Skip to content
PodSubs
ShowsPeopleGuestsJobsNewsEvents
More
BlogPodCred
Menu
ShowsPeopleGuestsJobsNewsEventsBlogPodCredNetworksSign in
Join nowSign in
  • Shows
  • People
  • Jobs
  • News
  • More
    • Guests
    • Events
    • Blog
    • PodCred
    • Networks
    Join nowSign in

Finanslunsj

Finanslunsj artwork

Statsbudsjettet 2027: Hvor går pengene?

Oct 8, 202639 minAudio
ShareXLinkedInFacebookWhatsAppEmail

Regjeringen har lagt frem statsbudsjettet for 2027. Hvor mye oljepenger bruker vi? Blir budsjettet inflasjonsdrivende? Og gjør staten nok for å sikre investeringer og fremtidig verdiskaping? Sammen med Lillian Andenæs fra Finans Norge ser vi på de viktigste tallene, prioriteringene og konsekvensene for norsk økonomi, finansnæringen og næringslivet.

Audio and video play straight from the show's own hosting. PodSubs stores and serves no media.

Transcript

From the show. Tap a time to play from there.

SPEAKER_01Ja, Tom, vi sitter her nå. Er det godt? fire timer etter at siden Jens Stoltenberg gikk på Stortingets tallestol og leverte noen sider med statsbudsjettforslag for 2027, og det tenkte jeg, eller vi tenkte at det var naturlig å snakke om.

SPEAKER_01Dette er jo det viktigste dokumentet i Norge i løpet av et år, fordi at det legger jo føringer for hva staten skal bruke penger på, hvor mye penger du og jeg sitter med i lombokken når året er om, hvilke satsinger vi skal gjøre, og så videre. Og det er ikke småpenger? Nei, det er ikke det. 2200 milliarder kroner. Ja, nesten 2003. Nesten 2300 milliarder, det er over en tiende del av et oljefondet vårt, skal man altså bruke på det neste året.

UNKNOWNMusikk

SPEAKER_01Jeg har jo som vanlig, Jan-Erik, sett litt på makrotallene, fordi jeg en gang i året er veldig opptatt av om vi holder oss inn for handlingsreglene, og hvordan handlingsreglene henger sammen med budsjett, og hvordan dette ser ut for oljefondene. Er det noe til deg? Så det har jeg regnet litt på, og det er sånn at i år legger man opp til å bruke 2,7 prosent av oljefondets verdi ved årets begynnelse. Og reglene er sånn at man har lov til å bruke tre. Det er liksom handlingsreglene. Du kan bruke 3% av oljefondens verdi ved årets spennelse på det påfølgende året.

SPEAKER_01Det var 4% før, og så ble det redusert til 3%, men oljefondet er så stort at nå er det litt siste rekkelig å bare bruke 2,7%. Ja, men det der er ganske interessant, synes jeg, fordi vi kan diskutere dette litt opp og ned og frem og tilbake og sånn, men nå har jo oljefondet steget ganske mye de siste årene, både ut fra at norske kroner over tid har svekket seg Den har styrket seg litt igjen, men den har svekket seg, og da vokser oljefondene i norske kroner. I tillegg så har jo aksjemarkedene verden rundt, og særlig amerikanske tech-aksjer og AI-aksjer, steget voldsomt i pris, eller i kurs da.

SPEAKER_01Så det betyr jo at hvis du får en liten dipp i kursbildet, eller at valutakursen blir sterkere, så kan fort vekk oljefondene falle 10%. Og hvis oljefondene faller 10%, da er denne pengebruken nøyaktig på 3%. Så da er vi på handlingsregelen. Så det skal ikke så mye til før man på en måte toucher opp i det, så det er veldig lurt at vi har et ganske godt, god avstand til den regelen på 3% når fondet har blitt så svært. Det er et viktig poeng.

SPEAKER_01Men når det gjelder, altså vi bruker uttak av oljefondet planlagt neste år, det er nå cirka nøyaktig 25% av det vi planlegger legger å bruke av utgifter. Så vi tar altså hver fjerde krone i statens utgifter fra fondet. Men likevel så vokser dette fondet til neste år. Og det er to grunner til det. Og den viktigste grunnen er jo at når staten gjør opp det regnskapet så later, altså budsjettet, så later jo staten som om de ikke har oljeinntekter.

SPEAKER_01Så alle oljeinntektene det blir bare holdt utenfor og puttet rett inn i oljefondet. Det er i år cirka 500 og 68 milliarder kroner. Det er jo det vi tjener på skatt og direkte oljeintekter, eller petroleumsintekter. Men så får vi også en antatt avkastning på aksjer renter, obligasjoner og renter fra all egnom vi eier verden rundt på ca.

SPEAKER_01493 milliarder kroner. Dette er ganske vanskelige tall å forholde seg til. Men jeg bare sier at oljefondet... Det er ikke husholdningsøkonomital. Nei, men la oss gjøre det til husholdningsøkonomital. Oljefondet er beregnet verdt Ved utgangen av neste år, 22.900 milliarder kroner. Det tilsvarer 4,1 millioner kroner per nordmann. Så er du norsk, så har du en stake i oljefondet om et år etter regjeringsberegninger på 4,1 millioner kroner.

SPEAKER_01Og bare rente, aksjeutbytte og leieintekter fra boligen du er med på å eie, det utgjør om lag 88 000 kroner per nordmann gjennom neste år. Så det er litt i summer her. Vi har en liten buffer her hos Nikolai Tangen. Ja, men så er det også sånn at det alltid er en diskusjon om Er dette budsjettet ekspansivt? Er det nøytralt? Kommer dette å legge ekstra press på inflasjon og renter? Det er jo alltid diskusjonen som kommer etter at budsjettet er lagt frem.

SPEAKER_01Og da har jo Finansdepartementet og SSB laget noe de kaller budsjettimpulsen. Og jeg skal ikke forsøke å forklare det med ord. Du må nesten se ligningen for å skjønne det. Men hvis det tallet er null, så mener man at budsjettet er nøytralt. Er det over null, så er det ekspansivt. Er det undernull, under null, så er det kontraktivt. Altså at man bruker mindre penger enn det man egentlig kunne ha gjort. Og i år er det tallet akkurat 0,0.

SPEAKER_01Så det betyr at ifølge det regnstykket, og ifølge logikken bak det som heter budsjettimpulsen, så skal ikke dette budsjettet isolert sett påvirke inflasjon, renter og legge ekstra press på huset. Det er vel det jeg også har sett at økonom men jeg har kommentert på i media i dag, at dette er et ganske nøytralt budsjett. Ja, og jeg tror at hvis det går sånn som regjeringen tror i dokumentet, så nå har vi jo hatt to år med reale lønnsøkning, altså at lønningen i Norge har steget mer enn inflasjonen har steget.

SPEAKER_01Det er jo midt inne i denne diskusjonen om dyrtid. Og neste år så forventer regjeringen altså reallønnsøkning på 1,3%. Det er det samme som man tror blir resultatet i år. Ja, for jeg forventer da cirka 4% lønnsøkning, er det det? Ja. Og så 2,7% i prisstigning. Nettopp. Så sånn sett, hvis verden utvikler seg på denne måten, så tror jeg vi kan se 20-27 i møte og tenke at det blir nok et...

SPEAKER_01ganske OK år for gjennomsnittsnormene. Så har vi, før vi dykker ned i, liksom, det vi er opptatt av, som er liksom på vegne av næringen, så har jo regjeringen da solgt inn det de kalte tidens største skattelettelser, hvor de så bruker, er det 5 milliarder kroner eller noe sånt? 6,4 på å redusere inntektsskatten, og så har har VG regnet på det samlede skatte- og avgiftstrykket i statsbudsjettet, fordi de øker jo en del CO2-avgift og elbilavgifter og litt sånn forskjellig.

SPEAKER_01VG har da kommet frem til at samlede skattelettelsen i dette statsbudsjettet er en million. En million kroner. Skatten går ned, avgiften går opp. Skatte- og avgiftsmessig er det også helt nøytralt. en omlegging, og så var det ikke forventet at det skulle komme store endringer på skattesiden, fordi vi har denne skattekommisjonen som alle venter på, som høringsvis den var ute her for en uke eller to siden, og så skal det lages en stortingsmelding.

SPEAKER_01Men det foregriper jo litt det som var anbefalingene, og som også har vært anbefalinger med skattekommisjoner langt tilbake i tid, altså før vi gikk på her så nevnte jeg Kåre Villogs grønn skattekommisjon på 90-tallet. Allerede da begynte man å snakke om å vri skatt bort fra inntekt og over på forbruk. Nettopp i en klimabærekraftsperspektiv. Det man gjør nå er jo faktisk det. Man reduserer skatten på inntekt, og så øker man avgiftene på inntekt.

SPEAKER_01alle mulige typer forbruk. Hvis vi ser stort på det. Sånn sett er det en slags forskutering av utfallet av skattekommisjonen. Hvis de får medhold i dette, de skal gjennom Stortinget. Vi må se litt på innholdet i statsbudsjettet med finansnæringsøyne, og da trenger vi litt hjelp, Tom. Så vi har fått med oss Lilian Andenes, som jobber her i FinansNorge sammen med oss, jobber med næringspolitikk.

SPEAKER_01Velkommen til oss. Du har svettet over disse budsjettdokumentene nå i noen timer, Lilian. Og vi må legge til at Lilian er jo et politisk dyr som har levd i denne verden her i, ja, Gud vet hvor mange ti år nå, Lilian. Dette er du også veldig opptatt

SPEAKER_00av. Ja, det er jo... Dette har vi

SPEAKER_01gledet oss til

SPEAKER_00denne dagen. Det er det. Når alle disse tusen sidene med budsjettdokumenter som man skal begynne å pløye seg gjennom, og de siste årene så har vi håpet at vi kan klare å få til noe fiffig i KI-verktøy som kan gjøre jobben for oss. Men det viser seg at selv i år så er det ikke noe godt alternativ til at vi er nødt til å sitte og bla oss frem på egenhånd.

SPEAKER_01Og det er sånne som oss da er opptatt av, det er en ting er er det noe å glede seg over i budsjettet, men vel så viktig er å finne ut at det er ting som ikke er der som du hadde fryktet, eller ville vært veldig negativt. Absolutt, absolutt. Hvem er budsjetttapperen? Det er et veldig sviktig spørsmål. Det var vel ikke de aller største overraskelsene for finansnæringen i budsjettet, men vi skal innom et par Men hva vil du trekke fram?

SPEAKER_00Nei, det var jo ikke det. Og så er det som dere var inne på innledningsvis, at hele skatteopplegget, det venter vi jo først at kommer i forbindelse med oppfølgingen av skattekommisjonen i løpet av neste år. Og der kan du hende at det ligger noen... Der må vi jo forvente at det ligger noen saker for oss. Nå er det jo av de tingene som... Vi er opptatt av, så er det jo det som knytter seg til kapitaltilgang. Det er jo veldig mye snakk om nå at det er for dårlig tilgang til risikokapital og vekstkapital i Norge.

SPEAKER_00Det har blitt et store tema i politiske debatter i Arndalsuka. Dette snakkes det om. Da lå det jo også en god del forventninger til hva man skulle komme opp med i statsbudsjettet, både knyttet til virkemiddelapparatet, knyttet til ordningen Stortinget hadde gitt det regjeringen marsjordre på muligheten for å spare i arkiv og sparekonto, se hen til hva som skjer i naboland, særlig Sverige, på sparing i fond.

SPEAKER_00Så der hadde vi jo en del forventninger til å se hva de ville legge frem. Dette er jo ikke ting som nødvendigvis handler om kroner og øre i så stor grad, men mer om varsling av fremtidig politikk.

SPEAKER_01Men det er ganske interessant, de kommer jo med flere ting på det området, og du skal ikke lenger tilbake i tid enn et år halvannet, så var liksom gjennomgangstonen fra regjeringen at nei, kapitaltilgang er ikke et problem i Norge. Vi har mer enn nok kapital, men så har det mer og mer sunket inn at jo, ja, vi har mye kapital, men en del av gründer, oppstart, vekstselskaper får ikke tak i den kapitalen de trenger, så de flytter ut av landet eller de etablerer seg andre steder, får tak i pengene fra svenske investorer i stedet for norske investorer og så videre.

SPEAKER_01Eller ikke starte virksomhet. Og ikke starte virksomhet i det hele tatt. Og der gjør de, du nevnte aksjesparekonto, som jo er en veldig god ordning hvor folk kan investere uten å bytte investering, uten at det må realiseres noen skatt av det. Den utvider de til å også å gjelde unoterte aksjer, ikke sant,

SPEAKER_00Lilian? Ja, til Euronext

SPEAKER_01Growth. Ja, altså innenfor noen begrensninger. Det gjør de med yrkning fra nyttår, for det er jo stortinget egentlig pålagt dem å gjøre, og så sier de at i løpet av høsten skal de også vurdere rentefond og andre type verdipapirer kan puttes inn i aksjesparekontoene. Det vil jo kunne bidra til at flere nordmenn investerer i aksjesparekonto som gjør at det er mer penger tilgjengelig for små og store selskap?

SPEAKER_01Absolutt. Grunnen til at dette er en viktig diskusjon er jo vi begynte å snakke om hva er det som egentlig driver norsk økonomi, og hvor er det vi henter alle penger fra? Jo, vi henter det fra Nordsjøen. Og så er jo da spørsmålet er det sånn at vi over tid kan regne med at vi kan hente de samme inntektene i Nordsjøen? som vi gjør nå, og de fleste har vel antydt å ta svar på det, det er nei. Så vi er nødt til på en eller annen måte å få til en omstilling, da må vi finne de nye forretningsmodellene, og da kreves det at noen faktisk stiller med kapitalen sin og sier at jeg tar risikoen på at dette er en god idé.

SPEAKER_01Og så kan det hende det ikke er en god idé, og det er derfor det kalles risikokapital. For det er en ting jeg glemte å si i sted, Jan-Erik, det er interessant, synes jeg. Hvis du ser på statens inntekter og utgifter, og ikke later som om vi ikke har oljeinntekter. Altså bare se på hvor mye tegner staten med oljeinntektene, og hvor mye bruker staten, inklusive kostnader til oljeinntektene. Så har vi de siste årene hatt et overskudd der på tallene var ca. 150 milliarder for et år siden i år, ca.

SPEAKER_01215 milliarder i 27, antatt 6,4 milliarder. Og det er et ganske oppsikts, det er kanskje et av de mest oppsiktsvekkende tallene jeg har sett på, for det springer sånn i øya. Og det skyldes at man antar noe lavere petroliums inntekter. Man antar noe lavere skatteingang fra fastplans Norge. Det synes jeg er rart, for det var ganske stor forskjell. Og så antar man jo høyere kostnader på budsjettet.

SPEAKER_01Så vi begynner å nærme oss den streken der statens inntekter og statens de facto utgifter ikke lenger gir et kjempeoverskudd. For meg var det en litt ny ting å se i dette budsjettet. Men de gjør flere ting på dette området som du nevnte, Lilian. Vi nevnte aksjesparekonto, utvidelse av det.

SPEAKER_01De stiller mer kapital til rådighet gjennom Investi Nord. Hva er det for noe? Hva foreslår du der, Lilian?

SPEAKER_00Det har jo begynt den prosessen i forbindelse med revidert utvide. Det går særlig på at Investi Nord i større grad skal kunne utvide sine såkalte fond i fondinvesteringer, at de skal gå fra å investere mye på egenhånd til å bidra inn til å styrke og bygge opp de private fondsmiljøene på knyttet vekstkapital. Og så har de jo vært tidligere sånn at når de realiserer såkoldinvesteringer, så har det gått tilbake til statskassa.

SPEAKER_00Nå legges det opp til at de realiseringene, at mye av de engasjementene som de har, og investeringene de har hatt, når de selger seg ut, så får de beholde pengene. Når de selger seg ut, så kan de beholde pengene og reinvestere det.

SPEAKER_01Ja, og det er jo et par milliarder kroner

SPEAKER_00over noen år. Ja, over noen år. Hvis du ser på både det som ligger i statsbudsjettforslaget nå, og det som kom på plass i forbindelse med revidert, så snakker vi om drøyt to milliarder over de neste

SPEAKER_01årene. Ja, og Poenget er at disse investeringene skal utløse private investeringer. Næringsdepartementet, som er ansvarlig for ordningen, sier at for hver krone som Investinor investerer, så utløser det ni kroner investert fra private investere. Du får en multiplikator på den investeringen. Dette er vel også noe som gründer vekstselskaper, venturekapitalfonder og har etterlyst og

SPEAKER_00etterspurt. Absolutt, for vi ser jo det særlig sammenlignet med Sverige og andre av våre naboland, så er jo det markedet i Norge, det private investormarkedet, er jo mye, mye mindre. Og mye mindre modent. Og da ser man jo på ulike tiltak for å bidra til å bygge opp dette her.

SPEAKER_01Men det man ikke ser på er vel elefanten i rommet. Der har man vel ikke sagt det. Skattereglene knyttet til eierskap i næringslivet. Både formesskatt. Eksitskatt. Eksitskatt, opsjonsbeskattning, og utbytteskatt, og så videre.

SPEAKER_00Her varsler jo også regjeringen at dette er noe som de vil jobbe med over tid, langs flere akser, og hvor de vil ha et felles initiativ, blant annet med bredt næringsliv, for å de ønsker å etablere en felles ambisjon, og der varsler de også nå i statsbudsjettet at de da vil vurdere ytterligere tiltak knyttet til skatt, reguleringer, bruk av offentlige anskaffel en del av mange av de tingene som har blitt pekt på, hvor det er både hindringer og muligheter som man kanskje i dag ikke utnytter fullt ut.

SPEAKER_00Så det blir veldig spennende å se hva som kommer av det.

SPEAKER_01Og så er det enda to ting som de peker på på dette området. Det ene er at de har et finanstilsynet oppdrag med å se på fondsreglene i Norge. Der ble det gjort noen grep i fjor for å sikre at fondsbransjen ikke flytter ut av Norge og til Sverige, og så har jo svenskene da gjennom fjoråret kommet med ytterligere forslag, og nå har Stortinget bedt Finansdepartementet se på disse reglene, og svaret er at jo, vi skal be Finansstilsatte se på det.

SPEAKER_01Og så har det kommet en litt sånn uklar, men en invitasjon fra næringsministeren og regjeringen, hvor de sier at vi ønsker nå å sikre mer risikokapital inn i norske vekstbedrifter, og de vil ha et samråd eller en dialog med finansnæringen, vekst, gründer, miljøer, for å se hva slags strategi skal vi legge opp sammen for å gjøre det. Det høres ikke delt kjemperått ut, men det er et skritt i retning av at man nå anerkjenner at vi har problemer, vi må løse det, og vi vil ha en dialog med de som har skoen på for å finne løsninger.

SPEAKER_01Det får vi egentlig bare gi dem anerkjennelse for, kanskje, synes jeg. Ja, det synes jeg er kjempebra. Dette er jo et skritt fremover. Men hva med IPS og BSU? Jeg er veldig glad i IPS, for jeg synes det er en superbra privat spareordning som er transparant og som hvor penger inn blir behandlet på samme måte som pengene ut. Og jeg hadde jo håpet at man nå skulle kanskje løfte den private sparingen noe, men det tror jeg ikke man har gjort. Nei, altså det ble vel der, Lilian, hvis ikke jeg tar feil, så ble det inngått et, altså i IPS-en har hvor mye du kan spare per år, og hvor stort skattefradraget er på det du sparer, har jo flyttet litt opp og ned som en sånn pingpongball de siste årene, ødelagt hele produktet, fordi folk aner liksom ikke hva du skal forholde deg til.

SPEAKER_01Så ble det et forlik i fjor høst i budsjettet, hvor man ble enige om at nå setter vi opp satsene litt. Så det er 25 000 også neste år? Ja, og så og det er ingen endringer i budsjettforslaget på det. BSU er det heller ikke noen endringer på hvor mye. Så realiteten er jo det, og det er nominelle grenser, ikke sant? Realiteten er det en søkelse av de ordningene.

SPEAKER_01Ja, for alt annet til inflasjonsjusteris, bare ikke muligheten til å spare mer. Riktig. Så jeg synes det er litt, fordi at i pensjonsforliket tilbake til 2005 eller 2006 så var man jo enig om at vi skulle ha tre pilarer, nemlig folketrygden, tjenestepensjon, som da ble lovpålagt, og en privat skattefavorisert ordning. Og så har man i de 20 årene som har gått etterpå hatt litt ulike varianter. Men jeg vil bare slå et slag for ideen om IPS, fordi at den ordningen er du får nettofradrag på de pengene du setter ut, og så alle pengene du tar ut når du blir pensjonist, må du betale netto skatt på, altså skatt som om det var alminnelig inntekt.

SPEAKER_01Så den er jo tosidig og transparant, og det synes jeg bare, ideen er kjempegod, opplegg er bra, man burde bare ha justert på løpet, sånn at dette faktisk kunne blitt noe. Fordi som, sett at du er privat næringsgiver, og har dårlig tjenestepensjon i ditt eget selskap, eller hva det måtte være, eller du ønsker å spare mer, så er dette en glimrende øyning, som faktisk binder pengene dine, sånn at du ikke sauser dem bort før du blir pensjonist, og det er et poeng for veldig mange av oss, herunder undertegnet.

SPEAKER_01Skal vi se litt på utgiftssida, og nå er jo ikke finansnæringen den som renner Stortinget ned med store krav om økte offentlige utgifter, men vi har jo også noen kjeppester som vi brenner for, fordi vi mener at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bruke litt mer penger på det. En av de områdene er forebygging av naturskader. Vi betaler jo ut milliarder av kroner hvert eneste år på erstatte eiendom verdisaker som har blitt ødelagt i flom skred og tilsvarende der var det ikke og vi har fått bøttevis av offentlige utredninger som peker på at det er lønnsomt å sikre at ikke landsbyen nede i Dalsøkke blir oversømt av flom gang på gang.

SPEAKER_01Der var det ikke noe nytt å melde, Lilian.

SPEAKER_00Nei, der står det egentlig helt stille. Der flytter de litt bevilgninger fra mellom budsjettposter, men summen er egentlig en liten nedgang på oss. Vi har regnet på at dette er ganske komplisert å få over Det er jo i hovedsak bevilgningene til NVE. Og der er det det står om på stedet vil. Og det er det drøyt til sammen husker jeg ikke det tallet i hodet, men det er sånn 600-700 millioner kroner eller noe

SPEAKER_01sånt, og det er en sånn delfinansieringsordning hvor kommunene kan søke om

SPEAKER_00midler. Så får de en del, ja, hvor de må betale en andel selv, og her har jo NVE selv har jo anslått et etterslep bare på eksisterende bygningsmasse på drøyt 85 milliarder. Så det sier seg selv at det å klatte på litt i overkant av en halv milliard i året, det er samfunnsøkonomisk, så er vi langt under det som er lønnsomt.

SPEAKER_01Vi må nå glede oss på naturskadeordningen også fremover. Men du, skal vi snakke litt om hvordan dette dere som er... Nei, du har med? Ja, for jeg tenker vi bør snakke litt om politi, og så må vi snakke litt om digitalisering. Ja! Og Vi har jo i finansnæring gledes oss til at det fra nyttår skal etableres et det som kalles et økrimsenter.

SPEAKER_01Og det ble lansert med Brask og Bram av regjeringen i juni, skal etableres fra 1. januar. Nasjonalt senter mot økonomisk kriminalitet, og det er jo vi glad i, at man klarer å samkjøre seg litt bedre, ikke minst samarbeide med finansnæringen og bankene som sitter midt oppi utfordringene med økonomisk kriminalitet, og det er bra at de skal da sette på plass dette senteret, men de har ikke funnet noen penger til det i budsjettet, så det må altså økokrim klare å hoste sammen noen penger til innenfor sine eksisterende budsjetter.

SPEAKER_01Og så skjer det faktisk mye på digitalisering, særlig med kanskje da underoverskriften beredskap og sikkerhet, men de bevilger 2,2 milliarder til nydigitaliseringstiltak som kan skaffe enkel og effektivisere offentlig sektor og få til bedre samkjøring med privat næringsliv. De styrker en såkalt medfinansieringsordning som gjør at offentlige etater som skal gjennom et digitaliseringsprosjekt kan få støtte fra digitaliseringsdepartementet, og de satte på sikkerhet digital sikkerhet.

SPEAKER_01Så mye som går inn under beredskap og sikkerhetsparaplyen. Så der håper vi at pengene følges opp med faktisk aktivitet. Ja, det må vi håpe. Men nå er jo ikke dette fasit, nødvendigvis. Fordi nå skal det jo forandres. Arbeiderpartiet har jo ikke... Det var i gamle dager at regjeringens budsjettforslag ble... tromfet gjennom i Stortinget, fordi du hadde flertallsregjeringer.

SPEAKER_01Da hadde man oppgjøret på Kammerset, og så var det en slags stempeløyning i Stortinget, fordi der hadde man flertall. Men nå er det en mindre talsregjering, og der har vi jo blitt kjent med tuttig-fruttig bevegelsen egentlig, som dette budsjettet skal kreve med alle, og de skal jo også ha noe. Så her kommer det til å bli en fight. Vi har jo allerede sett en svær debatt om strømmen Det er jo flere av de partiene som reagerte sterkt på, vil jeg si, at man økte strømstøtteprisen, altså Norgesprisen med fem øre pluss moms.

SPEAKER_01Ja, det var vel bare MDG som da sa at jo, jeg er enig med regjeringen om at det er fornuftig, for da sløser nordmenn kanskje litt mindre med strømmen sin. Ja, det er riktig. Og så har jo de også Harry Dissel-avgiftene, som jo i hvert fall et av disse tutti-perfutti-partiene er fryktelig opptatt av. Ja, det er riktig. Men den prosessen på Stortinget nå er jo at nå blir det jo høringer i alle kommenterer, Lilian, det er vel det første som skjer.

SPEAKER_01Og kan ikke du si litt om de høringene, hva er det egentlig? Jeg tror det er veldig få som ikke har vært inne i oss, for dette er ikke sånn du gidder å sitte og se på på Stortingets TV, selv om du kan det. Det er jo spesielt. Det er bare sånne nøler som oss som gjør det. Hva er egentlig ideen bak disse høringene og den prosessen der?

SPEAKER_00Alle fagdepartementene har jo sin egen budsjettfagproposisjon, kunne til statsbudsjettet, hvor de går gjennom sine kapitler, sine budsjettposter, sine satsinger, og disse vil jo da behandles av hver sin tilhørende stortingskomite. Sånn at hovedbudsjettet, nasjonalbudsjettet og hovedinretningen, det er jo finanskomiteen som står for det, det er jo finanskomiteen som også skriver finansinnstillingen, og så har du alle fagkomiteene som da behandler budsjettforslagene på sine respektive områder, som blir en del av hele budsjettinnstillingen til Stortinget.

SPEAKER_00Så nå, i de neste par ukene nå, så vil alle fagkomiteene ha høringer. Og der, hvor vi også deltar der hvor det er naturlig.

SPEAKER_01Ja, men der kommer jo alle mulige alle mulige organisasjoner, men ikke individuelt, kanskje? Kan jeg melde meg på? Nei, du må ha en saklig grunn til å stille på den åpne høringen, men hvem som vil skal nå sende et brev, en e-post til finanskomiteen og si at du er Jeg er helt enig med han, Tom Stovi. Nå må vi få opp IPS-sparregrensene, eller hva man nå måtte være opptatt av.

SPEAKER_00Så det er jo helt riktig. Her sitter de over en eller to dager, hvor hver organisasjon får typ to eller tre minutter til rådighet. Også er det et samlebånd. Og har sendt inn et skriftlig

SPEAKER_01materiale på forhånd. Men er det, du har jo sittet på Stortinget, Jan-Erik, er det sånn at de Skjer det noe i de høringene som faktisk gjør at noen av de kommittemedlemmene tenker at«Oi, det har jeg ikke tenkt på», eller«Ja, dette var gode argumenter til at jeg skal mene noe annet», eller? Nei, jeg tror vel ikke de høringene bidrar til at noen av politikerne endrer oppfatning. Men de som allerede er enige med deg får gode argumenter for...

SPEAKER_01hva man synes. Er du opptatt av forebygging av klima- og naturskader, og FinansNorge kommer noe tall og statistikk og dokumentasjon på hvorfor det er lønnsomt, så suger man jo det til sitt bryst og bruker det for styrkeargumentasjon rundt sin sak. Og i tillegg så kan jo høringene medføre at et tema kommer høyere opp på den politiske dagsordenen, fordi det er jo du sitter i de høringene, og det er kommer høringsinstanser, de har kanskje innspill på hundre ulike budsjettposter i det budsjettet du skal behandle, og det handler jo da om å få oppmerksomhet rundt akkurat den saken du har opptatt, og få den høyere opp på dagsorden.

SPEAKER_01Så det er jo også en slags måte å kvalitetssikre egne oppfatninger på. Eventuelt finne motargumenter til det jeg mener, sånn at det har jo en verdi. Ja, definitivt, og de får jo denne bunken med de skriftlige innspillene på forhånd, så de har jo mulighet til å bla seg også gjennom det før man kommer på denne muntlige høringen. Det er dette som er demokrati. Det er jo viktig å si at du har denne finansinstillingen som Lilian nevnte, og så gjør jo hver kommitté har sin egen budsjettinstilling på sitt område.

SPEAKER_01Så legger jo denne finansinstillingen, det er jo der hvor de finanspolitiske talspersonene i alle partier, i regjeringspartiet nå, Tutti Frutti, blir enige om rammene. De rammene legger jo føringer, ikke sant? Så det er jo i de forhandlingene man blir enige om at, jo, vi er blitt enige om å bruke 100 millioner kroner mer på kulturbudsjettet. Og da får de samme partiene i kulturkomiteens innstilling lov til å da bruke de 100 millionene.

SPEAKER_01Men det er ikke sånn at det er et fritt frem, og så sitter alle komiteene og plusser på, og til slutt har du fått et statsbudsjett som ikke henger ihop i det hele tatt, så derfor så har du denne finansinstillingen først, og så legger den rammer for hva man kan bruke på de ulike områdene og omdisponere Og det er det de parlamentariske lederne av de ulike partiene i, altså den røde siden nå da, de parlamentariske må bli enige om et budsjett, en totalitet, og det er det som kommer til å være den vanskeligste jobben her antagelig.

SPEAKER_01Nå går jo alle partiene på Stortinget også, de som ikke skal forhandle, altså Senterpartiet Venstre, Høyre, KrF, alle Fremskrittspartiet, de går jo nå inn og begynner å lage sine alternative statsbudsjetter. Hvordan ville statsbudsjetter sett ut hvis vi styrte? Og for Senterpartiet, Rødt, MDG og SV, så vil jo det arbeidet utkrystalliseres i en kravliste. Så sendes da først de finanspolitiske talsmennene av gårde for å kreve vi vil ha billigere barnehag, eller billig kollektivtilbud, eller tunnelt på statt, eller gratis anlegge, og så må de bli enige med Tuva Moflag og Arbeiderpartiet, og så kommer, som du sier, man blir ikke enig før man blir enig med at, nei, nå kommer ikke vi videre, nå må de parlamentariske lederne på banen.

SPEAKER_01Det er jo dynamikken i forhandlinger, du skal alltid forhandle på overtid, og du skal alltid heve det opp til parlamentarisk ledernivå, hvis ikke så er det inntrykk av at da har du gitt deg for lett. Så dette blir overtids... pizza.

SPEAKER_00Ja, definitivt. Og så er det jo viktig da, sånn som nå, hvor du har så mange parter som vil så mye forskjellig, at de budsjettforhandlingene, de ender jo på å handle om mye, mye mer enn kroner å være.

UNKNOWNJa.

SPEAKER_00Så i budsjettforhandlingen i fjor så endte de vel opp med, var det drøyt 33 såkalte verbal vedtak, hvor man blir enige om at regjeringen skal gjøre et eller annet. Blant annet så ble omstillingskommisjonen ble jo til som et resultat av disse i sene nattetimer forhandlingene for å

SPEAKER_01komme seg. Og utfordring nå, ikke sant? Du kunne tenke deg en situasjon hvor regjeringen fremmer et forslag, og så får Rødt mer til tannhelse, SV mer til miljø, og Senterpartiet mer til landbruk, og MDG til kollektivtransport, så hadde man bare økt utgiftene, og så hadde man blitt enig. Men her mener jo noen av... partiene, de stikk motsatte. Og det er vanskelig. Men selv om, vi må gå inn for landing, men jeg har bare lyst til å legge til, selv om dette fremstår som litt, hva skal vi si, kaotisk, alle krever mer, det er vanskelig å se gjennom all støyen og sånn, så må jeg si at jeg synes at summen av norsk politikk er ganske smart.

SPEAKER_01Det er fortsatt, vi begynte med oljefond og handlingsreglene. Jeg mener fortsatt at at vi har håndtert vår rikdom på en så klok måte som det kanskje er i teorien mulig å få til. Fordi vi har blitt veldig rike på naturressurser. Vi har klart å begrense bruken av de pengene så godt vi kan. Vi kunne tenkt oss en posisjon at vi ikke hadde brukt så mye. Da kunne man fått et folkelig opprør. Da kunne det kommet populistiske, politiske partier som virkelig ville ha slakt av fondet, og vi kunne ha ødelagt norsk økonomi.

SPEAKER_01Nå har vi faktisk klart i noe grad å begrense pengebruken. Vi har bygget et kjempestort fond, som er en utrolig utrolig støtbute for alle oss som bor i dette landet, og vi har klart å dele de pengene ganske jevnt utover alle som bor her. Så jeg vil bare si, et klokt embedsverk på 80-tallet, som allerede da så at vi kom til å få høye oljeinntekter, kloke politikere, og et ganske klokt folk som har stemt på ganske kloke politikere.

SPEAKER_01Så summen av de tre, mener jeg, er sånn... denne generasjonen må kunne klappe seg seg litt på skulderen og si at dette har vi egentlig håndtert ganske bra. Og så får vi håpe at det er en situasjon som vedvarer. Ja, det må vi håpe, og så synes jeg en ting er jo å diskutere hvor mye penger vi bruker. Den viktige diskusjonen her, det er jo å diskutere hva bruker vi penger på? Så man kan jo håpe at den diskusjonen i Stortinget blir mer hva bruker vi penger på, enn hvor mye vi bruker.

SPEAKER_01Jeg vet ikke om det var en slags... Men de som vil dykke ned i det vet hvor det finnes på regjeringen.no Der finner du alle dokumentene som Lilian snakker om. Det er tusen sider. Minst. Tusen takk, Lilian. Det var veldig bra at du var her og hjalp podcastvertene i Innsikt. Takk selv. Og så sier vi tusen takk til vår eminente produsent Tormod Bekke Øye. Hvis du synes dette var interessant, så del den gjerne med dine aller nærmeste venner og be de lytte til, og så send Jan-Erik og meg gjerne en melding hvis du tenker at det er noe interessant vi burde tatt opp, eller gjester vi burde ha invitert.

SPEAKER_01Og det får vi rett som det er. Vi får det faktisk veldig pris på. Det er veldig kult. Og så sier vi som vi vanligvis gjør, ha en hyggelig statsbudsjett høst, og vi hørs. Vi hørs.

Open the transcript file

Hosts and Guests

Nobody is credited on this episode yet.

Credit the people on this episode

Be the first to rate this episode

More episodes

All episodes
  1. Står den norske sparebankmodellen i fare?

    Nov 20, 202633 minAudio

    Hva skjer med norske sparebanker dersom dagens egenkapitalbevis blir endret? Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparbanken Norge, mener konsekvensene kan bli store. I denne episoden forklarer han hvorfor...

    Credit the people on this episode

  2. Offentlig + Privat = Milliardsparing

    Nov 13, 202634 minAudio

    Ti år med DSOP har gjort alt fra boliglån og boligkjøp til uføreoppgjør og politiets etterforskning både enklere og raskere. Eivind Gjemdal, adm. direktør i BITS, forteller hvordan samarbeid mellom finansnæringen og...

    Credit the people on this episode

  3. Hvor ble det av troen på Norge?

    Nov 6, 202632 minAudio

    Har vi blitt for flinke til å snakke om alt som går galt i Norge? Glenn Haglund, adm. direktør i Marker & Eidsberg Sparebank, mener det er på tide å løfte blikket. Fra Østfold ser han et næringsliv i omstilling, nye...

    Credit the people on this episode

  4. Hvor langt skal banken gå for å beskytte kunden?

    Oct 30, 202633 minAudio

    Hvor langt skal banken gå for å beskytte deg mot svindel, og når begynner ditt eget ansvar? Det er ett av dilemmaene i finansavtaleloven, som regulerer forholdet mellom finansforetak og kundene deres. Loven er 25 år, og...

    Credit the people on this episode

  5. Hvordan kan bærekraft bli lønnsomt?

    Oct 23, 202631 minAudio

    Hva om god butikk handler om å selge færre nye produkter? Flokk produserer møbler i Norge og selger dem over hele verden. Samtidig har selskapet gjort lang levetid, reparasjon og ombruk til en del av...

    Credit the people on this episode