Statsbudsjettet er rett rundt hjørnet, men debatten er allerede i full gang. Har folk fått bedre eller dårligere råd? Hvorfor er det så vanskelig å bli enige om hvordan norsk økonomi faktisk ser ut? I denne episoden snakker Tom Staavi og Jan Erik Fåne om statsbudsjettet, renteøkningen fra Norges Bank, konkurransen i bankmarkedet og den pågående diskusjonen om hvordan boliglånsrenter bør fastsettes i framtiden.
Audio and video play straight from the show's own hosting. PodSubs stores and serves no media.
Transcript
From the show. Tap a time to play from there.
UNKNOWNTeksting av Nicolai Winther
SPEAKER_00Ja, Tom, det er høstferie her i Oslo, i hvert fall. Noen andre steder i landet så er det neste uke, tror jeg, men vi sitter nå her og har ikke tatt høstferie, vi. Nei. Du kunne jo hatt høstferie. Jeg har barn i alle andre aldre enn skolepliktig alder, så derfor så sitter vi her, og vi er Viggo Venneløs for en gang
SPEAKER_02siden.
SPEAKER_00Vi er Viggo Venneløs. Første gang i historien, men jeg tror vi kommer til å ha nok å prate om uansett, fordi vi sitter egentlig og venter på statsbudsjettet som kommer neste neste uke, i likhet med veldig mange andre sånn som er opptatt av politikk og økonomi og sånn som det vi er Absolutt, så vi skal vi kan jo snakke litt om hvilke hvilke lekkasjer vi har fått og litt om hvordan debatten rundt budsjett og norsk økonomi har gått, for det er har det skjedd en del de siste, vil jeg si, halve årene.
SPEAKER_00Og vi fikk jo en liten opptakt i debatten tidligere i uka, vi kan komme litt tilbake til det, når det gjelder hva vi vet så langt, så er det jo regjeringen vil jo ikke drukne alle godsakene på selve statsprosjektdagen, så alle godsakene er jo sluppet allerede, eller kommer til å bli sluppet i løpet av helgen, det er mer til etterretning, det er mer til barnevern, det er noen KI-satsinger, altså alle sånne ting har de jo allerede og så gjemmer de bort av de dårlige nyhetene til onsdag når de presenterer budsjettet.
SPEAKER_00Og så kommer de til å kutte litt på sånn typisk hjertesaker hos de de skal samarbeide med budsjettet om, sånn at SV og MDG og Rødt og Senterpartiet kan forhandle inn igjen viktige saker for dem. Så jeg tipper at det er ganske forutsiktbart det disse andre partiene kommer til å si på onsdag når budsjettet blir fremlagt. Det er skuffelse, og det er hjerterått, og dette er dårlig, og her må det rettes opp, og så blir det menighet utover høsten om hvordan dette skal se ut.
SPEAKER_00De har noen utfordringer her, ikke sant? Fordi det er vel sånn at strømstøtten er vel vedtatt frem til neste budsjett, så den kommer opp som et tema nå, og det er en utrolig stor utgiftspost, selv om det er en stor inntekt for det offentlige ved at strømpriset er høye, og det er stort sett kommuner og fylkeskommuner og litt statlige som eier det, så bruker de noe sånn flere tittalsmiljøer. Ja, vi var vittige med midler denne Norges pris har kostet, ikke sant?
SPEAKER_00Det må behandles på nytt igjen i Stortinget, så det er nok en av de sakene som regjeringen kommer til å stramme inn på. Tror du at de kommer til å øke fast å stramme inn på den ordningen. De kan ikke fortsette å bruke så mye penger på den ordningen for å subsidiere strøm til også de som ikke trenger å få subsidiert strømmen sin. Ikke sant? Dieselavgiftene, bensinavgiftene er jo også noe som har vært ridd norsk politikk som en vare siden våren, og pumpeprisen er jo over 30 kroner igjen.
SPEAKER_00Det er folk opprør, og dieselbrøl og alt mulig. Så det er nok en av de tingene som kommer til å bli helt sentralt i budsjettbehandlingen. Og da er vi egentlig tilbake til det vi nevnte med debatten. Det er jo en kamp om virkelighetsoppfatningen, og den debatten vi refererer til er jo den hvor det var tre sjefeøkonomer og tre politikere som diskuterte har nordmenn fått dårligere råd, eller har de ikke fått dårligere råd?
SPEAKER_00Ja. Og det der kommer jo til å prege diskusjonen i behandlingen av budsjettet også. Fordi at det er jo, jeg er jo en enkel fyr, så jeg tenker sånn, la oss bli enige om hvordan virkeligheten ser ut, og så kan vi løse de virkelige problemene. Men for meg så virker det noe som at vi er nesten på vei til å bli litt USA. At alle har rett til sin egen virkelighet. Og det synes jeg er et utrolig dårlig utgangspunkt for en om å ta viktige grep og bidra til å løfte de som har dårlig råd, for eksempel.
SPEAKER_00Jeg er enig i det. Så synes jeg denne debatten illustrerer et viktig poeng, og det er jo at politikere er, altså særlig opposisjonspolitikere, er avhengig av å peke på et område hvor man synes regjeringen ikke gjør nok. Så det ligger jo latent i opposisjonsrolle å finne problemer, og gjerne også overdrive utfordringene, eller liksom si at her er det kjempeproblemer, her må man løse situasjonen.
SPEAKER_00Så av og til så passer ikke fakta med den virkelige man ønsker å bygge opp under, og så blir det en diskusjon egentlig hvor disse økonomene på en måte tar utgangspunkt i hva regnestykkene viser, og gjennomsnitt og den type ting, og så våger jo ikke politikerne å gå i rette med statistikken, for det er jo SSB, så trekker de frem enkelt henvendelser de har fått og enkelt eksempler.
SPEAKER_00Så det var ganske illustrerende den diskusjonen, for de snakker egentlig forbi, litt forbi hverandre, fordi man er opptatt av å bygge opp en annen virkelighetsoppfatning, og det er jo det egentlig mye av diskusjonen i Norge har den politiske politiske diskusjonen som er liksom grunnmuren i diskusjonen det siste året, er liksom, har vi dyrtid i Norge? Går folk fra hus og hjem og på fattigkassa?
SPEAKER_00Eller har kjøpekraften faktisk blitt bedre? Og regjeringen er jo opptatt av å fortelle historien om at vi har kontroll, det går ganske bra, det er noen som faller utenom, og de hjelper vi gjennom ulike tiltak, mens opposisjonen er opptatt tatt av å fortelle at nei, alt ser mørkt og trist og vondt ut. Jeg merker at i en sånn debatt der man skal ta viktige beslutninger, og du starter med, jeg snakket med en som fortalte meg, da tenker jeg, det synes jeg er litt, i min vei så er det en dårlig utgangspunkt for å ta beslutninger som skal ramme veldig mange mennesker.
SPEAKER_00Og så er det, etter den debatten så har jeg surret rundt i kommentarfeltene, altså se hva folk tenker og mener og skriver om dette, og det er altså det var et ganske sånn, hvertfall unisont hat mot de rike bankene, altså det er noe aggresjon der ute også, som vi tror vi må ta litt, en ting er jo ta det litt alvorlig, spørsmålet er jo hvordan man skal håndtere det på et eller annet vis men, og her skal jo vi være forsiktige, for vi er jo i klassen hatete bankene, så vi skal ikke Vi må jo ta det innover oss, men jeg synes jo at det er et eller annet med hvis vi begynner å si at nei, SSB-tall er ikke riktige, eller hva det måtte være, og det er utgangspunktet ditt, så blir jeg litt redd, og jeg er fortsatt litt opptatt av det der.
SPEAKER_00Vi kan ikke komme dit hvor amerikanerne nå har vært at de liksom ikke snakker sammen over partigrensen, fordi at de mener at de bare skaper seg til sin egen virkelighet, og bare feier bort alle andre argumenter som ikke passer med den virkeligheten de egentlig mener. Det var det noen som kommenterte at det blir på en måte feil å bare overse statistikk, og liksom si at det er fakta jeg ikke forholder meg til, men det du kan si det er jo at det viser seg noe sånn, men det er en del andre forhold vi også vil vektlegge, og derfor som mener vi en og to og tre.
SPEAKER_00Ja, det var vel salige Kasi Kullmann Fyve en gang som sa at hvis du har beina i kjøleskapet og huet i stekovnen, så er jo snitteperaturen helt årett. Men jeg tror at dette her kommer til å prege denne diskusjonen videre. Ja, og det treffer jo vår næring også, fordi nå satte jo sentralbanken opp renta med et kvart prosent forrige uke, og naturlig nok så følger da bankene etter med å sette opp både innskuddsrente og boliglånsrente til kundene sine, og det er jo hele hensikten med, altså det er det sentralbanken ønsker å oppnå, for hvis ingen banker hadde satt opp renta, så hadde ikke det medført en motvirkning av den inflasjonen som sentralbanken prøver å kjempe mot.
SPEAKER_00Og det er jo rentesettingen i samfunnet virker jo sånn at effekten kommer ut til publikum via de rentene de faktisk betaler i hverdagen. Og det er jo ikke sånn at man betaler ikke rente til sentralbanken. Så det er jo riktig, og så er det, men jeg skjønner jo at folk, denne diskusjonen har jo pågått nå i tre år, når vi kom ut av pandemien, altså under pandemien, så tente bankene mindre enn det de pleier å tjene, fordi at rentene var i null, og så ville man ikke sette innskuddsrentene ned til minus.
SPEAKER_00Og dermed så ble marginene til bankene lavere, og så kom man ut av pandemien, og så begynte jo rentene å stige. Og de har jo steget nå fra null til nå 4,5 fra sentralbanken. Og det har jo gjort at bankene har tjent mer penger enn det de normalt gjør. Og vi har jo vært opptatt av å se på dette over langen, fordi det varierer ganske kraftig. Da har jo bankene en inntegning som ligger omlag på nivå med alt annet næringsliv i Norge. Men vi har vært igjennom en veldig spesiell periode nå.
SPEAKER_00Det er mange grunner til det. Alle som ønsker å se på det kan gå inn på nettsiden til FinansNorge. Der ligger det forklaringer på hvorfor bankene har hatt noe høyere inntegning enn vanlig. Men det har jo gjort at veldig mange har sagt at det er ikke god nok konkurranse i den norske bankmarkedet, særlig på utlandssiden. Det synes jeg er litt sånn
UNKNOWN...
SPEAKER_00Nå har jeg stått i denne debatten i tre år, og nå har jeg ingen motstandere her. Men jeg har virkelig forsøkt å møte alle som ønsker å diskutere det. Nå er det sånn at marginen mellom markedsrentene og utlandsrentene er på det laveste vi har sett på veldig mange år. Så på utlandssiden er konkurransen veldig hard. Det tror jeg
UNKNOWN...
SPEAKER_00Men det er nok et eksempel på faktabasert kommunikasjon som folk ikke tror på, eller i hvert fall man ikke ønsker å tro på. Ja, men der hvor rentene har hengt etter, det er på innskuddssiden. Men det er samtidig noe av det enkleste en vær som har innskuddsmidler kan gjøre noe med. Og det har jeg bare lyst til å gi en sterk anbefaling. Gå inn på finansportalen.no Tast inn hvor høyt sparbeløp du har, og du trenger ikke ha så høyt sparbeløp.
SPEAKER_00Og så ber du om å få de beste innskuddsrentene i Norge. Da kan du få forbløffende høye innskuddsrenter, og det tar deg, tror jeg, veldig kort tid, kanskje ti minutter, å opprette en konto, hvis ikke den banken må bruke en dag eller to på KVC. Og så kan du flytte de pengene helt enkelt inn på en sånn sparkonto og få mye høyere renter. Så her må forbrukerne bruke den konkurransen som faktisk er i markedet. Og det er det jeg synes er litt sånn, jeg tror vi skal være enige om at banker er næringsdrivende, og det er klart de ønsker jo, næringsdrivende generelt, ønsker å maksimere overskuddet, for brukernes oppgave er å sørge for at de ikke klarer den oppgave.
SPEAKER_00Og der er arbeidsfordelingen i markedet. Riktig. Vi skal snakke litt mer om hva forbrukere kan gjøre, bankkunder, for å tilpasse seg nye rente renteinnevå, men bare en refleksjon jeg har, en dimensjon med denne diskusjonen rundt renteøkning som faller litt bort, altså når sentralbanken setter opp rente og bankene følger etter, så sier alle at ja, men det er jo et problem, da får vi jo problemer, fordi det blir dyrere, og så må vi få vi dårligere råd, og så må vi stramme inn på forbruket, men det er jo jeg synes det er så rart at ikke da man sier, ja, men det er jo det som er hensikten, altså det Det er den eneste måten man kan få ned inflasjonen på.
SPEAKER_00Det er at folk strammer inn livreglene og bruker litt mindre penger for å få presset prisene ned, sånn at rentene går opp, men vi fortsetter å bruke akkurat like mye penger, så biter jo ikke rentepolitikken til sentralbanken, og så må de sette opp renta enda mer neste gang. Men også her er det jo litt ulike synspunkter på hva som driver inflasjonen i Norge. Du har jo den gruppa som sier at det er lønnsveksten og altså forbruket vårt, altså vår emne til å kunne produsere mer av knappegoder, eller kjøpe mer av knappegoder, som driver prisveksten.
SPEAKER_00Og andre mener at den kommer i prinsippet fra importert inflasjon, fordi du har en kronekurs som gjør at utenlandske varer har blitt dyrere, så krona har vært svak. Og hva man faller ned på der har vel også noe med hva slags motiver og interesser du har. Ja, men der er nok jeg skapt sånn at jeg tenker at at dette har vi faktisk pekt på Norges Bank til å vurdere. Og så har Norges Bank vurdert dette med alle sine flinke fagfolk. Og så sier de at det riktige er å gjøre dette.
SPEAKER_00Og den beslutningen hos Norges Bank, det er ikke sånn at Ida Vollenbakke bare sitter på kontoret sitt og sier at hun har lyst til å øke rentaen. Hun har altså et svært råd og masse folk rundt seg, og de skriver rapporter og tenker og henter inn all tilgjengelig informasjon for faktisk å falle ned på det de mener er det riktige. i rentenivået, og det der har jeg veldig respekt for, at de faktisk, der gjør de en god jobb. Så kan man si, og det har jo vært en politisk debatt det siste året, at skal vi ha et annet, hvorfor er det to, skal Norges Bank få et annet mandat, og det er jo greit at man har en politisk diskusjon om, men når de har det mandatet de har, så må de faktisk forsøke å gjøre den best faglige jobben innenfor det mandatet, tenker jeg.
SPEAKER_00Det er riktig. Du, Tom, du startet jo på en runde rundt hva folk som er så heldige at de har sparepenger i banken kan gjøre for å sørge for å få så god avkastning som mulig på det. Gå på finansportalen, tast inn og sjekk innskuddsrentetilbudet fra ulike banker. Men de som sitter på boliglån og som får enda en økt renteregning i posten, eller nettbanken hver måned, hvordan skal de utnytte denne konkurransen?
SPEAKER_00Ja, det er, jeg har jo nå mange ganger sagt at Norge er det landet i verden der det er enklest å konkurranseutsette lånet ditt i. Finansportalen.no er et veldig, veldig godt utgangspunkt. Gå inn på finansportalen.no og se hvilke renter du kan få, der legger du inn hva huset ditt har vært, hvor høyt lån du skal ha, og litt andre kriterier, og så får du opp en liste med banker som faktisk reelt sett sannsynligvis vil kunne gi deg et låntilbud.
SPEAKER_00Og så velger du, kan du si at du kan velge noen av de bankene, og grunnen til at jeg sier at det er enkelt å konkurranseutsette lånet er fordi at vi finansiering sammen med veldig flinke offentlige etater har laget noe vi kaller samtykkebasert lånsøknad. Jeg tror det er bare i Norge vi har det. Og da går du inn på den nye bankens nettside sider, og så velger du søklån, og så gir du den informasjonen de ber om, og det er ganske lite, og så trykker du på knappen, jeg gir banken en engangsfull makt til å hente all økonomisk informasjon som banken trenger for å vurdere min lånesøknad hos skatteetaten.
SPEAKER_00Og da gjør banken den øvelsen automatisk for deg. Tidligere når du skulle søke om lån, eller du skulle søke om å få flyttet lån fra en bank til en annen, så måtte du gjennom hele papirmøllet med å skanne lønnslipper, siste selgeren alt mulig sånt for å gi dokumentasjon til at det ble en terskel, ikke sant? Det var hessel. Ja, noen måtte jo til og med ta kontakt med, de hadde rota bort papiret for de tre siste ligningsattesten, liksom, og ringe skattetaten for å få tak i det.
SPEAKER_00Altså, dette var mye arbeid. Nå er det der veldig enkelt. Og så vil nok mange stange litt i følelsen av at de må flytte det som er dagligbanken. For det tror jeg vi skal se det å flytte den dagligbanken, der har du lagt opp et regime, og du har mange faste oppdrag, og du har en del konter som du betaler ofte til, og det er noen rutiner, og du er vant til layout og sånt. Og der er det noen banker som sier at vi vil gjerne at du oppretter en lønnskonto hos oss.
SPEAKER_00Og da sier jeg at hvis banken vil det, så kan du opprette en lønnskonto i banken. Fordi det bankene ønsker er å se at den lønnen kommer inn, sånn at de har et sted å trekke rentene fra. Men da kan du opprette en ny lønnskonto, da sier du bare fra til din arbeidsgiver at nå har jeg opprettet en ny lønnskonto, send lønnen din der, og så på den nye lønnskontoen så lager du et fast trekk til din gamle konto, og så er det den du egentlig bruker. Og det er der du betaler regnet i realt av autoskirer og sånn. Det der synes jeg egentlig ikke er noe stort hinder, og så har vi også, tidligere så var det jo også sånn at når du bytta bank da, så måtte du også, fordi at det var noen banker i Norge som utstedde bank i det, da måtte du skaffe deg en ny bank i det.
SPEAKER_00Men nå jobber man jo med at det er selskap som eier bank i det, som skal utstede alle bank i det, så det vil man ganske snart slippe. Det vil være på plass i løpet av år i år, vil det ikke det? Da har du en bank i det, og uansett hvilken bank du har, så bruker du den samme bank i det, du må ikke på nytt igjen. Nettopp, det er planen i hvert fall. Da har vi lagt forholdene til rette for at folk faktisk skal utnytte den konkurransen som er i markedet.
SPEAKER_00Er det verdt lån, og det er jo det som gjør det litt vanskelig, finansavtale-loven sier jo at verdt lån skal prises individuelt. Så derfor må man ha en individuell vurdering for hver kunde man vurderer å gi et lån til. Min oppfordring har i 30 år vært aktivt uten den konkurransen som finnes. Ja, nå er det jo mange kunder, jeg har selv fått noen brev fra banken i nettbanken min, om at de setter opp renta både på lån og innskudd, og det er ikke sikkert de liksom vurderer hver enkel kunde før de sender ut det brevet, så ta, si liksom nei, men nå har jeg vært kunde her i så og så mange år, jeg har alltid betalt precis, aldri vært noe trøbbel, nå har jeg en belåningsgrad på Nå er jeg under 50% eller under 60% av verdien på boligen.
SPEAKER_00Ta og trekke tilbake den renteøkningen der. Hvis ikke så vurderer jeg å flytte til en annen... Eller i hvert fall gi meg en ny vurdering på min økonomi. Og det der argumentet om at du har nedbetalt sånn at du har kommet inn i en ny sikkerhetsklasse, det er veldig viktig. Men det sitter jo ikke banken og nødvendigvis vet. Kanskje har du fått høyere lønn? Ikke sant? Altså sånn at det banken vurderer, er jo risikoen ved det. Så jeg tenker at det er alle muligheter, og det er viktig at man ikke er redd for banken.
SPEAKER_00Banken er en tjenestiver og ønsker deg som kunde. Og det finnes masse andre banker i Norge som ønsker deg som kunde. Så det må... Det må oppføre deg rett og slett på akkurat samme måte som du gjør på alle andre områder når du skal kjøpe noe, om det er en ny TV eller et nytt telt til å dra på fjelltur med Du sjekker priser og ser om det er et godt tilbud et eller annet sted, og sammenligner. Du går kanskje innom tre butikker før du kjøper en ordnerbokse.
SPEAKER_00Prøv å gå innom tre banker før du kjøper et eller annet. Det er faktisk ganske mye. Det er en ganske større økonomisk avgjørelse. Vi må komme innom, fordi det er jo
UNKNOWN...
SPEAKER_00I Norge så
UNKNOWN...
SPEAKER_00Jeg vil jo si vi er i den heldige situasjonen at veldig mange av de som har lån har flytende rente, og så kan du si at noen har vært heldige med timingen når de da har bunnet renta, når renta har vært veldig lav og nytter godt av det. Men fakta er veldig mange har flytende rente på boliglånene sine. Det er det noen nå rett saker på gang, eller det har vært noen avgjørelser i det som heter finansklagenemda, som er en sånn frivillig ordning finansiert av finansnæringen, hvor kunder av finansnæringen kan klage på avgjørelser, og så gjør den nemda helt gratis en vurdering av det, og så kan hvis kundene får medhold, så kan selskapene da sier fine, da gjør vi sånn som dere sier, eller så går saken videre til det ordinære rettsapparatet.
SPEAKER_00Og da er det banken som tappte i nemnda, som må betale første rettssaken. Så det er veldig fra forbrukernes perspektiv så er jo dette her en glimrende løsning, altså man får først liksom helt gratis en vurdering av har du en sak eller ikke, og får du medhold så må enten banken det første krigsselskap, eller hva det er, kan velge å følge. Ellers så går det til retten, og da har du gratis saksbehandling i første runde i retten.
SPEAKER_00Ja, og der er det jo en sak nå som kommer til å bli veldig, veldig viktig for jeg vil si ikke bare kundene og bankene, men egentlig hele det norske samfunnet. Fordi, og den begynte jo tilbake for noen år siden, hvor den begynte egentlig på Island. Det var et par islandske bankkunder som hadde flytende låneavtale. Og så mente de at vilkårene i de flytende renteavtalene de hadde ikke var i henhold til EUs forbrukerdirektiv, og så gikk man da til EFTA-domstolen og spurte hva tenker dere om dette?
SPEAKER_00Så konkluderte jo da EFTA-domstolen med at nei, disse vilkårene var ikke i henhold til EUs forbrukerdirektiv, og så ble det da en sak på Island, og så tapte bankene den saken. Og så er det, skal jeg legge til at det er ganske store forskjeller på rentereguleringsmekanismen i de islandske avtalene og i standardavtalen i Norge. Standardavtalen i Norge er betydelig mer detaljert på hvorfor banken kan endre rentene. Men den dommen i EFTA og den på Island gjorde at en del lånekunder i Norge sa at ok, her tror jeg vi har en sak.
SPEAKER_00Bankene har ikke rett til å regulere den flytende renten slik de har gjort. Og så gikk de da til finanslagenevnet. For banken kan ikke bare sette opp renta etter eget for godt befinnelse, det må kobles til noen kriterier, altså diskusjon, er de kriteriene man bruker, er de tilstrekkelig eller ikke? Ja, og å ha kundene en mulighet til å forstå hvorfor, det tror jeg er liksom en kjerne her som vi i forbrukerdirektøren, nå er ikke jeg jurist, men det er liksom, vi har ikke tid til å snakke om hele det der, men bare gi et riss av saken.
SPEAKER_00Og så gikk man til finansklagenevnda, og og så vant kundene de sakene i Nemda, hvor Nemda var enige i at de kriteriene ikke... var gode nok til at kundene kunne forstå dem, men man sa ingenting om hvilke sanksjoner det skulle være, og om man måtte skrive en ny avtale, eller hva er konsekvensen av dette. Og så sier da de bankene som var de to testcasene i finansklagen, de sa ja, vi er ikke enige med Nemda i denne vurderingen, vi mener at disse kriteriene er gode nok, og i henhold til EUs lovverk.
SPEAKER_00Ja. og dermed er det da blitt berammet en sak i retts... Ja, for da må kundene ta saken inn for det ordinære rettsvesenet, og det har de gjort, så det blir rettsak om dette for å fastslå hva som er riktig i forhold til norsk lov. Ja. Og den er vel berammet på nyåret, tror jeg, de ene eller to saker. Så det blir veldig spennende å se hva rettsbehandlingen av det er. Og så foregår det da en diskusjon om hvordan, litt parallelt med dette, så foregår det en diskusjon om hvordan rentefastsettelsen bør skje i Norge på lån til forbrukere.
SPEAKER_00Altså, fastrente er ikke noe diskusjon om, man har fastrente. Og jeg er litt enig med deg, du sa i sted her at man er heldig som har flyttende i deg mange er jo heldige som har fast rente når rentene stiger. Poenget er at har du flytende rente, så får du være med ned når økonomien går lausig, og så må du være med opp når det går bra. Og det tenker jeg liksom, i min vei så er det i hvert fall det å redusere risiko. Men over det store og hele, det er større risiko for banken å gi deg et fast rentelån, for da tar banken en risiko på at de kan ha bomma, at det skjer ting som gjør at du beholder en mye lavere rente, så derfor så vil alltid banken ha, den vil prise et fastrentelån litt høyere enn en flyttende lån.
SPEAKER_00De fleste regnstykker viser at binder man renten, så betaler man noe høyere rente om tid. Men det er jo en forsikring for at ikke renten går skyrocket av en stykke, så det er gode grunner for at mange... Det er mange gode grunner til at noen velger det, men vi har altså fastrente, og så har vi hatt det vi kaller den norske modellen, altså en flytende rente som er basert på et sett med kriterier for hvorfor banken kan få lov til å endre renten. Og så har man nå i en del andre land, så har man det som kalles referanserentesystemer. Det betyr at når du søker låne, så sier man, ok, her har vi en referanserente.
SPEAKER_00Si at det er den norske markedsrenten. Da vil det være Nibor. En eller annen års, eller tre måneder, eller halvår, eller et eller annet. Og så blir man enig med banken om at påslaget på det skal være fast, og det skal være halvannen prosent, to prosent, 1,75 prosent, vet ikke hvordan det markedet vil utvikle seg. Så det betyr at du knytter renta til en indeks, og så sier du at jeg betaler den indeksen pluss 1 prosent, eller er pluss 1,5 prosent rent, og det er det. Og banken kan bare justere når den indeksen endres.
SPEAKER_00Og det er mange som er fascinert av det systemet, men det er også en del diskusjoner knyttet til det, for det første så vil man antagelig se at rentene kommer til en endret seg mye raskere. Fordi at da når den indeksen endret seg, så endrer renten seg. Så der kan du få type månedlige endringer i rentekostnadene dine. Og så er det også noen diskusjoner om hvilken indeks skulle det i så fall være. Og den tredje diskusjonen er, og det er kanskje det mest interessante, at banken, du som kunde, kan jo flytte deg lånet når som helst.
SPEAKER_00Mens banken går jo inn på en 30-årsavtale med deg, kanskje 20 eller 30 år. Og da må jo banken dag 1 for de neste 20-30 årene faktisk sette på den marginen de trenger for å overleve på å gi deg det lånet. Og da er jo spørsmålet hvordan vil det markedet utvikle seg, og vil det da være til gunst for forbrukerne? Og det er jo mange som mener at det flytende rentesystemet vi har i Norge, som faktisk er det som gir banken lavest risiko over tid, gir kundene de laveste utlandsrentene også.
SPEAKER_00Men det der er en svær faglig diskusjon. Og dette er jo kanskje et sånt eksempel på og at det som er juridisk Riktig. Ikke nødvendigvis er det beste for forbrukeren. Men nå skal jo dette opp til retten, og man skal avgjøre hvordan dette skal være fremover, så vi skal ikke sitte her og prosedere på hvem som har rett eller galt her. Det får rettsvesenet å ordne opp i. Men det er jo en debatt som liksom har foregått i en veldig liten juridisk krets, og ikke mange som har fått med med seg, men som vil ha ganske stor betydning for veldig mange norske forbrukere, og for banken, og for hele pengepolitikken i Norge egentlig.
SPEAKER_00Ja, det er kjempeviktig, og så foregår det i tillegg, men det foregår også en lovprosess, så vidt vi vet, knyttet til dette, altså hvor man jobber med om... Ja, for denne rettssaken dreier seg om hvordan dagens lovgivning har vært, og så jobbes det med en lovgivning for å regulere hvordan dette skal være fremover også. Ja, og da er det jo veldig spennende om man faktisk velger å lovregulere dette inn i tre spor, altså flytterente, et referanserentesystem og fastrente, eller om lovgiver tenker noe annet.
SPEAKER_00Bare sånn rent personlig da, så vil jeg mene at det er en fordel for forbrukerne å ha flere valgmuligheter i. Sånn at, og du kan få et referanserenteslån i dag, det er noen banker som som faktisk tilbyr deg. Så det at du som låntager enten kan ha fast rente, flytende rente, eller velge et sånt referanserentesystem, det må jo være det beste for alle. Men der er det nok noen som mener at nei, og det er sånn jeg opplever for brukersiden i denne diskusjonen, at de sier nei, vi vil faktisk fjerne flytende rente.
SPEAKER_00Vi vil ha referanserentesystem. Det synes jeg er rart, for jeg synes det Det å ta fra forbrukernes valgkvalitet, det skjønner jeg ikke helt. Men nå er ikke forbrukersiden her, så jeg bare stusser over det. Nå er det bare oss to her. Tom, vi har gått gjennom en trakt i dag, synes jeg. Vi startet med den store statsbudsjettdiskusjonen og diskusjonen rundt virkeligheten, hvordan ser norsk økonomi og privatøkonomien ut hos folk?
SPEAKER_00og gikk over til renta, som er helt sentral for folks privat økonomi. Jeg endte opp med Hvordan vil rentesetting være fremover? Så jeg synes vi håndterte det bra å være alene. Ja, ja, ja. Selvskryt skal man høre på, for det kommer fra hjertet. Det kommer fra hjertet. Vi får jo bare håpe at du som hører på dette også synes det er interessant, og så kan vi vel si, Jan-Erik, at vi er vel litt der at vi gleder oss til neste uke, for vi synes jo startprosjektet er ganske interessant.
SPEAKER_00Det er vi, og du skal ikke se bortifra at vi er da tilbake igjen i podcasten til uka og snakker om hva som ligger i fasiten som Jens Stoltenberg skal presentere på onsdag. Og vi syns vel litt synd på parlamentarisk er det parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet som skal låse det gjennom? Det er Tonje Brenna og altså i første rekke Tuva Moflag som er leder i finanskomiteen som også hun skal jo lede forhandlingen i første omgang og så blir det hevet opp på parlamentarisk gledernivå når man føler at nå står vi fast, nå blir vi ikke enige, og det kommer helt sikkert til å skje, fordi alle sånne forhandlinger så skal man bruke alltid og virkelig vise at her har man kjempet med nebb og klør for å få de seierne man får.
SPEAKER_00Ja, og deadline er vel begynnelsen av desember, de må banke et budsjett, er det ikke sånn? Ja, da må hele budsjettet være i øye, men de må jo ha kommet til en eller annen form for enighet, ikke sant, for dette skal gjennom alle fagkomiteer og sånt nå, så liksom budsjettpartnerne må bli enige før det. Da sender vi en varm tanke til Tuva og Tonje som ikke kommer til å få mange netter søvn de neste to månedene.
SPEAKER_00Det gjør vi da. Vi sier som vanlig i denne podcasten la oss gjerne ta kontakt med oss hvis det er ting dere ønsker at vi skal Vi skal ta opp også forslag og gjester. Takk til Tormod, som vanlig. Vi må takke Tormod, vår eminenteprodusent. Og så sier vi god ferie til dere som har det, og vi hørs. Vi hørs.
Hva skjer med norske sparebanker dersom dagens egenkapitalbevis blir endret? Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparbanken Norge, mener konsekvensene kan bli store. I denne episoden forklarer han hvorfor...
Ti år med DSOP har gjort alt fra boliglån og boligkjøp til uføreoppgjør og politiets etterforskning både enklere og raskere. Eivind Gjemdal, adm. direktør i BITS, forteller hvordan samarbeid mellom finansnæringen og...
Har vi blitt for flinke til å snakke om alt som går galt i Norge? Glenn Haglund, adm. direktør i Marker & Eidsberg Sparebank, mener det er på tide å løfte blikket. Fra Østfold ser han et næringsliv i omstilling, nye...
Hvor langt skal banken gå for å beskytte deg mot svindel, og når begynner ditt eget ansvar? Det er ett av dilemmaene i finansavtaleloven, som regulerer forholdet mellom finansforetak og kundene deres. Loven er 25 år, og...
Hva om god butikk handler om å selge færre nye produkter? Flokk produserer møbler i Norge og selger dem over hele verden. Samtidig har selskapet gjort lang levetid, reparasjon og ombruk til en del av...