gjort alt fra boliglån og boligkjøp til uføreoppgjør og politiets etterforskning både enklere og raskere. Eivind Gjemdal, adm. direktør i BITS, forteller hvordan samarbeid mellom finansnæringen og...

    Credit the people on this episode

  3. Hvor ble det av troen på Norge?

    Nov 6, 202632 minAudio

    Har vi blitt for flinke til å snakke om alt som går galt i Norge? Glenn Haglund, adm. direktør i Marker & Eidsberg Sparebank, mener det er på tide å løfte blikket. Fra Østfold ser han et næringsliv i omstilling, nye...

    Credit the people on this episode

  4. Hvor langt skal banken gå for å beskytte kunden?

    Oct 30, 202633 minAudio

    Hvor langt skal banken gå for å beskytte deg mot svindel, og når begynner ditt eget ansvar? Det er ett av dilemmaene i finansavtaleloven, som regulerer forholdet mellom finansforetak og kundene deres. Loven er 25 år, og...

    Credit the people on this episode

  5. Hvordan kan bærekraft bli lønnsomt?

    Oct 23, 202631 minAudio

    Hva om god butikk handler om å selge færre nye produkter? Flokk produserer møbler i Norge og selger dem over hele verden. Samtidig har selskapet gjort lang levetid, reparasjon og ombruk til en del av...

    Credit the people on this episode