Skip to content
PodSubs
ShowsPeopleGuestsJobsNewsEvents
More
BlogPodCred
Menu
ShowsPeopleGuestsJobsNewsEventsBlogPodCredNetworksSign in
Join nowSign in
  • Shows
  • People
  • Jobs
  • News
  • More
    • Guests
    • Events
    • Blog
    • PodCred
    • Networks
    Join nowSign in

Ut i verden

Ut i verden artwork

Vitnesbyrd fra Jerusalem

Sep 10, 202649 minAudio
ShareXLinkedInFacebookWhatsAppEmail

Gunnell Sandanger har akkurat kommet tilbake fra noen måneder som ledsager i Jerusalem for Kirkenes Verdensråd. Hun forteller om hvordan det var å leve tett på den spente situasjonen i byen, og om hvordan fordrivelse og okkupasjon rammer livene til palestinerne. Mathias har med seg en nyhet fra Nigeria, mens Trine snakker om den økende spenningen mellom Israel og Tyrkia. Vi har et nytt innringerspørsmål fra en tidligere gjest, og som alltid har vi med hver vår anbefaling.

Audio and video play straight from the show's own hosting. PodSubs stores and serves no media.

Transcript

From the show. Tap a time to play from there.

SPEAKER_01Velkommen til Ute i verden, en podcast om utviklingspolitikk. Mitt navn er Trine Østring, og med i studio er du, Mathias Røttholm. Har du fått summet deg litt etter begravelsen, eller gravferden til kongen i går?

SPEAKER_00Ja, for det er jo ikke egentlig en begravelse, for han går jo ikke ned i jorda, han går jo inne på det kongelige mausoleum, så det er vel gravferd som er riktig. Ja, det var en god opplevelse. Hvordan er det for dere republikanere akkurat nå, Trine, dere som egentlig er mot monarkiet? Er det den tøffeste tiden dere har opplevd?

SPEAKER_01Jeg

SPEAKER_00antar at organisasjonen Republikken Norge ikke får massive innmeldinger akkurat i

SPEAKER_01disse dager. Nei, jeg er ikke med i den organisasjonen, hvis den finnes. Men nei, jeg har jo vært veldig glad i kongen vår, og syntes det hadde vært trist at han døde. Han hadde vært på slåssplassen og gitt blomster, og i går dro vi på en liten utflukt og så på gravefeiden faktisk på Stortorget. Så det har vært veldig verdig å Kanskje litt mye hyllest i media av kongen, men det er også veldig fint og rørende. Så jeg bare synes det har vært så fint med noe samlende nå, i en tid som er veldig polarisert.

SPEAKER_01Så jeg klarer ikke å... Det er jo det prinsipielle det handler om. Det er ikke at man...

SPEAKER_00personene. Nei, det er sant. Men det er jo klart, det er jo en ny kong og den første norske kongen i historien, kong Haakon Nottene, som har studert utviklingspolitikk. Så vi ser med glede på dette nye kongen vår da, og hva det skal bety for de tingene vi er opptatt

SPEAKER_01av. Og så skal vi, men altså vi skal ha nyheter i dag og gjeste og sånn, men vi må også snakke litt om det der med verdenskartet,

SPEAKER_00fordi det har skjedd. Det rakk jo akkurat ikke kong Harald å oppleve da, men det er jo sikkert mange som har fått det med seg. Det er et vedtak i FN som skjedde denne uka. Dette Mercator-kartet som vi har brukt på skoler og sånn i Norge er på en måte nå, jeg vet ikke om det er historisk, men nå har i hvert fall FN definert at man heller skal bruke det som kalles Eckert 4. Etter

SPEAKER_01forslag fra Togo.

SPEAKER_00Ja, og det viktigste forskjellen er jo at det utvider på en måte Afrika og landene rundt ekvator mye mer, fordi som kanskje noen lytter og vet, så er jo jorda rund, sånn at når man da strekker rekker du ut som et kart som henger på veggen, så vil jo da de landene som ligger i nærmeste ekvator være litt, på det gamle kartet, litt mindre enn det de faktisk er i virkeligheten. Og et eksempel er jo da Grønland, som på de gamle kartene som vi brukte i skolen, nærmest ser like stort ut som Afrika, og i virkeligheten så er det afrikanske kontinent 14 ganger større enn Grønland.

SPEAKER_00Så ta den, Trump. Men nå er det i hvert fall kommet nye kart, og det er jo fire at kartet speiler terrenget i en større grad, tenker jeg da. Så kart har jo litt å si for meg. Det er jo mye man lærer om kart når man er barn, så det er jo greit at det ser ordentlig ut.

SPEAKER_01Absolutt, og så tar det jo litt tid. Jeg tenkte på det her om dagen, fordi i Agenda så har vi jo sånn stort verdenskart inne i det største møterommet. Det er jo ikke riktig proporsjonert, og hjemme har vi en Globus, som jeg arver av bestemor, som har Sovjetunionen med, som jeg er veldig glad i. Så det tar jo litt tid å bytte ut alle disse kartene.

SPEAKER_00Absolutt, det første det jeg gjør når jeg kommer til å få det som er kart, det er jo å se om Sør-Sudan faktisk er der, eller om Sudan fortsatt er et gigantisk land, for det var jo i 2011 de da fikk sitt eget land. Så det er jo helt riktig, og jeg tror skoleverket bruker pengene på, altså RFP-tasjokk og sånn, det kan hende de bruker pengene på andre ting enn å bytte ut de kartene med en gang, men

SPEAKER_01kanskje de også er pålagt. Ja, men de er jo digitale, ikke sant, så det er jo fordelen med den digitale skolen. Det er på skjermen. Nå måtte jeg kjøpe ny kart. Men for å Men det kan jeg også si da, vi snakket jo om Togo forrige uke, at de har vært med å legge til rette for de fredsforhandlingene rundt Kongo.

SPEAKER_00Altså for en uke. For en uke. Dette er Togos uke, altså.

SPEAKER_01Det er imponerende. Men i dag så skal vi snakke om litt alvorligere ting. Vi får besøk av Gunnel Sandhanger, som har vært ledsager i Jerusalem i flere måneder nå, gjennom Kirkenes verdensråd sitt ledsagerprogram.

SPEAKER_00Det gleder jeg meg til å forstå mer av hva er.

SPEAKER_01Ja. Og og høre mer om hva hun opplevde der. Men vi har også nyheter som alltid, og du kan jo starte i dag.

SPEAKER_00Ja, min nyhet denne uka er hentet fra The New Humanitarian, som er en nyhetskilde jeg lurer på om du tidligere har anbefalt. Nei, det har jeg ikke. Nei, men det er i hvert fall et veldig bra nettsted. Og de har avdekket at det har vært en hemmelig våpenhvile mellom Boko Haram og den nigerianske regjeringen. Og den har vært holdt hemmelig helt siden jul. Det har vært en våpenville som har vært på plass i tre måneder, men ingen har fått vite om det. Våpenvillen skal ha vært knyttet til forhandlinger som førte til at 380 sivile gisler ble løslatt tidligere i sommer.

SPEAKER_00Det er nordøst i landet det har vært mest angrep, og Boko Haram har vært mest aktiv siste tiden. Men det som har skjedd er jo ganske oppsiktsvekkende, og det har vært holdt veldig hemmelig. Man kan jo stille spørsmål på hvorfor det har vært holdt hemmelig når Boko Haram har har utgjort en stor trussel for regjeringen og for det sivile samfunnet i Nigeria. Og der er det flere ting som også er relatert til hvordan Norge og Vesten opererer når det dreier seg om terrorgrupper.

SPEAKER_00Fordi de har jo hatt et statement om at de ikke forhandler med terrorgrupper. Det er en strategi som står fast. Vi forhandler ikke med terrorister. Og hvis de hadde innrømmet at de sitter til bors med Boko Haram, så kunne jo det potensielt vært vant. Og så er det jo den andre grunnen til at det har vært hemmelig, er jo at vi vet ikke helt de økonomiske, altså hva har Boko Haram fått for å løslate disse gisslene, det er ikke kjent. Og det er jo alltid litt sånn vanskelig når man snakker om disse terrorgrupper og hva som er best på kort og lang sikt.

SPEAKER_00Jeg tenker jo at dette i utgangspunktet er veldig bra, men så er det også en rivaliserende grunn gruppe til Boko Haram som heter ISWAP som er enda tettere koblet på IS og global jihad og mer den globale islamistbevegelsen mens Boko Haram er en mer selv om de også har hatt koblinger til IS så er de en mer lokal gruppe så det er ikke sikkert at det blir noe fredeligere nå på en måte også for Boko Haram hvis de har innrømt at de har spilt på lag med myndighetene så kan jo det styrke også ISWAP i regionen men det det viser er jo, nå har jo Boko Haram vært rundt i 17 år og man har snakket fra nigerianske myndigheters hold at man ikke forhandler, vi driver ikke det, vi skal knuse terrorisme.

SPEAKER_00Når det ikke har funket opp så lang tid, så er det kanskje smart at man faktisk prøver å sette seg ned. Det kan jo minne litt om Fark i Kolumbia også, at man faktisk må gå til et eller annet skritt, fordi fred er tross alt viktigere enn den følelsen av å ikke forhandle. Så vi får håpe at dette fører til mer fredelige tider for det nigerianske

SPEAKER_01landet. Ja, men er det noen andre land som har vært involvert i de samtalene, eller? eller var det ordnet på egen

SPEAKER_00hånd? I følge New Humanitarian, og jeg tror ikke de har, det er en sånn sak som ikke har noen kilder med navn, så det er jo en litt sånn, hva skal vi si, det er jo en sak som på en måte har eksplodert, som har vært ukjent for offentligheten. Det kan jo hende at det kommer frem nå, når saken er der ute, men jeg har i hvert fall ikke sett det, og jeg vet ikke om Boko Haram også er, altså de holder jo til da ved Nigeria og i nærheten av Chad og sånn, så de har jo forgreininger inni de andre landene, men som det har stått, så er det etter hvert nigeriansk Nå snakker vi om den mulige freden i Kongo i forrige uke, og mulig fred i Nigeria nå, så det er i hvert fall håp om en bedre fremtid der.

SPEAKER_01Ja, det er veldig bra. Takk for det.

SPEAKER_00Hva er din nyhet?

SPEAKER_01Jeg vil snakke litt om det motsatte, fare for konflikt, eller fare for krig, eller krigshysing, og det er om Israel og Tyrkia. Vi skal snakke mer om Israel etterpå. Men Israel gikk i august i år til angrep på en flybase nord i Syria. Og der var det mange tyrkiske soldater, for Tyrkia har jo sagt ja til å hjelpe Syria med å bygge opp et forsvar, nå etter Assads fall og sånn. Og Syras utenriksminister har selvfølgelig fordømt det her, mange land har fordømt det, kalt det liksom en ubegrunnet provokasjon, liksom brudd på suverenitet og en direkte trussel mot regional stabilitet.

SPEAKER_01Og nå er situasjonen mellom Tyrkia og Israel veldig spent, og den har vært det lenge. Jeg bodde jo der i 2009, og da husker jeg det som at jeg tenkte at det var veldig spent. Erudan brukte mye tid i offentligheten på å fordømme Israel, men nå er det jo virkelig, virkelig jannespent da. Og det Daniel har kalt Erdogan en antisemitisk tyrann, og Erdogan kaller Israel en terrorstat. Og begrunnelsen Israel brukte da for å gjøre det her angrepet var at det at Syria hadde tyrkiske soldater inne, bryter status quo i

SPEAKER_00sikkerhetspolitikken. Til Israel da? Ja. Men så Israel ser på Tyrkia som en som en trussel. Man har jo mye av den argumentasjonen i Libanon, og det kan jo være litt mer forståelig med kobling til Lisbolla og sånt, men alt er en eksistensiell trussel på Israel. Ja, og det har skjedd

SPEAKER_01et retorisk skifte de siste månedene, hvor han snakker mindre om Iran og mer om Tyrkia, som den regionale trusselen. Og det her setter jo USA en vanskelig posisjon, for Tyrkia er jo NATO-medlem, de er allierte, så USA som sødør til Tyrkia har sagt at de er det, deeply concerned, og at dette er en unødvendig oppskalering. USA har prøvd å megle mellom Israel og Syria, jeg vet ikke på hvilket nivå og sånn, men det har ikke fått til noe der. Syria har en sånn interimpresident nå, han har sagt at de har jo ikke lyst på noen konflikt med Israel og vil neskalere

SPEAKER_00det. Syria er jo et land som, det går litt bedre der nå, er vel min følelse, så det er synd at Israel skal ødelegge

SPEAKER_01for det. Ja, for det er Det er mitt inntrykk også, og at de på en måte, men ikke sant, det Syria vil er å bygge stabilitet, bygge opp en infrastruktur, så får de fått hjelp av Tyrkia til det. Noe av Tyrkias interesse her er jo å ha en sterk sentralmyndighet som på en måte kan demme opp for det kurdiske selvstyret i Nordsyria. Så det er en dimensjon. Mens Israel har jo interesse at Syria ikke får til å bli særlig stert. Og Israel har jo okkupert flere deler av Syria flere ganger, også i det siste etter at Assad falt, og de har blant annet tatt kontroll på en sånn FN-kontrollert zone sør i Syria, og den okkuperer de fortsatt.

SPEAKER_01Så jeg er inntrykk av at Tyrkias interesse er å på en måte støtte det nye syriske regimet, forhindre at kurderne blir for sterke i nord, og så er det jo... samtidig det ekstremt kritiske til alt Israel driver med på Gaza, ikke sant? Så det er veldig anspent, og så er det snart valg i Israel 27. oktober, og det er en del som lurer på om det er han jeg har nå spillet opp denne konflikten for å få ennå en yttre fiende som han kan posisjonere seg opp mot da, inn mot det valget, for han er veldig presset og upopulær.

SPEAKER_00Det er et viktig valg også, det hadde vært utrolig deilig hvis han tapte det valget. Så får vi se om han da deler legitimere heller valget hvis han ikke vinner. Det blir jo spennende å se det. Og

SPEAKER_01hva kommer etter? Men at han ikke betjener denne rollen, det er det ingen tvil om. Så vi får bare følge med.

SPEAKER_00Men det var jo et fint bakteppe før vi nå skal få inn dagens gjest som skal si litt mer om situasjonen i Israel og ikke minst situasjonen for palestinere i den hellige by Jerusalem.

UNKNOWNMusikk

SPEAKER_00Og inn i studio har vi fått en gjest, Gunnel Sandhanger. Velkommen. Takk. Kan ikke du fortelle våre lyttere litt om deg selv?

SPEAKER_01Ja, jeg jobber til daglig på CISO, senter for klimaforskning, hvor jeg jobber med forskningskommunikasjon. Så jeg oversetter forskningen til relevante mottagere, hjelper til med anbefalinger fra forskningen. Og ellers, på fritiden, så er jeg blant miljøpolitiker for SV og med i basketskryp og Haugru. Veldig bra, veldig bra.

SPEAKER_01Sammensatt. Jeg bodde på Haugru før, jeg er veldig fan av Haugru. Men det er ikke derfor du er invitert hit. Kan du ikke si litt om hvilken reise du har vært på nettopp? Jeg så en utlysning på noe som heter Ledsaga-programmet som er et økumenisk og internasjonalt program som er lokalt forankret i Palestina og Israel. Oppdraget er å lede saget. palestinere og israelere som med fredelige virkemidler jobber for å forbedre situasjonen, spesielt for palestinske lokale samfunn.

SPEAKER_01Og da da jeg så den utvisningen, jeg hadde hørt om Lesagerprogrammet for mange år siden, visste at jeg kjente noen som hadde vært på det, men da tenkte jeg kanskje dette er min måte å bidra på. Og Var da så heldig at jeg fikk plass, og var så veldig heldig som passerte grensen, og ble med i et team på fem stykker. Og vi var det første teamet som var på plass siden mars.

SPEAKER_01Og grunnen til at det var et opphold der, det var Trump. Men det kan jeg komme tilbake til. Men hva gjør en ledsager, sånn helt konkret? En ledsager skal være... En observatør? og skriver rapporter inn i et internasjonalt rapporteringssystem. De skal også være øyenvittner. Vi skal også være et slags beskyttende tilstedeværelse. Det elementet har blitt noe redusert de siste årene på grunn av en eskalerende situasjon.

SPEAKER_01Og så skal vi også bidra med... og forstå situasjonen og kunne fortelle om det når vi kommer hjem til våre respektive hjemland. For dette her er jo da med ledsager fra hele

SPEAKER_00verden. Og hva så du? Hva slags øyenvittne var du i Jerusalem?

SPEAKER_01Jerusalem er jo en fantastisk vakker by, og en historisk veldig betydningsfull by for folk, tre verdensreligioner det er en gammel by og historien sitter jo bokstavlig talt i veggene og i muren rundt gamle byen og der er det jo flere Samfunnet er delt inn i flere kvartaler.

SPEAKER_01Du har det jødiske kvartalet, du har det muslimske kvartalet, det kristne og det armenske. Det er også et område som regnes som det afrikanske området. Gamle byen er jo proppfull av historiske bygninger. også utenfor gamle byens murer da, så har du jo steder som man har hørt om siden man var liten, altså Getsemane og Oljeberget.

SPEAKER_01Vi bodde på Oljeberget. Og alt er liksom innenfor en og en halv kilometer gangavstand. Så jeg var jo, etter to dager så var jeg jo helt overvalget. Da klarte jeg ikke å ta inn mer. Men det var jo en veldig spesiell tidspunkt å komme på også med alt som skjer på Gaza som vi får inn på til å hvordan merket du den situasjonen på Jerusalem i dag? Det vi merket er at det er jo det er ikke en glad by det er en by som vanligvis er stoppfull av besøkende fra hele verden fra alle religioner og når jeg kom i midten av juni så var det en helt tom gamle by Som er jo en helt unormal situasjon.

SPEAKER_01Og det skjedde jo både etter 7. oktober 2023 at alt av besøkene forsvant. Og det var et tegn til at folk begynte å komme tilbake på våren. nå i år, men så begynte jo Trump å krangle med Iran og skapte en krig, og da forsvant det tilløpet igjen. Så folk er jo både stresset økonomisk, fordi man ikke har tilgang på de inntektene man har pleidet å ha, hverken i Jerusalem eller i byene rundt.

SPEAKER_01Men det er jo selvfølgelig også sikkerhetsaspekter, altså det personlige sikkerhetsaspektet, at når man ser hva som har skjedd i Gaza og det ikke blir stoppet, så vil jo det bygges opp en frykt. Og så er det jo litt forskjellig hvor eksponert de forskjellige lokalsamfunnene er, både i Jerusalem by og i omkringleggende, altså i forsteder og i landsbyene rundt. Men man har jo hele tiden dette underleggende perspektivet at Det som skjedde i Gaza er ikke bestått.

SPEAKER_00Men kan du gå enda litt mer inn i materien på hvordan en vanlig dag så ut for deg når du... var der, altså man tenker jo med en ledsager som i ordets forstand, man tenker jo gjerne på med en som hjelper en person i rullestolet ta seg fram på eller komme rundt og sånn, var det var du tett på på en måte både israelere da og palestinere, og jeg antar jo også da at kirkens nødhjelp hadde gjort sånn at dere får jo tilatelse fra israeliske myndigheter til å drive eller til å gjøre det arbeidet for å komme inn og gjøre det, så hvordan var på en måte en vanlig dag i programmet for deg?

SPEAKER_01Vi er jo frivillige fredsbyggere i utgangspunktet. Programmet har tidligere vært mye mer synlig i gatebildet. Man har gått med vestar som har vist at man har hatt en oppgave, at man har vært observatør, at man for eksempel har stått ved checkpoint med vestar, eller som vi gjorde mye i Jerusalem, å monitorere de som går til Al-Aqsa moskéen på fredager til bønn, om de slipper inn eller ikke, hvordan de blir ransaket, om de blir avvist.

SPEAKER_01Og da har man pleidet på vestar, men det kunne vi ikke ha lenger. Og det handler jo om at du risikerer å bli utvist, fordi du er en fredsfrivillig. Sånn sett var jo vår oppgave å

UNKNOWN...

SPEAKER_01være til stede, ikke nødvendigvis synlig til stede, men være til stede og observere, men også å prate med kontakter. For dette er et program som har vært i over 20 år, så det har jo bygget seg opp et nettverk av kontakter som vi da drar og besøker og snakker med og blir kjent med deres lokalsamfunn og hører om situasjonen og prøver å dele både både å få tak i om det har skjedd noe alvorlig siden sist, men også å dele fine øyeblikk.

SPEAKER_01Du snakket med kristne, med muslimske palestinere, med beduiner, europære, tilknyttet av ulike kirker, med israelere i ulike menneskerettighetsorganisasjoner. Hva var det du trekker fram som du husker, som gjorde særlig inntrykk fra de samtalene? Jeg tror kanskje det som har satt seg hos meg er jo at vi her kanskje får et bilde av at konflikten er veldig Handlet mye om religion. Men jeg møtte jo i overkant mange kristne palestinere, i tillegg til de andre grupperne jeg møtte.

SPEAKER_01Altså i overkant på den måten at det er jo egentlig en minoritet i Afghanistan. i Palestina. Men siden dette er et økumenisk program, så jobber vi med mange kristne palestinere. Og de møter jo mange av de samme utfordringene som deres muslimske naboer. Og de er også vant til å leve sammen. Og de har gjort det i mange hundre år.

SPEAKER_01Og ser på det som... og det er mange kulturelle kulturtrekk som går på tvers av religioner. Sånn at det ikke er sånn tett et skott mellom de forskjellige. Så det gjorde inntrykk på meg å skjønne at at den kulturen i utgangspunktet egentlig er en veldig mixt kultur da. Ja, for du sendte også sånn nyhetsprøve fra Reise og et av det heter jo fordrivelse.

SPEAKER_01Hva slags fordrivelse var det dere så? Det er to typer fordrivelse som har eskalert. Det har skjedd i mange ti år, og det har jo spesielt skjedd i tilknytning til krigen i 1948 og 1967. Men etter 7. oktober så har det virkelig blitt trappet opp. Og det ene er... En fordrivelse som går ut på å utvise folk fra leilighetene sine, og så tar bosettere over.

SPEAKER_01Den andre type fordrivelse er jo at folk må ødelegge sine egne hus. Siste, det kan jo også skje ved at det kommer bulldossere utenfra, men alle kostnaderne legges på familien, sånn at for å unngå, for å minimere kostnaderne ved å måtte... flytte fra sitt eget hus, så hender det at familier ødelegger sine egne hus.

SPEAKER_01Og det var det verste.

SPEAKER_00Men for det skjer også i Jerusalem. For jeg har jo tenkt på bosettere som på en måte er mer ute i periferien. Altså det er jo et ganske lite område. Men dette skjer også, altså utvisning til dette, kan man få når man bor i en leilighet i Jerusalem også.

SPEAKER_01Ja, vi så jo spesielt på et område som heter Silvan. Der er det

UNKNOWN...

SPEAKER_01Jerusalem er jo veldig, hva heter den, det er sånn hyllig. Hyllbillig? Altså sånn opp og ned. Ja, det er bratt. Det er bratt, det er mye bakker. Ja, Jerusalem er veldig... Det er kupert. Jerusalem er veldig bratt, kupert, og har mange bakker. Og i bakken i Silvan, så er det leiligheter, men den som, der folk blir... tvunget til å flytte.

SPEAKER_01Mens nederst i Silvan, der er det en gate der folk blir tvunget til å rive. Og det handler om at det skal brukes i to forskjellige formål. Nederst så utvider de israelske myndighetene, de utvider et historisk område og har også en plan for en et naturpark, og da tvinger man folk til å ødelegge husene sine, og mens i bakken da, så vil de bare blytte ut befolkningen.

SPEAKER_01Dette henger også sammen med noe som heter en masterplan, en sånn skyggeplan, som ikke er på en måte et offisielt styringsdirektiv, men det er der, og det handler om at befolkningen i Øst-Jerusalem ikke skal bestå av mer enn 30% palestinere. Og nå er det jo 37%. Så da har man en eksplisitt plan da, for å redusere den prosentandelen.

SPEAKER_00Men er det, jeg kan bare spørre, den planen, det er bare noe israelere har funnet på, eller er det noe knyttet til Osloavtalen? For jeg husker jo dette med at Jerusalem hadde en veldig sånn spesifikk, man hadde jo sånn zone A, B og C og sånn, og Jerusalem var jo en veldig sånn spesifikk del av den Osloavtalen på at det skulle, man skulle ha, man skulle ha litt av alle der fordi Israel ikke skulle kunne kontrollere det og kalle det Israel sin hovedstad, nettopp fordi at det var en konflikt, kan du bare si litt mer for lyttere som skjønner Jerusalem på en måte, betydning også for den Osloavtalen som nå er lagt i grus da, men

SPEAKER_01I 1967, altså Jerusalem har jo vært i ja, det har jo alltid vært konflikt om Jerusalem, og det er jo har jo selvfølgelig noe med å gjøre med den betydningen det har, og hvor mange som har et eierskap til byen. Men Øst-Jerusalem er sett på som palestinsk. Men i 1967 annekterte Israel Øst-Jerusalem, og de har siden okkupert området.

SPEAKER_01Og derfor er det viktig internasjonalt at ikke Jerusalem som helhet blir hovedstaden til Israel, fordi Øst-Jerusalem er ikke anerkjent som israelsk område. Så det som er veldig merkelig er at selv om det da internasjonalt blir sett på som palestinsk og israelsk, av palestinere selv, selvfølgelig, så finner ikke du et eneste palestinsk flagg i Øst-Jerusalem.

SPEAKER_01Fordi hvis du heiser det palesinske flagget, så vil du risikere å bli arrestert. Og du vil ikke bli arrestert og sitte i et israelsk fengsel. Det skjer jo stadig vekk, altså bortimot den manlige befolkningen har jo vært i israelsk fengsel. Forholdene der har blitt helt forferdelige etter 7. oktober. Så det man gjør i stedet for, på restauranter for eksempel, er jo å henge opp alle verdens flagg, bortsett fra det palesinske og det israelske.

SPEAKER_01Det er jo en måte å vise motstand på, kanskje. Det andre som skjer er at hver gang de israelske myndighetene klarer å ta over et område og bygge bosettinger, i Øst-Jerusalem, så heiser de digre israelske flagg. Så det ser man jo mye av da, både inne i gamle byene, men også da på Oljeberget for

SPEAKER_00eksempel. Og da vil jeg bare tenke at israelske menneskerettighetsorganisasjoner påpeker altså den historiske, eller hva det internasjonalt anerkjente grensene faktisk er. Men jeg kan vel anta at internasjonalt samfunnet, i den grad det eksisterer, gjør jo veldig lite dessverre, og USA er jo veldig, hva skal man si, tett koblet på og anerkjennende, og har vel selv også flyttet ambassaden til Jerusalem, som vel blir sett på som et, hva skal man si, anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad.

SPEAKER_00Så hvilke muligheter har palestinske aktører til å faktisk hevde sin rett?

SPEAKER_01Jeg tror det handler jo om at det må på plass sterkere sanksjoner. Fordi situasjonen i Jerusalem er nok ikke så godt kjent, eller den eskalerende situasjonen er nok ikke så godt kjent som kanskje det som skjer på Vestbredden. Og så er den litt mer, hva skal man si, snikende. Det er snikende overtagelse. Og voldsnivået er kanskje noe lavere, men overvåkningen er jo også massiv.

SPEAKER_01i gamle byen, for eksempel. Så det er jo viktig at det internasjonale samfunnet blir klar over hva som skjer og denne planen om å redusere befolkningen. Kan jeg spørre om det, hvor kom det tallet fra at man skal ned på denne masterplanen du snakket om? Er det på en måte Israel som har laget selv? Ja, det finnes en skyggeplan som slår fast dette med 30%. Så det har ikke noe med Osloavtalen å gjøre?

SPEAKER_01Nei, så Osloavtalen det er jo et kapittel for seg selv. Fordi jeg må innrømme at Det var nok ikke så godt. Kunne du ha lest meg opp mer på Osloavtalen før jeg dro ned? Det kjente jeg altså på før jeg stilte deg det spørsmålet. Men det er sikkert mange lyttere som er i samme situasjon, så nå kan vi snakke om det. A, B og C-områdene. Jeg visste jo at det var forskjellige myndighetsnivåer og forskjellige selvstendighetsnivåer i de områdene.

SPEAKER_01Så A-områdene er der du har mest palestinsk selvbestemmelse. Og da har du både politi og samfunnsmyndigheter. Men det er jo type Betlehem og Ramallah for eksempel, er A-områder. Og så har du B-områdene, hvor du har politisk myndighet, men den militære myndigheten er da israelsk. Og så har du C-områdene, som jo ligger på Vestbredden, som er da både politisk og militært.

SPEAKER_01Det tilhører... israelsk myndighet. Og så utgjør du, se områdene. Det er absolutte majoriteten av landområdene på Vestbredden. Så det er jo 72 prosent. Og hvis du legger det sammen med B-områdene, så tror jeg du kommer opp i over 80

SPEAKER_00prosent. Men hva var det du så som kanskje ikke kommer gjennom lydmulen i norsk offentlighet, som du tenker at folk bør vite, som du lærte på denne turen til

SPEAKER_01Jerusalem? Jeg tror en av de tingene som virkelig gjorde inntrykk, var jo dette med selvødeleggelse av hus. Self-demolition som de kaller det. Det er jo en egen term. Og det å se, komme inn i en situasjon. Vi besøkte jo en familie rett etter de var ferdige med å ødelegge sitt eget hus. Og vi kom kjørende i... den bilen vi brukte da for å komme oss ut i lokalsamfunn og kom opp en liten høyde og dette var rett i nærheten av Jerusalem by men litt sånn landlig til og kommer ut av bilen og der sitter det en far og med sine fire sønner og han faren sin er jo helt grå i ansiktet og ser ut som han bare kan falle sammen hvor tid som helst og Og de fire sønne, trolig flotte sønner mellom 20 og 40 år, de står der og ser på resten av huset sitt.

SPEAKER_01Og det var... Tre hus på den tomten. Det eldste huset var 35 år gammelt. Det var det bestemoren på 85 som hadde bygget i sin tid når de kjøpte land der. De kjøpte både tomten til husene, men også tomten til å ha husdyrhold. Og så har de da for to år siden fått beskjed om at nå måtte de kvitte seg med det huset. Ja, på tomten var det tre hus.

SPEAKER_01Det var bestemoren sitt hus, det var sønnen sitt hus med hans sønner, og så var det ene sønnen som hadde et hus med to små barn. Så på tomten da, så hadde de samlet sammen tingene sine, og det lå, sånn at det stod en barnesykkel der, et oliventre som var revet opp. De pleide å ha tre med apelsiner, med oliven, med andre frukttrær, og man kunne se at det hadde vært et veldig vakkert sted.

SPEAKER_01Så de fikk denne ordren for to år siden, og så gikk de jo til retten for å prøve å forhindre det, og det endte bare med at de fikk noe utsettelse, altså sånn 21 dagers utsettelse, og politiet var på døren hver dag da, og spurte når dette skulle skje, så det begynte med at de ødela husstyret, Så da måtte de kvitte seg med husstyrene også. Og så fortsatte det med at de måtte ødelegge huset.

SPEAKER_01leie inn sine egne redskaper så du så liksom bare steinruiner det var helt fryktelig rett

SPEAKER_00og slett og det er ikke noe sånn kompensasjon av noe slag at de får absolutt ingen kompensasjon hvor er det de blir utvist til hvis du kan stille et sånt

SPEAKER_01spørsmål da flytter de kanskje inn til noen slektinger men de har jo ikke nødvendigvis plass til å ha ti mennesker boende hos seg over tid. Så da må de leie seg et sted. Jerusalem er jo dyrt, selvfølgelig. Det er jo som Oslo. Prisnivået er jo kanskje nesten enda høyere enn her. Og det er ingen kompensasjon. Og dette her var en husriving som var fordi man skal bygge en vei til en bosetning. Som internasjonalt er definert som ulovlig.

SPEAKER_01Sånn at den... Det er nok... Kanskje det er noen andre overtakelser hvor man kan krangle på grunnlaget og si at i den ottomanske tiden bodde det... andre familier her, men dette her var ja, det var bare forferdelig. Og så er det snart valg i Israel, og vi snakket litt om det før du kom inn i studio, hvordan det gir mer spenning med Tyrkia og Syria akkurat nå, men merket dere det i Jerusalem også, at det eskalerer mer rett før et valg?

SPEAKER_01Ja, det frykter man Og det, man tenker, tempoet på overtagelse, både i Jerusalem, men også ellers på Vestbredden, henger nok sammen med valget, at man vil annektere mest mulig, ha flest mulig utposter på plass, før det eventuelt kommer et skifte, da. Og det som er med de Bosettingene er jo, så i Jerusalem foregår det jo på en måte, altså med overtakelse av leiligheter og ødeleggelse av hus i nærområdene.

SPEAKER_01I utkanten av, altså ellers i Øst-Jerusalem, så er det jo gjerne sånn at man begynner med en utpost på en høyde i nærheten av en landsby. Og der setter man opp en campingvogn eller en sånn type lastebil med sånn bok. enhet på. Så det ser veldig kjeppig ut. Du kan til og med begynne med et stort plasttelt.

SPEAKER_01Vi så jo bosetter som hadde satt opp telt rett utenfor en landsby, helt inntil. Men dette her vokser. Etter hvert blir det rekke hus og det blir store bosettinger som ser veldig normal ut. Det ser ut som om det kunne vært hvor som helst i Europa. De vil likeholde jo veldig sterkt det ser veldig sånn rent og pent ut og der får man folk til å flytte inn ikke nødvendigvis bare israeler men det kommer jo folk fra hele verden å flytte inn Det gjør inntrykk å høre, og det er veldig bra at du gjør denne jobben, tenker jeg, at du har reist og forteller om det, fordi jeg merker i hvert fall for egen del at man blir så nummen av alle nyhetene, så det å få en annen stemme som kommer og forteller fra et litt annet perspektiv er veldig bra.

SPEAKER_01Vi begynner å nærme oss til slutten, men vi har et innringespørsmål til slutt. Vi har begynt med å ha innringespørsmål fra tidligere gjester, så Ingeborg Moa fra Venneskerettighetsfond har et spørsmål til deg, så jeg tenkte vi kunne avslutte med det. Så da kan vi høre hva Ingeborg lurer på. Hei Gunnel, hvordan opplever du at Israels brutalitet i Gaza påvirker palestinerne i Jerusalem? Jeg tenker på det at før folkemordet i Gaza så var jo mye av det vi snakket om når det gjaldt Palestina, den utdrivelsen av palestinerne fra nabolaget Sheikh Jarrah i Jerusalem, der israelske jødiske bosetter tok over palestinske hus med voldelig fremtid.

SPEAKER_01ferd, og så ble det jo veldig stille om det etter at Gaza startet. Så spørsmålet mitt til det er det, hvordan påvirker det folk i Jerusalem det som har skjedd i Gaza? Gjør det frykten stør? Gjør det at folk blir mer forsiktige og tilbakeholdende? Gjør det noen forskjell på hvordan de lever dagliglivet sitt? Og foregår det ting i Jerusalem, noe som vi ikke har hørt om, fordi at fokus har vært på Gaza naturlig nok under folkemordet?

SPEAKER_01Jeg tenker den største påvirkningen er jo den berettigede rettssalen for at det samme kan skje i Jerusalem og på Vestbredden som har skjedd i Gaza. Og jeg møtte jo en ung kvinne som jobbet på en kaffebar som hadde opplevd at den ble at det kom gravemaskiner og bare ødela fronten på denne kaffebaren. Helt sånn, tok den, og butikken i siden, og butikken i siden der igjen.

SPEAKER_01Og når hun kom på jobb dagen etter, så sa hun sånn,«Jeg ble så redd. Jeg trodde jeg var på gasa.» Og det er jo en retsel som sitter i Så det er jo den eksplisite fordrivningspolitikken som ligger i bakhodet, som er til stede. Og så er det jo at man tar land, altså man tar også landbruksland i Jerusalem.

SPEAKER_01Men når vi snakker om gaser, så må vi også snakke om overvåkningssystemene. som den israelske staten har. Både i Jerusalem, der det er fulgt av kamera overalt, men også i forhold til at jeg fra tre ulike skilder hørte at folk som hadde ringt til familie på Gaza, eller kollega på Gaza, fikk problemer og ble arrestert.

SPEAKER_01Og det... De blir kalt inn til politiet og risikerer å havne i fengsel.

SPEAKER_00For å ha

SPEAKER_01ringt til

SPEAKER_00familien.

SPEAKER_01Det er totalitært også. Og da tenker jeg at det er viktig å komme inn på Norges rolle i det her. Fordi Norge investerer i disse overvåkningsselskapene gjennom oljefondet. Men er det Palantir eller er det andre også? Vi har for eksempel 209 millioner kroner investert i et selskap som heter NICE. NICE, L-T-D. De utvikler programvarer for å analysere tale og kommunikasjon.

SPEAKER_01Et annet eksempel på investeringer fra oljefondet, det er Verint System. Men det er ikke et israelsk selskap, men det er et amerikansk selskap med et tunge israelsk bond. De utvikler og tilbyr etterretningsteknologi. Men en av de mest alvorlige investeringene er jo Palantir, hvor vi har 34 milliarder kroner investert. Palantir driver med dataanalyser, og i 2024 annonserte de et strategisk partnerskap med den israelske forsvarsindustrien.

SPEAKER_01De ville bidra med teknologi til slagmarken og til å identifisere fiende mål på gasset. Med tanke på hva Palantir har bidratt med til rettelegging for drap og gasser, så er det helt uforståelig at vi fortsatt har investert i det selskapet. Oljefondet økte jo investeringene sine i 2025. De er litt redusert nå i 2026, men de ble også betydelig økt etter dette forholdet. denne avtalen, denne intensjonsavtalen mellom Palantir og de israelske myndighetene ble annonsert, eller israelske forsvarsindustrien.

SPEAKER_01Så hvis det er noe vi bør gjøre, så er det jo å selge oss ut av den type selskaper.

SPEAKER_00Jeg synes det var en god oppfordring til slutt, så vi får det litt hjemme her til Norge, for det er jo lett å bli nummen og helt sånn, man kan ikke bidra med noen ting, men i hvert fall det at våre egne pensjonspenger er såpass involvert, er jo et skremmende signal.

SPEAKER_01Ja, hva kan jeg si? Kan jeg legge til en ting? Fordi at jeg vil bare si at Kirken som dør hjelp har akkurat lyst ut ledsager stillinger, så jeg vil jo bare oppfordre folk til å søke hvis de er klar for utfordringer og ønsker å lære å bidra og lære mye om seg selv.

SPEAKER_00Ja, det er veldig bra. Det ble en anbefaling fra deg på slutten også. Det støttes. Det er fint å komme seg ut i verden og se og forstå litt mer. Man skjønner vel mer når man er på de stedene som omtales også i norske medier, så det er veldig bra. Så tusen takk for at du kom. Takk for at du kom hit til utøveren.

SPEAKER_01Tusen takk for meg.

SPEAKER_00Ja, det var en spennende samtale om et spesielt sted i verdenshistorien som viser skal man si, ødelegs nå, eller gjøre det stadig mer vanskelig for de som ikke er ikke er jøder, så det er jo litt utfordrende. Ja, det er

SPEAKER_01veldig dystert, men desto viktigere å snakke om det. Så jeg setter veldig pris på at Gunnel tok seg tid til det. Så vi skal runde av med anbefalinger og kanskje gå på litt lysere tema. Hva vil du anbefale?

SPEAKER_00Ja, altså jeg fortsetter rekka med, jeg har hatt ganske mange sånne lokale Oslo-anbefalinger her, så alle de som sitter da i andre hjørner av verden, så vil jeg bare gi et tips, og det er å flytte til Oslo,

SPEAKER_01eller flytte tilbake

SPEAKER_00til Oslo. Jeg lever mitt liv her i Oslo, så da får du høre på andre podcaster om ikke. Det er jo ut i verden, og jeg går faktisk ut i verden når jeg går ut av døra. Men nei, det er rett og slett at i morgen, 11. september, så er det jo Oslo Kulturnatt. Og det er jo et kjempebra kulturarrangement, hvor det er massevis av gratis arrangementer, kinoer, filmvisninger og sånn, som som er rett og slett gull å få med seg på, som er sånn fra fem og ut til midnatt, hvor hele Oslo sentrum og også rundt omkring, det er blant annet en sånn gratisk konsert i Bøle kirke der jeg bor, som også er sånn, det er helt fantastisk å kunne gå på sånne ting gratis.

SPEAKER_00Og jeg vil egentlig trekke fram to arrangementer, som kanskje kan være spesielle for våre lyttere. Det første er noe som skjer på Nordic Black Box Theatre klokka åtte, og kalles Storytelling as Resistance, og det er da forfatter Mahideh Garib, som forteller historier fra dagens Iran og Afghanistan, og det er liksom det er en slags sånn dans, og det er veldig sånn kunst- og kulturuttrykk som viser da hvordan musikk og motstandskraft kan henge tett sammen, fordi Iran og Afghanistan det er to land som har, hva skal man si, ledelsen ikke alltid har spilt på lag på befolkningen, legger lenke i episodebeskrivelsen, og det er jo selvfølgelig da også gratis for alle, så det anbefales.

SPEAKER_00Den andre er enda, hva skal vi si, mener enda mer eller lokal. Nå anbefaler jeg for første gang en byvandring i Oslos gater. Men på en måte handlingen er lagt i Oslo i 1928, og man ser Oslo gjennom øynene til den ukrainske poeten Valerian Polistjuk, som er, han skrev et eller annet sånn om Skandinavia, og åpnet på en måte Skandinavia ganske mye for østeuropæere, og særlig under jerntepp som da hadde nylig blitt etablert.

SPEAKER_00Og i denne reisen så skal man på en måte opp dag i Oslo som han beskrev det i sine unike dagboknotater fra dette. Så der lærer vi jo litt også om Oslo for nesten 100 år siden. Og denne poeten ble jo da henrettet av Stalin i 1937, så han var jo ganske obsesjonell til Sovjetunionen og til dette jernteppet og mente at man måtte komme seg ut i verden og forstå andre mennesker. Og det var det han prøvde å gjøre ved å forstå Oslo i denne boka. Så det er jo møte opp klokka 19 utenfor litteraturhuset, og så er det cirka en times vandring.

SPEAKER_00Så det

SPEAKER_01anbefales. Så fint, bra tip.

SPEAKER_00Herlig lokalt. Herlig lokalt. Jeg har

SPEAKER_01beklaget alle som ikke bor i Oslo.

SPEAKER_00Men det er åpenfallet, så kan du bare sette deg på tog, eller fly, eller bil, eller buss i morgen, og så oppleve Oslo Kulturnatt. Men redder du oss litt, og har en litt mer internasjonal anbefaling, eller?

SPEAKER_01Det kan jeg komme med, men jeg bare husker, jeg var på Kulturnatt, de har vært på videregående, sånn tidlig 2000-tall, da fikk vi være med inn i Frimur og Lorsen, og fikk omvisning der av Lorsemedlemmer, og da var vi inne i den der salen hvor de har sånne der dåp, altså hvor det blir tatt opp sånn, og da hadde de sånn sinnssykt sånn, de skrudde av lyset, så var det sånn stjernehimmel, altså det var noe nyreligøst over det, eller noe, ja, det var veldig mystisk altså,

SPEAKER_00det gjorde inntrykk. Jeg har også vært på Oslo Kulturnatt, hvor forskjellige ambassader også har åpnet, jeg vet ikke om de har det nå lenger da, men det er også kult å kunne gå inn og se hvordan den franske ambassaden, også den amerikanske ambassaden, har vært inne på en sånn kulturnattsetting, da den lå i sentrum. Så det er jo bare å sjekke ut, det er et svært program, så det er kult. Man opplever nye sider av Oslo ved Oslo Kulturnatt.

SPEAKER_01Ja, men da kan jeg komme til den litt mer internasjonalt retta anbefalingen, for jeg tenkte på det da jeg forberedte episoden i dag, at jeg lette jo en bok for noen år siden som jeg fikk litt nytte ut av, som jeg ville anbefale. Og det er en bok av Jørgen Jensenhaugen, som er en midtøstenforsker, og den heter En kort introduksjon til Israel-Palestina-konflikten. Og det er jo det den er.

SPEAKER_00Kort? Nå klarer man å gjøre det kort? Ja,

SPEAKER_01altså den siste versjonen er på litt over 200 sider. Jeg husker den som kortere. Men poenget er at jeg leste den kanskje sånn når den kom, kanskje rundt 2021, og gjette jeg. Men nå har den laget et oppdatert kapittel etter 7. oktober 2023 og Gaza-krigen. Så den er en gjennomgang av alt som har skjedd på en enkel måte, forskningsbasert, pedagogisk, veldig

SPEAKER_00fin. Så spennende. Så det anbefaler vi dere å dykke ned i. Kan leses over hele landet. Det er bra. Jeg merker litt et stikk. Jeg skal ikke ha en lokal nyhet neste gang.

SPEAKER_01Den er god. Da er det bare å takke for i dag. Produsent i dag var Steinar Jung-Lian, og så kommer vi tilbake om en uke.

UNKNOWNHa det bra.

Open the transcript file

Hosts and Guests

Nobody is credited on this episode yet.

Credit the people on this episode

Be the first to rate this episode

More episodes

All episodes
  1. Ulikhet, klima og luksusforbruk

    Nov 19, 202652 minAudio

    Er forbud mot privatfly veien å gå for en mer rettferdig klimapolitikk? Tale Hungnes, leder i Framtiden i våre hender, stiller som gjesteprogramleder OG gjest i ukens episode. Hun har med en ny rapport om ulikhet og...

    Credit the people on this episode

  2. Hva nå lille land, når verden kutter i bistand?

    Nov 13, 202652 minAudio

    Dette er et opptak fra et arrangement under Kåkånomics 2026, fredag 23. oktober: Verden kutter i bistanden. I 2025 falt den globale bistanden med over 23 prosent - det største fallet som noen gang er registrert. De...

    Credit the people on this episode

  3. Klimaministeren på besøk!

    Nov 5, 202647 minAudio

    Klima- og miljøminister, og en fødselshjelper av «Ut i verden», Sigrun Aasland er på besøk! Vi snakker om hva hun vil få til i sin periode som statsråd, hva som står på spill i det kommende klimatoppmøtet og ambisjonene...

    Credit the people on this episode

  4. Ekstrem fattigdom i 2026

    Oct 29, 202646 minAudio

    Hvordan går det med arbeidet for å redusere fattigdom? Lars Loe fra Norad kommer på besøk for å gjøre opp status. Mathias har nytt om tre ulike valg, og Trine vil melde litt om en bilateral relasjon - nærmere bestemt...

    Credit the people on this episode

  5. Krig, fred og Formel 1

    Oct 22, 202646 minAudio

    Knut Sverre fra NORCAP er på besøk for å lære oss om FNs fredsoperasjoner. Hva skjer der nå, og hvordan merkes budsjettkuttene på bakken? Mathias snakker om krigen i Sudan, mens Trine går gjennom klimanederlaget fra...

    Credit the people on this episode