AFP har gått fra å være en førtidspensjonsordning for slitne arbeidstakere til å bli en av de mest verdifulle pensjonsordningene i norsk arbeidsliv. Men dagens modell har også skapt store utfordringer. Mange arbeidstakere betaler indirekte for ordningen uten å få noe igjen. Uføre kan falle utenfor. Bedrifter med tariffavtale må finansiere en ordning ikke alle ansatte får glede av. Samtidig ønsker både LO og NHO endringer, men er langt fra enige om hvordan en ny AFP skal se ut. I denne episoden forklarer pensjonsekspertene Alexandra Plahte i Formue og Jon Hippe i Storebrand hvordan AFP fungerer, hvilke problemer dagens ordning skaper, og hvorfor forhandlingene om en ny AFP er blant de mest kompliserte diskusjonene i norsk arbeidsliv.
Audio and video play straight from the show's own hosting. PodSubs stores and serves no media.
Transcript
From the show. Tap a time to play from there.
UNKNOWNTeksting av Nicolai Winther
SPEAKER_00Velkommen til ny utgave av Finanslunch med Fåne og Ståvi og unge her Ståvi og unge her Fåne sitter her med to veldig spennende gjester og et høyaktuelt tema for folk i vår aldertom. Det er det, og du ligger jo litt foran meg i løpet, så dette er jo en Finanslunch podcast som hjelper Jan-Erik Fåne til å ta de riktige beslutningene for sitt økonomisk liv fremover. Det er det, her er det pensjonsrådgivning på individ pensjonsrådgivning på meget høyt faglig nivå.
SPEAKER_00Vi skal nemlig snakke om avtalefestet pensjon, populært kalt AFP, og det er jo en pensjonsordning som nå er oppe til diskusjon. Det har vært behov for å modernisere denne pensjonsordningen lang tid, og det er noe som LO og NO er i ferd med å starte krang Så det skal vi grave litt i. Vi har hentet inn pensjonseksperter, Jan-Erik, fordi vi ønsker å forstå hva diskusjonen er.
SPEAKER_00Vi skal ikke avgjøre den. Dette er ikke en politisk podcast der de ulike partene skal komme med sitt syn. Men det er interessant å høre hva de ulike sidene av denne diskusjonen mener. Dette er et forsøk på å gi en dypere forståelse av hva diskusjonen går i. Og snakk om ekspertpanelet vi har med oss i dag. Alexandra Plate, kjent pensjonsekspert, leder av Formue pensjonsrådgivning, lang og god erfaring fra pensjonsområdet, og Jon Hippe fra Storebrand, som ikke bare har jobbet med pensjon i et langt liv, men du fortalte også her at du faktisk har prøvd å være litt sånn megler og løpt mellom partene når de har snakket om AFP, så her skulle det være godt godt satt opp for en opplyst samtale, Tom.
SPEAKER_00Jeg tror vi har funnet to av de tre i Norge som kan mest om dette. Det har vi. Jeg vet ikke hvem den tredje er, men vi har i hvert fall to av de tre. Du tar bare forhold i tilfelle det er noen som lytter og føler seg fornærmet. Det er jo egentlig en historie om landbrukssubsidier, for det var departementsråden, ble det sagt, i landbruksdepartementet som sa det en gang at de sier at det er to som forstår landbrukssubsidiesystemet. Men jeg vet ikke hvem den andre er. Han het grue, hvis ikke jeg husker helt meg.
SPEAKER_00Men vi må krakke i gang. Det skal vi starte med deg, Alexandra. Du må fortelle litt om hva er AFP? Hvor mange er det som har den, og hvilke grupper er det, og hvorfor kom dette på plass i sin tid?
SPEAKER_01Du kan si at for det første tror jeg det er greit å bare presisere, for når du sier AFP, og det man forhandler om nå, det er avtalefeste pensjon i privat sektor. For man har jo også AFP i offentlig sektor, bare sånn at de som lytter og har offentlig AFP, at nå er det private AFP man snakker om. Nettopp. Og du kan jo kanskje gå tilbake og si at hva var opprinnelig AFP da? For du kom i stand, da snakker vi om for du hjelper meg, 1988 var det vel? Det så sitt lys, og den gangen så var det jo nettopp en ren skjær førtidspensjonshandling. Skulle rett og slett treffe sliterne hvis du ikke kan jobbe, du er ikke berettiget til uføre trygd eller pensjonsnett en gang, men du skal da kunne ha en økonomisk sikkerhet.
SPEAKER_00Sliterne som de snakker om, altså folk som kanskje hadde jobbet mange år i industrien var utslitt, kunne ikke stå i arbeid, men var ikke uføre. Nei, ikke
SPEAKER_01sant? Så det var jo da, skulle dekke noe av det samme med uføre, du fylte ikke vilkårene for uføre trygd, men du da skulle ha en økonomisk trygge til form av en ren skjær førtidspensjon. Opprinnelig kunne du ikke tjene noe ved siden av, men så innførte man regler i 97, var det vel? Hvor du sa at jo, du kan kombinere med å jobbe, du får en avkortning, men ikke krone for krone. Det som da var tilfellet, var jo at hvis jeg da jobbet fullt i 67, var jeg heldig å være omfatt at AFP gjennom jobben, men jeg jobbet fullt til 67 år, ja, så hadde jeg ikke brukt ordningen. For da måtte jeg enten slutte eller trappe ned for å ha noe glede av selve AFP-ordningen.
SPEAKER_01Så ble ordningen vesentlig endret som følget i forhold til tariffoppgjøret og da i forbindelse med pensjonsreformen. Så AFP nå er jo noe helt annet enn det det var. Det skal fortsatt sikre økonomisk trygghet for de som ikke har muligheten til å stå like lenge, men det er blitt et livsvarig gode. Hvis du først fyller vilkårene, så er det et livsvar gode som kommer på toppen av all annen pensjon, og du kan tjene ubegrenset ved siden av. Så ja, det er fortsatt en ordning som gjør at er jeg heldig omfattet ordningen, fyller vilkårene, ja, så kan jeg ta ut AFP og ha et økonomisk sikkerhetsnett da fra 62 år kombinert med NAV-pensjonen.
SPEAKER_01Men den ubetrite vinneren, det er jo selvfølgelig den som da står i stilling her til 67, som med gammel AFP ikke hadde brukt ordningen i helt tatt. Nå får du bare et helt nytt livsvarig gode på toppen av alt
SPEAKER_00annet. Og kan fortsette å jobbe 100% å få en viss avkorting i lønn, eller?
SPEAKER_01Nei, nei, nei. Du får aldri avkorting i lønn, men du kunne fått i forhold til pensjon, men det er det ikke i det hele tatt. Så det speiler på en måte hovedprinsippet i pensjonsreformen og bygger opp under arbeidslinja, men er noe helt annet enn det var. Så det som er det brutale med dagens ordning, som er noe av grunnen til at man sier at dagens ordning er ikke bærekraftig, hverken økonomisk eller sosialt. Og hvis du da tenker på hvordan den er ikke bærekraftig sosialt, så er det en rekke som er omfattet av AFP-ordningen, men som ikke får noe noe uttelling i det helt tatt. Og så er det veldig mange som ikke har omfattet AFP.
SPEAKER_01Og da er vi tilbake til hvem skal ha hva, hvem skal
SPEAKER_00finansiere. Du må være innenfor tarifområdet. Det er det som er spesielt. Dette er kanskje den eneste pensjonsordningen som avtales av partene i arbeidslivet, og som da bare gjelder de som har en tarifavtale. Alle andre pensjonsordninger er enten individuelle, altså du sparer selv, eller så er det folketrygd eller obligatorier. som gjelder absolutt alle, så lenge du jobber.
SPEAKER_01Ja, du kan si det som er med AFP'en da. Vi kommer sikkert tilbake til finansieringen etterpå, men det er jo det at arbeidsgiverne omfattet av AFP, altså innenfor tarifområdet, da er det jo, eller innenfor tarifen, da er det utgangspunktet at arbeidsgiver dekker to tredjedel, og så er det en tredjedel som er statsfinansiert. Og tidligere så var det litt sånn argumentert at det treffer jo sliterne, staten må bidra til en ordning som treffer sliterne. Men du måtte jo også da være sliter i riktig bedrift, for det var jo ikke alle som var omfattet av AFP. Og noe av diskusjonen nå, så er jo selvfølgelig da jeg får til. Men nå er det jo alle som har omfattet av AFP-ordning hvis du fyller vilkårene som får det.
SPEAKER_01Så en del står på siden, men det er fryktelig mange som faller utenfor fordi du ikke fyller vilkårene. Og det er 100% eller null. Og så er det et stort spleiselag så du har bedrifter her som er ytere og noen er nytere. Veldig mange som har unge med høyt turnover som betaler innta AFP-ordningen så er det ansatte som ikke har noe glede av det i det hele
SPEAKER_00tatt. Og så er det vel også såpass, det har vel blitt så gærent her jeg har lest at Fordi at du skal jo som individ kvalifisere til AFP. Og det betyr at hvis du er en ekte sliter, og blir ufør, si 14 måneder før du er 62, da får du ikke noe. Er det ikke sånn? Hvordan er den regelen? Du må jobbe et seks av de syv siste i...
SPEAKER_01Nei. Det var sånn før, var det ikke? Det er veldig mange vilkår. De viktigste vilkårene er de som er ved å fylle til 62 år, for fyller du ikke de, så får du ikke AFP. Da kan du ikke kompensere med å jobbe lenger. Og det ene vilkåret som du refererte der, det her ansenitetsvilkåret, og det er at du på 62-årsdagen din så må du ha vært omfattet av ordningen i syv av de siste ni årene så det er en ting, men i forhold til de uføre som du sier, og det er noe av den store diskusjonen tror jeg at nå fordi at opprinnelig så var jo som sagt, AFP var jo for sliterne og da var det sånn, ja men ok du kvalifiserer ikke for uførepensjon som det het den gangen, men du kan få AFP, og det betyr jo at du naturlig nok ikke skulle ha begge deler for det var et alternativ til uføre for de som ikke fikk til vilkårene.
SPEAKER_01Men nå er det jo blitt noe helt annet, ikke sant? Nå er det jo blitt i hvert fall det man da er enige om, at det bør være en opptjeningsordning, mer enn en kvalifikasjonsordning, fordi det er så mange huller, og veldig mange mister hele rettighetene, de ikke får noen ting i det hele tatt. Så den diskusjonen i forhold til uføret, den kommer garantert å komme opp, og det er noe av det som kommer fra LO nå, at de ønsker at uføret også krever at uføret også skal ha rett på
SPEAKER_00AFP. Hvis dere ser at jeg smiler litt nå, så Nei, dette er jo fantastisk. Du kan for mye. Det er hele historien, og det er det som er litt problemet med AFP-debatter også. Jeg er litt redd for at det kan bli ganske mye å ta inn. Fordi det er så mye detaljer og historier og unntak, og hvem tjener og hvem taper og alt mulig. Og det er kanskje et selvstendig poeng i denne AFP-debatten. Det er fryktelig vanskelig å forstå og gripe hva dette er.
SPEAKER_00Så jeg tror at det du begynte med, forhistorien, og det som er problemene med selve ordningen, sånn samfunnsmessig, er kanskje der vi burde stoppe opp før vi havner helt ned i den andre rekka. Men fortsett den tanken. Nei, fordi tanken var når du begynte, som jeg er jo helt enig, så var ikke det som var poenget, men du sier at dette var en førtidspensjonsordning. Og det er jo det som er er poenget her, at det var en ordning som var rettet mot en spesiell gruppe, og det var ikke hensiktene at alle skulle få, det var de som måtte gå av før.
SPEAKER_00Vi glemmer jo, ikke dere selvfølgelig, men man glemmer lett at pensjonsalderen var i 67 år den gangen. Den har akkurat blitt satt ned fra 70 til 67, for de historiske termer, sånn at det var en utfordring, at hva gjør man med de som ikke klarte å stå lenger og ikke fikk uførepensjon, eller syntes det var uverdig å gå på uførepensjon. Det var AFP-ordningens historiske utgangspunkt, og da var det kanskje ikke så absurd ikke å fondere den, på en måte å ha en kvalifiseringsordning som alle ikke fikk, og heller ikke ha en rettighetsbasert ordning hvor du fikk alderspensjon senere.
SPEAKER_00Det var ikke trengt at dette skulle omfatte veldig mange. Nei, det var, man kan mene mye om den, men hvis vi mer på en måte sier at ja vel, sånn ble det, fordi hovedproblemet her er jo når man ikke fonderer, eller et rekket problem, men det er et virkemiddel for å få noe til å virke med en gang, så kan du ta løpende finansiering, for da kan du si 1. januar, så får folk pensjon. Det er poenget med det der. Så, du var inne på det, men jeg vil bare understreke det, så skjer problemet når man av politiske årsaker for å få oppslutning om pensjonsreformen, var avhengig av å gjøre noe med AFP'en, fordi den AFP'en, den slo jo beina under de insentivene til å jobbe lenger, som lå i pensjonsreformen og som kom i folketryggen, i tjenestpensjonsordningen, i alle våre ordninger, da var det litt rart å sitte med et sånt lite element som ga det stikk motsatt insentive.
SPEAKER_00Og da valgte man av helt forståelige grunner å ta den førtidspensjonsordningen, kvalifiseringsordning, ikke fondert, og vippe den om til noe som du ikke sa veldig tydelig, men som er det, det ble en ordinær alderspensjonsordning. Men som da... ikke er opptjeningsbasert, ikke rettighetsbasert, ikke fondert. Og det er det problemet vi har barnet med siden den gang. Alexandra, du...
SPEAKER_00Vi er helt enige. Jeg synes du gikk rett på hovedpoenget, og det er jo veldig bra. Men det er så viktig at man kan egentlig stoppe opp ved det. Ja, men
SPEAKER_01jeg er helt enig, og kan du gjerne også gå tilbake til akkurat det du sa i forhold til det som skjedde, tror jeg, med pensjonsreformen, som skapte utfordringene, og man skjønner hvorfor det ble sånn, men det er klart at organisasjonene var naturlig nok opptatt av at, ok, man kan gå gjøre med AFP-ordningen, men de som ikke orker å stå i stilling utover 62, de skal ikke komme dårligere ut enn med den gamle ordningen. Så la man inn noen beregningsforutsetninger med noen snittlønn på 5G og så videre, så man så at hvis du har jobbet så og så mange år, så kommer de likt ut, gitt at du da tar ut ved 62. Og så fra politisk hold som du sier, ja, men det skal jo alltid lønne seg også pensjonsmessig å jobbe.
SPEAKER_01Ja, da må jo de som står lenger få mer og mer og mer. Og hvor skal vi da stoppe?
SPEAKER_00Og da er det bare... Det hadde jeg ikke tenkt på, Jenny, jeg hørte på deg i sted, men det er også et veldig viktig poeng, ikke sant? For jeg var jo med å regne på dette her i hine og hårde dager, ikke sant? Fordi viljen til å betale særlig fra statens side, for å få denne ordningen lagt om, sånn at pensjonsreformen kunne gjennomføres, den var jo enorm. Og når man da fant på den helt naturlige kraven, at ingen skulle komme dårligere ut, hva skjedde da? Jo, da måtte du på en måte si at jeg skulle komme like godt ut når jeg var 63 eller 66, og så skulle jeg fortsette å tjene opp i tillegg.
SPEAKER_00Og da fikk vi hva da? En fantastisk god ordning for de som får den. De som får ut sin AFP-rettighet, og nå når du tar den ut, alle får den jo, de snakker jo om en konto på 1,5-2 millioner kroner, altså det vi kaller beholdning på vårt språk, som kan fordeles ut til du forlater denne jord. Og det er jo en veldig god pensjonsordning, ikke sant? Den er jo realiteten en spare, altså den er dobbelt så god eller mer som en OTP, hvis du får
SPEAKER_01den. Nettopp, og det er det som er stikkordet,
SPEAKER_00ikke sant? Hvis du får den, nettopp. Ja, ja, ja, vi er helt enige om det. Ikke
SPEAKER_01sant? Og det er da det blir veldig brutalt. Altså for enkelte så er faktisk AFP'en større enn selve alderspensjonsoppteningen gjennom jobben, altså tjenestepensjonen. Så for enkelte er faktisk AFP'en større fordi du får godskrevet AFP for absolutt alle årene dine, også de årene du ikke har vært omfattet av en AFP-ordning. Så en ting er det brutale det å miste AFP'en, men så er det også, synes jeg, et viktig poeng at jo, hvem er det som ikke har AFP? Det er ganske mange, og det er de med lavest lønn dårligste pensjonsordningene som gjerne heller ikke har AFP.
SPEAKER_00Nettopp. Men det hadde jo ikke vært, altså det poenget der hadde jo ikke vært et stort problem hvis det var sånn at, altså i et samfunnsperspektiv så hadde ikke det vært et stort problem hvis det var sånn at det var arbeidsgiverne som i tariffområdet betalte hele Fadruland. Men siden staten bidrar med, er det en tredjedel? Ja, en tredjedel. Men siden staten bidrar med en tredjedel, så skjønner jeg at det føles litt urettferdig å ikke ha AFP-rettigheter, betale sin skatt, være lavt blant, og så være med på å gi en kjempegod pensjon til de som har en allerede god pensjon da, innenfor tarifområdet.
SPEAKER_00Og så er det et kostnadsspørsmål for næringslivet også, ikke sant? Altså, dette er noe som må betales uavhengig om dine arbeidstagere får ta del i det, eller du har en yrkessammensetning som gjør at de ikke tar en del av det. Men nå skal jeg bidra til å ødelegge den vakre enigheten litt, fordi det du sier om at Jeg skjønner at det kan oppleves som urettferdig på individnivå, men akkurat det poenget med at staten gjennom en støtteordning, skattefradrag eller på annet vis bidrar til å stimulere tariffdekning og støtter på en måte at vi har en norsk eller nordisk modell, og at det finnes noen som inngår tariffavtaler og tar ansvar når det er krise.
SPEAKER_00Det er ikke nødvendigvis noe galt i det, og vi har mange andre eksempler på at det skjer, sånn at jeg er enig i ordningens problemer, men jeg tror ikke man skal legge til grunnen at løsningen er å ta det ut av tariffsystemet. Så det kan godt være at den fortsetter sånn, også med en statssubsidie eller statsstøtte.
SPEAKER_01Bare akkurat for å skyte inn i forhold til det, fordi jeg er veldig enig i forhold til at noe av det som er utfordringen er å se, man ser jo faktisk at organisasjonsgraden går ned, fordi du har enkelte virksomheter som sier at vi vil gjerne ha tariffavtale, men det er problematisk i forhold til AFP'en, for det koster fryktelig mye, og vi er ansatte som ikke nyter godt av ordningen i det hele tatt. Så det er jo noe begge parter, at man er jo opptatt av, som du sier, det er jo superviktig med den norske modellen og trepartssamarbeidet.
SPEAKER_00Jeg må bare understreke at jeg er for i det altså. Nei, nei, men det var bare for at jeg tror... Jeg skjønner poenget ditt jo. Jeg bare får avslutte den, altså, og jeg tror det du sier der også er kanskje den egentlig grunnlaget for å kunne bli enig om noe, fordi jeg tror både regjering og partene ser at denne terskelvirkningen, altså at det blir dyrt å inngå tariffavtale, det er et problem. Fordi alle tre ønsker å øke tariffdekningen, må man legge til grunn.
SPEAKER_00Så det er kanskje der vi kan finne noe felles. Da må vi gå videre til hva som foregår nå, hva er diskusjonen? Stikkåret var jo egentlig at dette er jo også et god, sett fra fagbevegelsens side, så er dette et gode som man kan ta med til bordet til medlemmene sine, og sørge for at det blir tariffavtale på flest mulige bedrifter.
SPEAKER_00Det er klart at når, og det er en viktig ordning, så det er klart at det er et viktig utgangspunkt for LO, Jon. Og hva er det LO, altså LO har kanskje hatt litt ulike synspunkter internt, men nå har LO-sekretariatet, altså ledelsen i LO, konkludert med hva som kommer til å være LOs ønsker når man går inn i forhandlinger om ny og moderne AFP. Hva er det LO sier? Egentlig så sier ikke LO noe nytt enn det man har sagt veldig lenge, selv om det er fremstilt som noe helt nytt.
SPEAKER_00Man er opptatt av at disse hullene må tettes, det er det vi har snakket om, at ikke alle får, kan forvente å få AFP. Og så har man den debatten som også har vært oppe her, om hva med uføret, burde ikke de også få en ordinær alderspensjonstillegg, og det er nå også lagt på bordet. Samtidig som man på en måte anerkjenner, det får forslaget som har vært der lenge, nemlig at en ny AFP, den kan...
SPEAKER_00være opptenningsbasert. Og der er det et lite snegg, ikke sant? Og det er viktig, for det har noe med finansiering å gjøre. For hvis du får den, eller jeg må rykke tilbake, nå er det jo du må ha jobbet ved 62 år syv av ni i en tariffestet bedrift. Det betyr jo rett og slett at du kan ha jobbet masse år utenfor tariffteknete bedrifter, bare du liksom kommer deg inn de der sju årene, så får du full pensjon. Hvis man legger om det som jo LO krever, og som NO er enige om, til at det er opptjening når du er i tariftekkets bedrift, så er det jo noen som ikke får så mye som de fikk før.
SPEAKER_00Fordi da fikk du også når du ikke jobber i tariftekkets bedrift, hvis du var heldig. Og der i ligger noe av finansieringen. Da blir den billigere. Men så er problemet at når du da skal tette disse hullene, og ikke minst uføre, så blir ordningen dyrere, fordi det er flere som får den, selv om man nå forbeholder det bare for de som har en yrkeskarriere i perioden da de er i en tariftdekket bedrift. Og der står vi. LO krever på en måte alt, og dette vil bli dyrere for arbeidsgiverne, og arbeidsgivernes posisjon har jo hele tiden vært at de er enige med LO i at det skal være oppteningsbasert, eller hva man vil kalle det.
SPEAKER_00Om det skal være fundert eller nei, er det et litt annet spørsmål, men det kan vi ta sendere, fordi det blir billigere. Men de har sagt en ting. Det kan ikke bli dyrere. Vi skal for arbeidsgiverne, vi skal beholde det nivået vi har nå på 275 av lønn.
SPEAKER_012,7 prosent av
SPEAKER_00lønnmiddel med 7,5. Og det lar seg jo ikke gjøre helt, hvis du skal tette alle hullene, selv om du gjør den opptjeningsbasert. Og da er det bare siste poenget at da er det veldig langt unna. Og da er det to alternativer da må enten staten inn med mer penger. Ja, men før vi kommer dit så det nye kanskje i LOs forslag er at de, som som jeg leser det tydeligere enn tidligere bringer en lønnsmoderasjon og sier at ja, men hvis vi tar det i oppgjøret så kan vi finansiere noe av dette innenfor ramma, som på godt norsk betyr at litt mindre lønnssøkning mot at man får litt mer sparing til AFB.
SPEAKER_00Og der står vi, men selv om man tar det innenfor ramma så er jo fortsatt avstanden, hvis alle hull skal tettes, og da tenker jeg på de uføre, veldig stor. Men staten er jo også den tredje parten her, i og med at de allerede dekker en tredjedel av kostnadene, så begge partene ser vel fortsatt at staten skal fortsatt å gi et bidrag her, eller men det er kanskje ikke... Altså, staten sitter jo litt og uansett regjering og avventer partene, sånn at partene må på en måte komme seg et skritt minst fram og så er det jeg er helt enig i så er det helt åpenbart at staten må inn på et eller annet vis men så er spørsmålet på hvilket vis og det er jo litt trøblet og ikke for det tror jeg det er partnene som er uenige i det men man kunne jo tenke seg for eksempel at at partene tok over en fondert opptjeningsbasert ordning på egen kjøl og så betalte staten noe kostbare overgangsordninger litt sånn som man gjorde i pensjonsreformen du betalte ganske mye men du kommer over et system.
SPEAKER_00Men da har man jo mistet staten på lang sikt i denne ordningen, så det er jo noe taktisk, det er et spill mellom disse tre partene, ikke bare to av dem, som er spennende. Det at du forbeholder dette til tariffområdet, og ikke ta med opptenning i den arbeidsperioden du har vært utenfor tariffområdet, det gjør ordningen billigere. Og så når tettehullene, altså med uføre og en del andre grupper som skal få, så blir den dyrere.
SPEAKER_00Og de to, det første, det at det blir billigere, det blir ikke så mye billigere som den økte kostnaden. Takk for spørsmålet! Dette er jo laget svære utredninger om, ikke sant, tilbake i tid. Og det som er poenget med dette med billigere poenget, det var en forsøk på å ta det pedagogisk, men det er en finansiering av å tette hullet for de som faller ut, altså som ikke lenger har en arbeidsgiver ved 62 år, du kan finansiere dem, men i det regnestykket så var aldri de uføre med.
SPEAKER_00Og det er en svær gruppe, så hvis alle som har blitt uføre, det er du tallene på, men altså ved 55 år eller 60 år, så er jo 30% Det er jo interessant med alle sånne gode, det er et sidespor, Jon, men spole tilbake litt fem minutter i podcasten, så startet jo AFP med at det skulle være en tidlig pensjonsordning for de som ikke hadde uføretrygd.
SPEAKER_00Nå er argumentet at de som har uføretrygd får ikke AFP, så det må komme på toppen. Det er kjempegodt, så skal jeg spille ball til deg, men jeg må bare si at det er et kjempegodt poeng, fordi det var akkurat det som var utgangspunktet, og da var jo ikke dette noe problem i førtidspensjonsordningen, men når vi plutselig fikk denne store, vakre alderspensjonsordningen, så har man jo full sympati for det. Er det rimelig at fordi jeg har jobbet et helt liv i tariffdekket bedriften, så ble jeg ufør?
SPEAKER_00Hvorfor skal ikke jeg få en rettighetsbasert pensjon? Så det er ikke noe vanskelig å skjønne disse kravene, det er bare vanskelig å betale dem. Men du skal få ordet, Alexander, men det betyr at de uføre som skal ha rettigheter i henhold til dette forslaget, de må fortsatt ha sin periode i en tariffdekket bedrift, ikke sant? Og det er bare den perioden de har jobbet i en tariffdekk et bedrift, de i så fall vil få uføret AFP-rettigheter til, for å si det sånn. Og det er
SPEAKER_01litt snakk om at det skal være frem til man blir ufør, sånn som jeg har forstått det. Ellers i pensjonssystemet, så er det sånn hvis det smeller for meg i morgen, og da er det ikke min skyld, hvis jeg blir ufør, så har jeg godskrevet som om jeg hadde jobbet helt frem i anførselstegn i forhold til å bli nå 65, og i tjenestepensjonsordningen helt frem til 70. Men jeg mener, og har lest det at vi er uføre, så er det da sånn frem til uføretidspunktet. Ja,
SPEAKER_00så du får ikke AFP-opptjening på uføre utbetalingen? Nei, og nå er AFP-en ferdig finansiert
SPEAKER_01ved 62 uansett, så du får ikke økt AFP-opptjening etter det. Men du kan ta den ut fleksibelt, og årlig pensjon blir høyere hvis du utsetter, men selve AFP-opptjeningen er ferdig ved 62. Men jeg tror noe av utfordringen også der vi har i stedet å si, med at AFP er blitt det det er blitt, for det er jo fortsatt også en slitterordning. Det er jo også sånn at det er en grunn til at vi skal ta det ut. Ja, det skal i hvert fall være det da, at vi skal både vareta disse som ikke har orket ved 62, men som ikke har berettiget uføret, og så er det bare blitt at den ubestritte vinneren er jo den som står i stilling helt fram.
SPEAKER_01Ikke sant? De fikk et helt nytt gode, ikke sant, som heter
SPEAKER_00AFP. Ja, vi sitter jo med folk her som kommer til å få det hvert øyeblikk. Du kan ta ut AFP'en og så putte den inn i OTP-sparingen din, altså. Du aner ikke at den sliter.
SPEAKER_01Ja, ja, ja. Du ser det på meg. Ja, ja, ja. Nei, men så synes jeg også det er viktig i forhold til den andre, altså den, ikke andre debatten, det er jo en del av samme, men selvfølgelig i forhold til hva med alle de som da ikke har omfattet, og særlig staten bidrar og så videre, og da er det i hvert fall utrolig viktig at man nå har fått på plass en sliterordning da. At man får på plass en sliterordning i folketrygden. For en ting er det blir jo veldig sånn, ja, hvem skal finansiere hva? Og det er klart at i forhold til AFP når du har da, da er du arbeidsgiver og arbeidssaker, og så er du staten. Og så er det hva med alle de som da ikke har omfattet AFP, eller som faller utenom. Seneste dag hadde telefon på rett før jeg kom her, men selskap avvikles konkurs, hovedandelen over 5 i år.
SPEAKER_00Og de mister alle, altså det er konsekvensen. Du får
SPEAKER_01ingenting, og da er det klart at det er helt avhengig at de da kommer over i en ny virksomhet, både i forhold til lønn selvfølgelig og arbeid, men skal de da opprettholde muligheten til å kunne få AFP, så må de komme over i en ny bedrift i privatsektor som har AFP, eller, det må jeg bare si, for det er mange ikke klare over, at den offentlige AFP'en, som vi ikke har snakket om, ikke er tema her, men det er litt viktig, for den åpner på mobilitet, den ene veien. Så hvis du kommer fra en AFP-bedrift, har vært medlem av AFP-ordningen, og by i offentlig sektor, så med den nye AFP-ordningen der som gjelder alle 43 og 60 eller senere, så får du medregnet i anseniteten perioden med private AFP.
SPEAKER_00Så den veien har du fått mobiliteten, ikke andre veien. Du trenger ikke de der syv årene i offentlig sektor.
SPEAKER_01Nei, for du får godskrevet
SPEAKER_00det privat. Men hvis du går andre veien, hvis du slutter i det offentlige, altså når du er 60, og så går du til en AFP-bedrift, så har du Så
SPEAKER_01dette er jo også et problematisk forhold til mobiliteten, både mellom sektorene og også ulike virksomheter.
SPEAKER_00Men det er vel et, det er vel et, all min tid hvor jeg har fulgt pensjonsdebatten, så har jo nettopp mobilitetshindring vært et viktig poeng i diskusjonene, fordi at vi ønsker at arbeidskraft skal flytte, kompetansen skal gå, både fra det offentlige til det private, men fra det private til det offentlige.
SPEAKER_01Og derfor er det veldig bra, ikke sant, at man har fått det den veien.
SPEAKER_00Men det er mange av pensjonssystemene våre som hindrer det. Altså hvis du har en veldig god offentlig pensjon, og du begynner å nærme deg, så har du kanskje ikke så lyst til å hoppe ut av den, fordi at veldig mye av opptegningen skjer på slutten. Er det ikke sånn fortsatt
SPEAKER_01da? Ja, nå er det vesentlige endringer i offentlige tjenestepensjoner for
SPEAKER_00alle 43 og 60. Så all min kunnskap er gammel? Jeg er forutsatt at vi, hvis det går an på denne siden, vi lar det ligge. Vi må boke rådgivningstiden hos Alexander. Jeg skal rette Alexander Jeg jobber med offentlig tjenestpensjon, jeg kan bekrefte at alt Alexandra sier er helt korrekt. Men hvis vi prøvde å gå tilbake til det der spørsmålet som dere reiser her, og som er lett å på en måte se, at hva skal man bruke lov eller tariffavtale? Det er det det handler om her, og da er det jo sånn at hvis vi bruker lov, altså vi øker folketrygden, eller på et eller annet vis lager en folketrygd 2 med en AFP-lignende greie, sånn at alle får det, ja, så er det lovfestet, og det gjelder alle.
SPEAKER_00Og hvis Stortinget hadde ønsket å gjøre det, så kunne det jo bare ha sagt at opptjeningen i folketrygden er ikke 18,1, men den er 22,1, så hadde vi hatt det. Men på Poenget er jo at i Norge så er dette en tariffesrettighet, ikke sant? Og det er ikke bare å si til noen at du skal gi den bort. eller legge den ned. Særlig ikke hvis du ikke har et politisk alternativ, og det foreligger jo ikke noe alternativ om at Folketrygden skal ha en opptjening på 22 prosent.
SPEAKER_00Så sett fra Jungstorget, så er jo det der, dette er noe vi har, og det er noe vi vil utvikle videre. Så kan man jo også tenke seg at det er ikke noe spesielt i det at det finnes tariffavtaler, og at tariffavtale, det er ikke det området har andre rettigheter og vilkår enn de som ikke har tariffavtale, det er litt på en måte noe av poenget her. Og det kan jo være lønn i seg selv, for eksempel. Vi kan ikke argumentere. Dette er frivillige avtaler. Dette er frivillige avtaler om rettigheter.
SPEAKER_00Jeg ser poenget for arbeidsgiver med at det er dyrt og alt. Det er ikke det som er poenget, men jeg tror på en måte at hovedsporet her for å komme frem til noe, det er ikke det alle har snakket om i alle år, liksom la oss lage en politisk løsning, men det er å finne en løsning innenfor tariffssystemet. Og så tror jeg det er politiske elementer blir at staten bidrar til det. Og da kommer vi til å ha disse problemene som du beskriver med at det er folk som bytter... Hvor lenge kommer til å diskutere disse tingene før LO, NO og regjeringen kommer frem til en sånn løsning som Jon skisserer at man må komme frem til?
SPEAKER_01Hvor lenge har man holdt på? Man har holdt på ganske lenge for å si det sånn. Men nå har man jo håpet om at nå setter man seg ned i forhold til forhandlingene og så hører man jo da i hvert fall at den ene siden håper at man da kommer i mål, sånn at dette faktisk kan bli en realitet i en ikke urimelig lang tid oppå og frem i tid. Men igjen, avstanden er veldig, veldig stor. Så noe annet er hva man nevner, men jeg tror alle parter er enige, som du også sier, Jon, i at man ønsker å få på plass en ordning som er mer, altså man er enig om at det må være mer en opptenningsordning, du må tette hullene, og det bør være rimelig sånn at du får i forhold til de årene du har vært medlem av en AFP-bedrift, ikke ikke også for alle andre år.
SPEAKER_01Og det er noe med kostnadsbiten, men også de fleste synes at det er feil. Men for bedriftene, selvfølgelig, det må jo ikke være blir det for kostbart, så risikerer man i forhold til dette med organisasjonsgraden igjen. Så det er jo å finne den balansen, og så er det vel et kompromiss, er det ikke det? Det er det resultatet ingen av partene egentlig ønsker, men kan leve
SPEAKER_00med. Vi har jo hørt litt hva Jongstorget har kommet med. Er det kommet noen fra Majorstuen i sakens anledning? Jeg skjønner at arbeidsgiveren sier vi kan ikke betale mer. Det er vel utgangspunktet. Men har man kommet med noen konstruktive forslag? Er det noen motforslag? Er det noe i diskusjonen som gjør at man tror at det kan bli en enighet om noe her?
SPEAKER_00Jeg er ikke på innsiden av noen rom, enten på Majorstuen eller på Jungstuen, så det jeg spekulerer i nå, det er bare mine spekulasjoner, men det er jo sånn at det er ikke, i Norge så er det ikke, altså partene møtes jo ikke bare nå skal vi ha lønnsforhandlinger, og så sier de hva kan vi finne på, og de holder jo på mellom, og de utreder og de regner og sånne ting, så ja, det er jo åpenbart at det skjer noe på Jungstorget, og en av størrelsen her er jo å kalibrere sparesatsen, for å kalle det det, i en ny AFP, sånn at du får en belastning som arbeidsgiverne kan leve med.
SPEAKER_00Så det er masse detaljer her for å lirke det til. Jeg synes Alexander hadde et veldig godt poeng, fordi det er ikke i LOs interesse å gjøre dette så dyrt for arbeidsgiverne at de begynner å melde seg ut av å ikke organisere eller være med på samarbeidet. Nei, de pleier jo å si det i industrien, så sier jo de tillitsvalgte at vi forhandler jo ikke for å legge ned bedriften vår.
SPEAKER_00Vi forhandler, og vi skjønner at den er i et marked og skal jobbe videre. Så det er jo det helt grunnleggende, man ønsker jo på en måte denne blandingsøkonomien vi har og konkurransedyktige bedrifter så ja, absolutt, men det er litt i tvil, og dette er bare spekulasjon, altså om denne lirkingen til eventuelt holde uføre ute lirkende satsene og sånne ting, om det er tilstrekkelig for å bli enige, fordi LO har jo en posisjon, og de har jo medlemmer, altså i Norge er det jo sånn at oppgjør skal gå gjennom uravstemning, og da kan et flertall vende tommeren ned, så det er rett og slett veldig vanskelig, og det man kan spekulere i er om du trenger trenger en eller annen litt sånn større løsning, sammen med staten, som gjør at man trekker pusten og sier, ok, vi fikk det ikke til innenfor de der vanlige forhandlingsmessige rammene, men vi går for et eller annet som velter bordet og skaper en ny situasjon, om det er å slå sammen offentlig og privat AFP og lage en ny finansiering, det vet jeg ikke, men det kan hende at vi må dit.
SPEAKER_01Kan jeg bare supplere i forhold til det du sier der også, er jo det i forhold til noe som er offentlig AFP, for den nye offentlige AFP-ordningen, som gjelder i hvert fall alle 43 og 60 og senere, den speiler langt på vei AFP-privatsektor. Og reglene kom veldig sent på plass. Og det var nok rett og slett fordi man håpet at man da ville få på plass en ny AFP-ordning i privatsektor. For det følger på en måte, og det er også eksplisitt sagt, at gitt at det blir endringer i privatsektor, så må man da vurdere AFP-ordningen i offentlig sektor. For den har jo også alle disse hullene. Men det er lite sikkerhetsnett.
SPEAKER_01Hvis du ikke får AFP, så får du litt høyere aldersbasis.
SPEAKER_00Det er en veldig artig poeng, hvis man er opptatt av norsk arbeidsliv. og sånn, ikke sant, hvordan detaljene henger sammen. Fordi i offentlig sektor har du, som du sier, på en måte samme type AFP med opptjening, men der er det jo full tarifttekning. Det er jo ingen i offentlig sektor som går rundt og er bekymret for at de skal miste den offentlige AFP-en. Tvert imot, ikke sant, den får du. Og de har jo også egne spesialordninger på siden for de som eventuelt ikke skulle få det og alt dette her. Men på en gang, det der må, som ikke er et forslag fra min side, men det må slå sammen da ville du jo få flere medlemmer, altså større solidarisk fellesskap for å finansiere den.
SPEAKER_00Det finnes mange spor i tillegg til at eventuelt staten eller andre tok en overgangsordning, altså denne ikke-fonderte rettigheten som jo er dyr i mange år fremover, nettopp fordi ordningen ikke er fondert. Men det var bare et poeng her som også har med norsk arbeidsliv å gjøre, og som jeg tror vi må bare få sagt høyt ut og det er at hvis man ikke blir enige om noe, så gjelder jo de rettighetene du har, og det er jo det som er greia, ikke sant?
SPEAKER_00Vi kan godt risikere, på tross av denne samtalen her, at den gamle private AFP'en, altså, det er ikke den aller eldste, men den vi har nå, den fortsetter med alle sine problemer, rett og slett, fordi det er defaulten, hvis ingen kommer inn og velter dette bordet. Jan-Erik, dette synes jeg er superinteressant. Og jeg tror både du og jeg har fått et, og håpentligvis også lytterne, fått et bedre innblikk i hvor kompleks og vanskelig diskusjonen egentlig er.
SPEAKER_00Også fått en større forståelse for hvordan denne ordningen virker. Er det et intrykk også? Ja, og hvilke endringer er det man diskuterer, og sannsynligheten for å komme til en løsning her. Hvilke dilemmaer man... står oppi. Jeg frykter eller gleder meg til vi har Alexander og Jon en gang til for å snakke mer om dette, for at vi ikke har tømt dette. Ja, vi har jo, det er jo et annet tema vi kunne ha snakket om, og det er jo OTP og minstesatsen, for det er også et krav som LO har, men det rekker vi ikke denne gangen, men det kan vi si mer om en annen gang.
SPEAKER_00Det kommer vi til å gjøre. Hvis du har hørt dette og synes det var interessant, så finn noen andre som også du kan fortelle om dette til, så blir vi veldig glad for det. Ta gjerne kontakt med Jan-Erik eller meg hvis dere har temaer dere ønsker at vi skal diskutere. Så må vi takke Alexandra Plate fra Formøy pensjonsrådgivning og Jon Hippe fra Storbrann. Og så takker vi vår eminente produsent Tormod Brekkeøye, og så sier vi som vi vanligvis gjør, vi hørs! Vi hørs!
Hva skjer med norske sparebanker dersom dagens egenkapitalbevis blir endret? Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparbanken Norge, mener konsekvensene kan bli store. I denne episoden forklarer han hvorfor...
Ti år med DSOP har gjort alt fra boliglån og boligkjøp til uføreoppgjør og politiets etterforskning både enklere og raskere. Eivind Gjemdal, adm. direktør i BITS, forteller hvordan samarbeid mellom finansnæringen og...
Har vi blitt for flinke til å snakke om alt som går galt i Norge? Glenn Haglund, adm. direktør i Marker & Eidsberg Sparebank, mener det er på tide å løfte blikket. Fra Østfold ser han et næringsliv i omstilling, nye...
Hvor langt skal banken gå for å beskytte deg mot svindel, og når begynner ditt eget ansvar? Det er ett av dilemmaene i finansavtaleloven, som regulerer forholdet mellom finansforetak og kundene deres. Loven er 25 år, og...
Hva om god butikk handler om å selge færre nye produkter? Flokk produserer møbler i Norge og selger dem over hele verden. Samtidig har selskapet gjort lang levetid, reparasjon og ombruk til en del av...