Klima- og miljøminister, og en fødselshjelper av «Ut i verden», Sigrun Aasland er på besøk! Vi snakker om hva hun vil få til i sin periode som statsråd, hva som står på spill i det kommende klimatoppmøtet og ambisjonene til regjeringa for klimafinansiering. Vi har med oss nytt om klima og natur, og vi går oss vill i biologiske termer. Trine har en gladnyhet om sovesyke. Og som alltid: anbefalinger. Lenker: FN-rapport om klimaendringer: https://news.un.org/en/story/2026/11/1168725 «Bare et uhell» på Film fra sør: https://www.filmfrasor.no/no/film/2025/bare-et-uhell-it-was-just-an-accident
Audio and video play straight from the show's own hosting. PodSubs stores and serves no media.
Transcript
From the show. Tap a time to play from there.
UNKNOWNUndertekster av Ai-Media
SPEAKER_00Velkommen til Ute i verden, en podcast om utviklingspolitikk. Mitt navn er Trine Østreng, og med meg i studio er du, Mathias Schrettholm. Nå har det blitt skikkelig mørkt om morgenen, og i natt var det en helt sinnssykt fin stjernehimmel. Er du fornøyd med sesongen?
SPEAKER_03Ja, det er deilig. Jeg elsker jo, jeg tror jeg har sagt før, det med årstider, det er det beste med Norge. Glem olja, glem velferdsstaten, glem til og med fotballveien. Det at det nå blir kaldt og mørkt, det synes jeg passer akkurat perfekt, så liker jeg det i tre måneder, og så gleder jeg meg til våren, og så gleder jeg meg til første utspill, og så gleder jeg meg til bade Det er alltid noe å glede seg til når man har et vær som dette. Så ja, det er bra. Hva med deg?
SPEAKER_00Jo, jeg har det bra. Jeg er veldig glad over valget i USA.
SPEAKER_03Ja, ikke sant? Det ble jo kalt en blå tsunami. Og visste du at i dag, det står jo skrevet i stjerne, i dag 5. november, så er det faktisk FN-dagen for bevissthet om tsunamier. Så den blå tsunamien, den passet helt perfekt. Så det var veldig bra.
SPEAKER_00Ja, det er veldig deilig at du følger det. med på sånne ting.
SPEAKER_03Jeg er FN-dager ansvarlig. Vi glemte jo selve FN-dagen 24. oktober, da, å snakke om den.
SPEAKER_00Det er for mange dager. Vi kan ikke snakke om
SPEAKER_03alle. Jeg har kledd meg i grønt i dag, og det er jo fordi at vi får klimaministeren Sigrun Åsland inn etterpå. Det er jo hennes andre ministerpost. Vi skal snakke med henne. Det blir veldig spennende. Gleder deg til at hun kommer?
SPEAKER_00Absolutt. Det blir kjempefint. Men det du sa om grenserne, minner meg om det var i SS, så var det en av de representanter som insisterte på at valgkampstrategien var å gå i grønt hver dag.
SPEAKER_02Ja.
SPEAKER_00Som en sånn, for å få velgerett å huske at SV er et grønt parti.
SPEAKER_03Ja, men tror du klær egentlig hjelper?
SPEAKER_00Jeg vet ikke. Vi evaluerte det aldri, vi hadde ikke noen målinger på det.
SPEAKER_03Ja, nei, jeg tenker at det ikke har så veldig mye å si akkurat sånn, altså selvfølgelig hvis du har partilogoen, så er det jo smart for det folk husker på partiet. Ja. Men sånn fargen til partiet, altså, jeg er Vi ser jo ikke, sylvi lister jo ofte i sånn mørkeblått, eller dagen gulstein i gult, eller sånn fargemessig. Men SV var det kanskje på en gang at man var rød og ville fremstå grønn,
SPEAKER_00på en måte. At det var den kombinasjonen. Jeg vet ikke, jeg husker ikke hvilken politiker det var engang. Men ja, det var bare en flashback. Men som sagt, jeg er glad for det amerikanske valget. Bittelitt skuffet over at det ikke ble flertall for sånn milliardærskatt i Kalifornien, som jeg følte litt med på. Fordi der har jo Gabriel Sukman, som jeg føler vært med på å jobbe fram en sånn ekstraordinær skatt for de superrike tech-gigantene, eller de som har over 100 millioner dollar i formø. Så har en av de Google-grunnerne mobilisert masse mot, brukt over 100 millioner dollar på å kjøre kampanjer mot denne skatten, og de klarte å snu opinionen, så det forslaget falt.
SPEAKER_00Så det var litt synd for alle oss som er opptatt av nye grep for fordeling, men det som er gøy nå er jo at det er et nytt flertall i USA som som kan fremme andre forslag om rettferdig fordeling, som kan inspirere andre land igjen. Så jeg tror på en måte dette var et tapt slag, men det er ikke slutt.
SPEAKER_03For dette var da en skatt i Kalifornien som stat kunne innføre selv. Det er det som jeg ofte synes er liksom, altså man har jo masse USA-eksperter og sånn, men det er jo fortsatt litt sånn vanskelig å skjønne. Altså hver stat kan velge helt sitt eget skattenivå på alt på en måte i USA,
SPEAKER_00så det er veldig kult. Eller de har federale skatter, og så har de statlige skatter, så de kan jo gjøre ting opp og ned lokalt.
SPEAKER_03Men ble det bestemt da i det valget?
SPEAKER_00Ja, ja. Forslag 40 i Kalifornia handler om det. Da var det en og regelverket sånn at du samler inn underskrifter for forslag, så hvis du får så og så mange underskrifter, så kan du ha et forslag oppe til votering under mellomvalget. Og her var det en fagforening da, som hadde poenget at velferdsstaten der er i krise som mange andre steder, samtidig tidlig som formuene til de rikeste i Kalifornien har vokst helt sånn sinnssykt fort de siste årene. Det er helt sånn vanvittig. Så de foreslår en engangsskatt på 5% av formuer over 100 millioner dollar som skal brukes til helse.
SPEAKER_00Så
SPEAKER_03dette var en slags folkeavstemning under selve valget da? Ja, jeg skjønner. Det er også en måte å tenke at vi hadde det i Norge, at sånn skatt var oppe til folkeavstemninger i forbindelse med
SPEAKER_00kommunevalgene.
SPEAKER_03Ja, og en engangsskatt
SPEAKER_00liksom. Ja, ja. Vi kunne snakket mye mer om det, men det var ikke det vi skulle snakke om i dag. Jeg var litt skuffet over det, men jeg tror det er håp for nye grep på fordeling da, også i USA. Så det er bra.
SPEAKER_03Det er jo spennende. Det er første skjevesenatoren, første kvinnelig guvernøren fra Texas, første muslimske senator. Det er jo masse spennende, altså mye mer mangfoldig senat som speiler befolkningen, og det
SPEAKER_00synes
SPEAKER_03jeg er
SPEAKER_00kult. Og så er det en annen ting før vi går på nyheter som har gjort meg glad denne uka, som jeg bare følte det må vi også si, fordi jeg synes det jeg er litt for dårlig på å feire framgang da, i politikken. Men dette, jeg har lest helsekapitlet i årets forslag til statsbudsjett. Og da kom jeg over noe bra. Jeg vet ikke om du husker TV-aksjonen 2022, hva den gikk til?
SPEAKER_03Nei, altså, jeg jobber jo i Redd Barne, og i 2023 hadde Redd Barne den, så det er året før, og det er jo gjerne sånn at man har to, jeg vet at året etter var det Barnekreftforeningen, så det var noe internasjonalt før, for det er vel to år med internasjonalt og ett år med noe nasjonalt. Så det er vel en verden, altså, Jeg husker, var det Leger uten grenser
SPEAKER_00som hadde før oss? Ja, det var det. Men en del av pengene gikk også til en liten forskningsorganisasjon som heter Drugs for Neglected Diseases Initiative, DNDI, som ble startet ved forrige gang Leger uten grenser hadde TV-aksjonen i 1999. De forsker på sykdommer som ikke får så mye oppmerksomhet, fordi det typisk rammer de som har minst. Og i 2022, en av de sykdommene man løftet mest frem med TV-aksjonen var sovesyke. som er en sånn sykdom du kan få hvis du stikker seg av en sånn CC-fluet, og ubehandlet, så er det en 100% dødelig sykdom.
SPEAKER_00Og tidlig på 90-tallet, nei, 1900-tallet, så var det en stor epidemi med sovesyke. Det var det 800 000 mennesker som døde i sentral- og Vestafrika av denne sykdommen. Og på 90-tallet så var den også ganske stor. Da var det, da trodde man at det var på ett år rundt 40 000 som var smittet, men man trodde at det var veldig store mørketall. Så det her har vært en veldig stor sykdom. Poenget er at TV-aksjonen gikk til en medisin som nå har 96% effekt på den sykdommen, så nå er den nesten helt utrydda.
SPEAKER_03Og den kom da egentlig fra norske givere, eller TV-aksjonen bidro til det konkrete formålet?
SPEAKER_00Ja, jeg forstod det som at organisasjonen ble opprettet av den TV-aksjonen i 1999, og så fikk de en ekstra dytt av pengestøtte i 2022. Og nå er den sykdommen nesten utrydda, Og det stod i et bittelite avsnitt i statsbudsjettet.
SPEAKER_03Og
SPEAKER_00da tenkte jeg, nå kan vi løfte det fram.
SPEAKER_03Ja, men så bra. Og det er deilig også på en måte at TV-aksjonen og norske private støtte bidro til dette. Så det nytter å støtte TV-aksjonen. Veldig fin, jeg ville nesten kalle det en nyhet, men i hvert fall et veldig fint innspill å få. Det er veldig
SPEAKER_00bra. Yes. Men da skal du fortelle om din nyhet.
SPEAKER_03Ja, jeg tenkte, siden vi har klikket med ministeren som straks kommer inn i studiodøra, så vil jeg anbefale en ny FN-rapport som kom i går, 4. og fra FNs miljøprogram, og den dreier seg om klimatilpassning. Vi kommer til å diskutere senere både etter en utslippskutt og ta på skade med klimatilpassning. Det er altså tilpassning til hva man kan gjøre med klimaendringene som allerede er her. Og det får rett og slett alt for lite penger og for lite andel av klimapengene.
SPEAKER_03FN estimerer at verden trenger rundt 305 milliarder dollar årlig frem mot 2035 for å beskytte mennesker og økonomier mot konsekvensene av klimaendringene. Det er så
SPEAKER_00mye mer. 305 milliarder. Ja,
SPEAKER_03så milliarder dollar også. Men det er jo også fordi det blir mer ekstremverk, mer flom, tørke, stigende havnivåer. Men selvfølgelig henger jo ikke den internasjonale finansieringen med. Og selv om man skulle lykkes med å tredøble støtten som man har lov til klimatilpassning, så vil det ikke være nok. Så gapet mellom behov og finansiering blir, altså det blir bare større og større da. Men det er ikke bare, det er på en måte penger i seg selv til hver, men det er også dette med institusjonene rundt, det å ha sånn ras-signaler, tsunami-varsel, det er alt det som man kunne investert mer i nå, det blir jo bare dyrere og dyrere å vente mer med.
SPEAKER_03Og det går også for sagt, det blir jo en viktig samtale, så vidt jeg har skjønt, så denne COP31 i Tyrkia som begynner neste uke, der kommer klimatilpassning til å være ganske høyt på agendaen på hvordan man skal investere mer i det. Så det blir et spennende, og det er derfor denne rapporten er laget av FNs miljøprogram nå. Så det tenker jeg at vi kan snakke med klimaministeren etterpå. Men det er rett og slett ikke nok, og man investerer på mange måter for stor andel i utslippskutt, at det også er bedre i for klima og investere mer i klimatilpassningen nå.
SPEAKER_03Fordi hvis man investerer mer i klimatilpassningen senere, så vil det også koste mer penger. Så det er den
SPEAKER_00balansen. En vanskelig
SPEAKER_03avveining, da. Det er den balansen. Men det er jo som mange mener at å investere i å redusere globale utslippsskutt har jo mindre med på en måte bistand å gjøre enn å investere i klimatilpassning, som jo treffer fattigste mennesker av klimaendringen i større grad. Så det er en spørsmål. Det er en spennende rapport som vi kan legge ved i episodebeskrivelsen, så kan lytterne lese den med stor bravur. Hva er din nyhet?
SPEAKER_00Jeg har også med en miljønyhet, for det har vært naturtoppmøte i Irban, og der skjedde det flere ting, men de har blant annet gjort det med status på alle disse naturmålene man har til 2030. Det er 23 mål, for eksempel mål som restaurering av ødelagt økosystem, eller redusere forurensning, og Det er på en måte sett hvor langt er man unna å nå de målene, og poenget er at man er veldig langt unna, så man må steppe opp kraftig her. Og det er mindre enn halvparten av de 196 landene som er med på avtalen som er i rute.
SPEAKER_00Og mye av det her handler om det du nettopp snakket om, altså finansiering av tiltak som bidrar til å ta vare på naturen. Og så har man gjort en vurdering av Norges innsats. Det er ni norske miljøorganisasjoner som har sett på det og landet på at vi er i rute på tre av 23 mål. Så det er jo ikke sånn kjempeimponerende. NRK skriver om at WWF har laget det som heter Living Planet Report, som ser på status på naturmangfold og dyrmangfold, og der har det vært en nedgang i det de kaller vilde virveldyr.
SPEAKER_00Nå må jeg sjekke. Jeg bare
SPEAKER_03prøver
SPEAKER_00å se for meg et vilt virveldyr. Her burde jeg har gjort litt mer research men det er en tilbakegang på 73% mellom 1970 og 2022 og 73% betyr ikke 73% færre arter men 73% mindre bestand så det har jeg sjekket men ville virveler det må jo
SPEAKER_03være alle dyr
SPEAKER_00det er ikke det ville pattedyr og som
SPEAKER_03har virveler det er vel at du har rygg eller at du har rygg nå går vi langt så det er jo hvorvidt du har ryggrad eller ikke så det er alle dyr med ryggrad det blir dumt å le av, men det er bare prøver å se det ville virveldyr foran meg. Men la oss sjekke opp det neste gang. Det høres jo helt sjukt ut. 73%
SPEAKER_00nedgang i bestanden. Ja, i villa. Ja, ja. Men
SPEAKER_03altså ulv og... Det er jo store pattedyr også. Det der må vi sjekke. Vi
SPEAKER_00får ha litt biologilekse til neste gang. Jeg kan se litt på den Living Planet Report til neste gang. Men de ble enige om det som heter Yereban Pathway, som er på en måte en slags uttalelse om veien mot 2030, hvor man sier at innsatsen må steppe seg opp. En av de diskusjonene som var der handlet om urfolksrettigheter, og det skriver regjeringen selv om på sine egne nettsider med oppsummering av møtet, hvor særlig de nordiske landene har Kanada jobbet for bedre urfolksrepresentasjon, men også bedre representasjon av lokalsamfunn.
SPEAKER_00Men der fikk de ikke helt den enheten Norge ønsket, eller man fikk den enheten med svakere språk da, enn det Norge
SPEAKER_03ville. Ja, det er spennende. Det virker som en ny global anleggelse til Norden pluss Kanada, det hører jeg på en måte i flere sammenhenger, så det er jo gøy at vi har noen veldig nære allierte i Nord-Amerika, så det er spennende. Ja, men da er det jo
UNKNOWN...
SPEAKER_03Tid for å få inn Sigrun også. Og inn i studio har vi fått klima- og miljøminister Sigrun Åsland. Velkommen. Tusen takk. Kan du si litt om deg selv?
SPEAKER_01Hvem er du? Jeg er klima- og miljøminister. Jeg kom fra jobben som forsknings- og høyreutdanningsminister. Litt før det igjen så jobbet jeg i tankesminagenda, så det er veldig hyggelig å være her igjen.
SPEAKER_03Det stemmer jo. Du var jo en slags fødselshjelper til en forløper til denne podcasten, så det er jo på en måte ekstra hyggelig å ha deg som jordmor til denne podcasten. Hvordan har det vært å gå fra å jobbe i Agenda til å bli minister og statsråd og alt det som følger med?
SPEAKER_01Ja, for det første, takk for å få æren for det. Jeg tror det er andre som har hatt en større rolle i å bygge opp denne podcasten, men vi var opptatt av å få god utviklingsdebatt inn i Agenda da jeg jobbet her, og det synes jeg Agenda har klart, så det er veldig gøy. Og så var jo det å jobbe i Agenda en utrolig fin inngang til å jobbe med politikk. Jeg har ikke vært politiker egentlig så lenge, men den Den jobben og alle de spørsmålene vi var innom den tiden jeg var i tankesminnagenda har definitivt vært nyttig og lærer ikke for meg den jobben jeg har nå.
SPEAKER_01Så var jeg innom CR også, mellom agenda og politikken, og det er jo særlig nyttig da når man skal jobbe med klimapolitikk.
SPEAKER_00Ja, for du har jo nettopp blitt klima- og miljøminister etter en periode på høyere utdanning og forskning, og det er tre år til neste stortingsår, så nå har du på en måte tre år på deg. Hva er det viktigste for deg å få til nå i denne rollen?
SPEAKER_01I denne jobben tenker jeg at man skal ikke ta noe for gitt. Så man har jobben og privilegiet med den jobben så lenge man har den. Men jeg er veldig opptatt av å få levert resultater på utslippsreduksjoner i Norge. Det er kjempeviktig at vi får til, både fordi vi har forpliktet oss til det, men også fordi det er bra for norsk økonomi at vi får til den omstillingen. Og så er jeg opptatt av at vi også kommer videre i det viktige arbeidet med å stanse bit for bit nødbygging av natur. Der er det stort behov for mye systematikk og bedre rammeverk, fordi det er jo ingen som ville bygge ned naturen.
SPEAKER_01Det er ingen kommune som har satt seg ned og bestemt at nå skal vi ta mest mulig av arealet vårt. Men det er summen av alle de små og forsovet godt begrunnede beslutningene som blir for stor. Så der er det også viktig arbeid å gjøre, og liksom spydspiss i det arbeidet akkurat nå er jo Oslofjorden. Både fordi den trenger akutt redningshjelp, men også fordi hvis vi klarer å reste større å få tilbake livet, og så håndheve strandsomloven og gjøre en del til Englands kysten i Oslofjorden, så viser vi jo at det er mulig å snu en negativ utvikling.
SPEAKER_03Men vi er jo mest opptatt av det internasjonale utviklingspolitikken og noe av grunnen til at det passer for fint å få deg nå er jo at det snart er klimatoppmøte i Antalya i Tyrkia hvor du også skal hva blir de viktigste sakene som kommer opp der, og hva er norske posisjoner?
SPEAKER_01For det første så er jo klimatoppmøte og oppfølgingen av Parisavtalen vil jeg si er en kjempesuksess i klimapolitikken i stort. Klimapolitikken er jo per definisjon internasjonal, det må den være, fordi CO2 kjenner ingen landegrenser. Vi må være med på den jobben, både fordi det er viktig å vise hva Norge gjør, fordi det er viktig at vi er et land som spiller etter de internasjonale reglene, det er vi tjent med. Det viktige tema på årets møte er jo blant annet knyttet til elektrifisering, energi, skal vi klarer å kutte utslipp, så må vi ha tilgang på fornybar energi.
SPEAKER_01Der går jo investeringene opp i verden, det er veldig bra. De går dessverre ikke opp i de fattigste landene, som jo dere snakker mye om her, og det er en viktig barriere for å få til omstilling. Vi må ha mer fornybar energi og investeringer inni padrafrikanske kontinenter og inni utviklingsland. Men elektrifisering og fornybar agenda, den kommer til å være viktig på klimatoppmøtet, og så er jo også Norge og jeg veldig opptatt av regnskogsregister også som klimaløsning. Det er jo sånn kinderegg, fordi det er utvikling, og det er natur, og det er klima.
SPEAKER_01Norge har jo over mange år finansiert tiltak for å forhindre avskoging i veldig mange land. I 2025 har jo Brasil satt fantastiske rekorder, blant annet. Det har ikke vært avskoget så lite siden vi begynte å måle på 80-tallet. Og nå har Brasil også tatt initiativ til en ny mekanisme for å forhindre avskoging, som heter Tropical Forest Forever Facility. Ja. snakket litt om den i denne podcasten tidligere. Ja, og den er jo kjempespennende. Det er spennende fordi det er et initiativ som kommer fra sør. Det er spennende fordi det er et initiativ som jo egentlig er litt inspirert av oljefondet på den måten at det skal være evig.
SPEAKER_01Du skal sette inn penger som skal gi avkastning, som igjen skal kunne brukes på tiltak langt, langt, langt inn i fremtiden. Og så har Norge sagt at det har vi lyst til å være med på, men vi har satt to betingelser. Det ene er at andre må være med, opp til det må være så mye som 10 milliarder dollar over ditt ti årene som vi begynner med nå. Og så har vi sagt at det må være en innretning som gjør at risikoen er håndterbar. Det vil si det må være en faktisk evighetsmaskin. Du må kunne ha rimelig trygghet for at de pengene som legger seg der, de blir værende der, sånn at vi kan få en avkastning.
SPEAKER_01Så det blir også samtaler med mange land, tror jeg, om TFFF når vi er på klimatoppmøte, og gledelig bakteppe der er jo at da Lula vant valget i Brasil nå nylig, så fikk jo, tror jeg, mange oppoptimismen på at det kommer til å være fortsatt stort trøkk på å hindre avskoging i Brasil, og det er veldig bra.
SPEAKER_03Ja, for det var jo en kjempeforskjell da Bolsonaro med hvor mye, altså at pengene ble stående på boken, hvor mye som faktisk gikk til bevaring. Men, ja,
SPEAKER_00du kan... Jeg vil bare lytte på, er det realistisk å få det til da? For det var jo ganske mye penger som skulle inn på den TFF for at det skulle bli noe av, men er det liksom fortsatt mulig at man når de pengene innen den fristen man har satt opp for å ta stilling til det?
SPEAKER_01Det er i hvert fall det vi jobber for, og det er det vi har, på en måte, det jeg har mandat til, og så går det jo fremover da. Nå er vi, i forrige uke så annonserte jo også Nederland at de vil være med i UK annonserte i september at de vil være med, så vi er oppe i 7,8 av 10 milliarder. Så det nærmer seg skritt for skritt, og jeg tror det var også en veldig bra innretning Norge valgte der, fordi det er jo med på å stimulere et veldig engasjement, også blant de andre giverne på å få med flere, og kanskje også få med aktører som tradisjonelt ikke bruker så mye penger på bistand, men som har lyst til å være med på dette.
SPEAKER_01Det er jo både bistand og kollektivt gode, det er natur og det er klima, så det er skikkelig kindreg.
SPEAKER_03Men nå var det jo et lyspunkt med Lulas gjenvalg i Brasil, men sånn generelt, hvordan er stemningen i klimadebatten på internasjonale møter? Noen har sagt at i IMF og Verdensbanken kan det å si klima sammenlignes med å si Voldemort i Harry Potter-universet, altså er det hvordan er klimastemningen internasjonalt?
SPEAKER_01Altså den er nok mer splittet enn den har vært før, vi må merker jo at geopolitiske spenninger også er en del av internasjonale forhandlinger nå. En annen gledelig ting, synes jo jeg, siste uken var jo mellomvalget i USA, som gjør at ganske mange folk som også tenker fornuftige tanker om klimapolitikk nå skal sitte i senatet og representantmesshus i USA. Kanskje kan det bety noe for USAs langsiktige engasjement for klima. Men jeg vil si det er mer krevende enn det var før.
SPEAKER_01Da Parisavtalen ble inngått, så var jo verden på et litt annet sted i internasjonal forhandlinger, der det var på en måte mer rom for de store konsensusene, men den er der og den holder seg, og et viktig mål med å være på klimatoppmøte er jo nettopp å sørge for at vi sammen holder fast på de målene vi har bestemt oss for, og sørge for at vi fortsatt tar fremdrift på de målene. Og så merker vi jo, jeg var nettopp på naturtoppmøte, vi merker jo at geopolitikken er mer til stede i de forhandlingene enn den kanskje har vært før.
SPEAKER_00Hva var det viktigste du tok med deg fra det møtet som er nytte inn i klimatoppmøtet?
SPEAKER_01Ja, nå var jeg i Armenia på naturtoppmøtet i forrige uke. Et viktig poeng der er jo for det første at klima og natur henger sammen. Vi må bli enda bedre på de sammenhengene. At fremdrift og holde fast på mål er nyetidig arbeid som disse møteplassene har en viktig funksjon i. Men også at vi sier at det er krevende, det er geopolitiske spenninger, men det er jo også et veldig stort internasjonalt engasjement fortsatt for klima og natur, og det skal vi også ta med oss.
SPEAKER_01Det er jo ikke sånn at det er bare Norge som kjemper det en god sak her. Det er mange gode krefter også som møtes disse stedene, og som er viktige allianser for Norge som vi er med, som vi også forsterker og bygger når vi er på disse møtene.
SPEAKER_03Vi må snakke litt om klimafinansieringsmålet, for det er jo et forslag til statsprosjekt. Er det lagt frem et mål for 2035 som ser egentlig lavere ut enn nivået i fjor? Kan du først forklare hva målet egentlig er, og i hvilken mål at det er opptrapping hvis det er?
SPEAKER_01Ja, fordi det målet inkluderer jo privat innsats, og det trenger vi. Altså hvis vi skal nå globale klimamål, og vi har også andre områder der vi jobber med å få opp mer privatfinansiering som vi gjerne kan komme tilbake til, men vi er helt avhengig av både slik bistandssituasjonen globalt ser ut nå, og i lys av alle de store utfordringene vi har, til å få mer private penger inn. Når vi nå har kommet så godt i mål og over målet med det forrige klimafinansieringsmålet vi hadde, så var jo det også fordi det var betydelig innsats fra privat næringsliv.
SPEAKER_01Det er veldig bra, men det er jo usikre tall. Det er jo på en måte vanskelig for regjeringen å garantere for at de fortsetter å være like høye, og derfor så har vi satt det målet vi har satt nå, der vi også skal fortsatt jobbe for veldig sterkt private engasjement. Jeg håper jo at vi kommer til å overoppfylle det målet også. Og så gjør vi en del ting i tillegg, for klimafinansiering er utrolig viktig, har en viktig rolle også i å mobilisere ressurser. Viktig på klimatoppmøtet nå blir jo også det som heter artikkel 6 altså hvordan kan vi bidra til et globalt karbonmarked og hvordan kan vi få flere private aktører også inn i det det handler om artikkel 6.2 som er liksom mekanismen for global handel med internasjonale klimakvoter det er jo ikke bistandspenger men det er finansiering som potensielt kan bidra til å få opp finansierbare fornybar prosjekt for eksempel i en del land der
SPEAKER_00det trengs. Men for å skille litt mellom privatpenger og offentlige penger, hvilke oppgaver tenker du på en måte offentlige midler er godt egnet til å dekke, og hvor er det man er bedre egnet til å ha privatkapital? Har du noen skille på
SPEAKER_01ansvaret? Ja, det ene er jo at offentlige penger kan ta noen risiko, så Nordfønn og Klimainvesteringsfondet er jo på en måte en måte å bruke offentlige penger til å mobilisere private, rett og slett ved at du kan gå inn i prosjekter som har noe høyere risiko enn det kommersielle vil gjøre, eller ene, men da er det jo viktig at man klarer å dra med seg de private. Og så er det jo for å få opp for eksempel fornybar prosjekter i utviklingsland, så vil det jo ofte institusjoner, regelverk, nettkapasitet, distribusjon, alle disse tingene være viktige. Og der er det jo også behov ofte for offentlige penger.
SPEAKER_01Når vi nå forhandler med ulike land om hva Norge kan være med å finansiere under artikkel 6, som da er klimafinansiering, så er jo det veldig ofte for å få prosjekter til å bli såpass gode at i tillegg kan private være med å finansiere dem, men der de enda på en måte ikke er klare for kommersielle penger. Men der må man ha et samspill, men jeg tror det å både kunne ta risiko og sørge for at risikoen i utgangspunktet er lavere, der har jo fortsatt offentlige midler en veldig viktig rolle.
SPEAKER_03Men jeg holder litt sånn fast på fordi i klimasaken så er jo man har jo gjerne store ambisjoner og jeg synes jo at hvorfor er ikke ambisjonene større på klimafinansieringsmålet i 2035. Reddbarna som jeg jobber for har jo kommet med en rapport hvor man ønsker et klimafinansieringsmål på 100 milliarder. Dette er også det som kalles Norris Fair Share. Det har jo med historisk ansvar for globale utslipp. Det virker som om det ligger på måten at man skal være like mye som i dag i 2035.
SPEAKER_03Jeg hadde jo trodd at en klimaminister ville større ambisjoner på vegne av klima 8-9 år frem i tid.
SPEAKER_01Altså, jeg sier ikke nei takk til en krone til hverken klimafinansiering eller klimatiltak. Realiteten er jo at vi har utrolig tøffe budsjetter om dagen. Det er mye penger som brukes på sikkerhet og forsvar. Det er mye penger som brukes på å trygge en økonomi for folk i landet her. Og så er jeg også, og dette er jo utviklingsministerens område, men Norge er jo et av de veldig få landene i verden som likevel klarer å opprettholde et høyt bistandsbudsjett. Det skal vi være stolte av.
SPEAKER_01Kunne vi brukt mer penger på klimafinansiering? Det er helt sikkert mulig. Jeg mener dette er både et realistisk og solid mål, og så blir jeg veldig glad hvis vi klarer å overoppfylle det. Og så gjør vi jo også viktige ting, tror jeg, innenfor artikkel 6, som ikke er bistandspenger, men som er penger til viktige tiltak, for eksempel for mer fornybar energi. Men det er jo sånn nå at man må prioritere og da prioriterer vi fortsatt bistand høyt, vi prioriterer fortsatt klimafinansiering høyt.
SPEAKER_01Hadde det vært mulig å gjøre enda mer på klimafinansiering, helt sikkert, men vi gjør mye i Norge, og det skal vi fortsette
SPEAKER_00med. Og nå pågår jo Vennepunkt, en stor reform i utviklingspolitikken, og kan du ikke si litt om hva er din rolle i den prosessen, og hvilke bistandsmidler er det du på en måte styrer over?
SPEAKER_01Ja, Vennepunkt er en kjempeviktig prosess som utviklingsminister Osmund Øykust holder i, og der han jo har vært tydelig på at det jobber er en viktig faktor i det. Det å bygge uavhengighet, trygghet, vekst i de landene vi samarbeider med. Og så skal det opprasjonaliseres. Jeg er tett på det arbeidet fordi i klima- og miljødepartementet har vi jo også ansvar for en del av bistanden. Det som handler om regnskog og forhindre avskoging ligger på mitt bord. Og det handler jo også veldig ofte om levekår og jobber for de som bor i leveravskog av naturen.
SPEAKER_01Veldig ofte urfolk, veldig ofte lokal befolkning som spiller en utrolig viktig rolle i å sørge for at vi forvalter naturen riktig og som skal ha et levebrød på en bærekraftig måte der hvor det er regnskog og dyreliv og natur vi trenger å ta vare på. Så det er jo en viktig bistandssatsing fra Norge. Og så har vi også et annet spor som vi jobber med i mitt departement som er viktig, tror jeg, for utvikling og også for vendepunktet jobber, og det handler om plast.
SPEAKER_01Der har det vært jobbet i mange år for å få på plass en internasjonal plastavtale. Foreløpig har det vært krevende, men det er jo et stort forsøplingsproblem. Ikke plast i seg selv egentlig, for plast er jo på mange måter et fint og solidt materiale, men når du kaster det i sjøen eller brenner det, så blir det et natur- eller klimaproblem. Hvis vi klarer, og nå er det mye god bevegelse i de internasjonale forhandlingene, å få til en avtale som sier noe om hvilke kjemikalier skal brukes, hvilken gjenvinnbarhet skal det være på plast, hvilke systemer skal vi ha for å gjenvinne, gjenbruke mer plastmaterialer, samle inn, men det må på en måte være hele verdikjeden av plast, så er det et potensiale der for veldig mye god verdiskaping, jobbmuligheter, økonomi for folk i utviklingsland og mellomintektsland.
SPEAKER_01Indien er jo et eksempel på et sted hvor det skjer utrolig mye bra næringsutvikling i resirkulering og sirkulær økonomi og gjenvinning, som jeg håper at en sånn avtale også kan legge grunnlaget
SPEAKER_00for. Det er interessant at du sier det, fordi vi har jo hatt mange i denne podcasten som har snakket om at bistanden har så mange mål, og når folk skal peke på eksempel på at vi har mange mål, så er det ofte plast som trekkes frem som noe som på en måte framstår litt på siden av det bistanden egentlig skulle bidra til. Men så har vi jo fått vendepunktdebatten, og så har den egentlig handlet veldig lite om klima, eller når det handler veldig mye om andre ting, så jeg må si at det er et av de kapitelene jeg er mest spent på, hva som kommer da.
SPEAKER_00Ja, og så er det jo sånn at på plastområdet,
SPEAKER_01så er det jo ikke nødvendigvis det at det offentlige skal bruke veldig mye penger, men hvis vi klarer å få på plass felles regler, felles ambisjoner og en internasjonal avtale som sier noe om, som gir noen markedsmuligheter, så er jo egentlig utfordringen på plast også å få i større grad forurent seg til å betale. Det handler om opprydding, stiltak, men det handler også om å skape marked for noen ting som forhåpentlig da kan skje også i regi av privat næringsliv i alle land, men uten at det nødvendigvis ligger store bevilgninger over bistandsbudsjettet til det, men jeg tenker det er også et utrolig viktig bidrag.
SPEAKER_03Men den klima- og bistandsdiskusjonen har jo gått litt frem og tilbake på hva som skal prioriteres, og veldig mange av de landene vi samarbeider tettesten med på klima er jo mellomintektsland som Indonesia og Brasil og innenfor vendepunkt så har det også kommet fram spørsmål om ikke man skal nedprioritere støtten til mellomintektsland til fordel for fattige land som trenger bistand mer, samtidig som særlig knyttet til utslippskutt så er det jo i mellomintektsland noen av de største utslippskuttene skjer.
SPEAKER_03Hva tenker du som klimaminister om denne debatten?
SPEAKER_01Altså jeg tenker på regnskog og det vi gjør på regnskog så har vi jo også prosjekter i Gabon vi har prosjekter i Kongo-bassenget Det er viktig at vi har en stor geografisk utbredning, men grunnen til at vi har denne debatten er jo også at klima og natur, det er kollektive goder, det er bra for alle land, både rike og fattige, at vi avskoger mindre. Jeg tror den innsatsen Norge har lagt ned i å forhindre avskoging, tilsvarer noe sånn som hundregangen av norske utslipp.
SPEAKER_01Det er et enormt, enormt effekt. Så det må vi ha med oss. Det samme gjelder jo på fornybar energi. Vi kan utløse mye fornybar energi i en del mellomintektsland, der det er mulig å få inn private aktører, så vi må gjøre det også. Men igjen, der er jo skalaen på hvor mye av dette bør være private penger som vi klarer å løfte inn gjennom litt risikomidler. Og så i de aller fattigste landene, så vil det jo på en måte være en annen tilnærming vi trenger da. Men klima og natur er globale kollektive goder, som fortsatt har en veldig viktig plass i både klima- Og så er det alltid krevende prioriteringer, og det er en krevende jobb som utviklingsministeren står i, og som all ære til han for det.
SPEAKER_01Og jeg tror hvertfall det jobbperspektivet og den inngangen der er et viktig svar på hvordan prioriterer vi tydeligere jobb.
SPEAKER_03men burde vi skille ut mer globale fellesgoder og kollektive goder bedre i bistandsbudsjettet? Ole Jakob Sendingen hadde jo et utvalg som kom for et par år siden, som Anne Beate Tinnerheim ganske tydelig la i en skuff, men burde vi egentlig skille ut mer hva som er globale tiltak og hva som er mer fattigdomsorientert?
SPEAKER_01Jeg tror kapittelene på bistandsbudsjettet, de skal utviklingsministeren få lov til å eie selv, men jeg er opptatt av at under mitt ansvarsområde så er finansiering som kan unngå avskoging utrolig viktig det har vært viktig for Norge vi er en synlig og tydelig aktør internasjonalt på det området og det skal vi fortsette å være og der har vi på en måte skilt det arbeidet litt ut av den generelle bistanden så det ligger på midtbord i stedet for i utenriksdepartementet og Norad men selvfølgelig i veldig tett dialog fordi det er masse folk i UD som kan veldig mye om hvordan man jobber i disse landene som vi drar på Men vi kommer til å også trenge stor internasjonal innsats både på klima og natur.
SPEAKER_01Derfor er jo de globale klimafinansieringsmålene viktige, de globale naturfinansieringsmålene viktige. På naturområdet så er det jo også viktig å ha med seg at der satt vi et mål om at vi skulle ha en 20 milliarder dollar innen 2025 i global naturfinansiering. Det ble det jo. Så det er en del ting også som vi får til gjennom at vi diskuterer finansiering i disse internasjonale avtalene. En ting til der er jo at I lys av press på bistand, i lys av de store behovene som finnes internasjonalt, så er det jo også en viktig diskusjon både innenfor klima og natur.
SPEAKER_01Hvem skal bidra? Flere land må inn og bidra, også med offentlige midler. I dag er det jo en del land som ikke var rike i land da disse avtalene og planene ble lagt på 90-tallet, men som i dag er i en posisjon hvor de kan bidra mer, sånn som vi ser det i hvert
SPEAKER_00fall. En utfordring som følger med... Det arbeidet som nå legges ned for å få mer private investeringer som kan bidra til klimainvesteringer, er jo å sørge for gode rammer rundt, sånn at det på en måte bidrar positivt til lokalsamfunnet, at det ikke bygger ned natur, at det innoverer lokalt. Ved å få store private selskaper til å investere i land langt unna, det er jo noen fallgruver der på at ikke alt skjer på en god måte. Har vi gode nok rammer i dag for å sikre at de private investeringene man mobiliserer for faktisk bidrar til reell utvikling, i praksis på bakken for de som bor i disse landene?
SPEAKER_01Jeg tror i hvert fall vi skal tenke at der må vi ikke senke skuldrene. Det er en stor og viktig jobb å gjøre. Vi hadde jo nå en viktig prosess på naturtoppmøte knyttet til å lage regler for kalifondene, som er rent et verktøy for hvordan bedrifter kan være med å betale for naturressurser de bruker som er digitale. Altså hvis du bruker DNA eller en annen form for digital naturressurs, så er det ikke så åpenbart hvor du skal betale for den grunnrenten det jo er, og derfor så opprettet man på forrige naturtoppmøte det såkalte Kalifondet der bedrifter skal bidra inn og så skal på en måte utviklingsland eller land som har store behov for naturrestaurering, få de pengene tilbake.
SPEAKER_01Der var vi i Norge med å lede forhandlinger, der kom det et rammeverk på plass, så det er kjempebra. Et viktig poeng er at en andel av de pengene er eksplisitt og skulle gå til urfolk og lokalbefolkning, fordi vi vet at de spiller en nøkkelrolle i nettopp å vite hvordan man tar vare på natur, for det har de alltid gjort i hvordan de driver økonomisk aktivitet. Så det er viktig, men jeg er helt enig i at i for eksempel store energiprosjekter så er det viktig å ha et øye på både arbeidsvilkår, naturpåvirkning, lokaldeltagelse, Der vil jeg jo si at vi har over tid opplevd veldig god kunnskaperutine.
SPEAKER_01Jeg har også vært en liten tur innom Norføen og jobbet der, og dette er jo noe både Norføen og Klimainvesteringsfondet er veldig opptatt av. Men det er helt klart at det blir ikke noe lettere det heller, og det er noe vi hele tiden må jobbe med.
SPEAKER_03Vi nærmer oss avslutning, men jeg vil snakke litt om klimatilpassningen. Vi kan si at det er kanskje den delen av klimapolitikken som i størst grad treffer de fattigste menneskene direkte. Bevilgningen der har jo økt de siste årene men samtidig så kom jo Riksrevisjonen med en kritikk, det var jo før du var minister, men i november i fjor, på at myndighetene ikke har tilstrekkelig oversikt over resultatet, og at Stortinget ikke har fått godt nok bilde på hva som oppnås. Hvilke endringer må til for at man kan vise at norsk klimatilpassningsbilstand faktisk gjør samfunnet mer robuste mot
SPEAKER_01klimaendringer? Ja, det tror jeg vi kan bli bedre på både i Norge og både i Norge og internasjonalt. Men det er jo noe som særlig øyestatene på klimaforhandlingene er veldig opptatt av. De rammes hardt av klimahendringer, trenger ressurser til klimatilpassning. Her i Norge kan vi også bli bedre på klimatilpassning. Nå har vi jo, vil jeg si, skjerpet rutinene for det på den måten at hvert fjerde år så kommer vi tilbake til Stortinget og sier noe om hvordan vi skal jobbe med klimatilpassning her hjemme.
SPEAKER_01Det lages lokale analyser av vær og endringer i vær Vi lanserte nå, da jeg var på naturtoppmøte, norsk finansiering til Nature Watch, som er et viktig verktøy for å følge med på natur, endringer i natur, og som gjør det på en måte mer tilgjengelig for folk flest. Fordi du kan laste ned, benytte og også oversette til alle mulige språk, informasjon om natur og endringer i natur. Men jeg tror jeg bare, jeg har ikke noe fasit på det. Jeg tror vi må også bli bedre på det. Vi ser jo at klimatilpassning er jo ikke lenger noe vi bare snakker om i utviklingsland, fordi klimatilpassning er jo noe som har kommet veldig nærme oss her i Norge, gjennom ekstremvær som det blir mer av gjennom alt som har skjedd i Europa i sommer med branner og hetebølger så jeg tror oppmerksomheten om at vi må fortsatt, som det aller viktigste vi gjør, kutte utslipp men allerede samtidig både i bistanden og i klimafinansieringen men også her hjemme jobbe samtidig og systematisk med klimatilpassning ikke som noe som skjer på siden av alt det andre, men som noe som vi har med i alt vi gjør.
SPEAKER_01Så når vi bygger infrastruktur for eksempel, så må vi tenke på klimatilpassning og hvordan vil havnivåstiging eller ekstremvær eller stormflod påvirke dette. Og det tenker jeg jo er en sånn innarbeiding i infrastrukturprosjekter og i alt vi gjør, som vi helt sikkert kan bli enda bedre på.
SPEAKER_03Det er jo en del unge som sier at de sliter med klimaangst. og frykt for klimafremovervalg. Hva vil du som klimaminister si til de mange unge som er bekymret for hvor verden er på vei?
SPEAKER_01Jeg vil si til de at verden er på vei et mye bedre sted enn den var for ti år siden, og det synes jeg ofte forsvinner i debatten, og det er ikke fordi jeg vil skjønne malet noe som helst, for det er en stor jobb å gjøre. Men en av de rapportene som kom nå i forkant av klimatoppmøtet viser jo at vi er i ferd med å nå toppen av klimagassutslipp. De er på vei ned mot 2035. De er ikke så lavt nede som som vi skulle ønske de var. Men det går i riktig retning. Og fra at vi i 2015 lå an til 4 grader global oppvarming, så ligger vi nå an til 2,3 eller 2,4 eller der omkring.
SPEAKER_01Og det viser jo at det nytter. Det skjer ting. Og jeg tror vi alle sammen, vi som er opptatt av klima, skyller også alle de rundt oss å minne om det. Og jeg blir litt oppgitt av og til i klimadebatten for inntrykk av at mange sier, og i beste mening, det skjer ingenting og alt står stille og her er det helt alt håpet er ute og jeg sier ikke bare det fordi jeg ikke liker å få kritikk på at vi gjør for lite for det tåler jeg men fordi det er ikke sant og jeg tror det er demotiverende så det at det vi har gjort nå har effekt er viktig å ha med seg ja vi må gjøre veldig mye mer men vi er allerede på vei til et bedre sted og det er et bevis på at hvis vi gjør enda mer forsterker innsatsen enda litt til så kan vi komme enda bedre i mål.
SPEAKER_01Vi kommer til å være over 1,5 grader i en periode, men den kan vi sørge for å bli så kort som
SPEAKER_00mulig. Det får vi alle jobbe for. Tusen takk skal du ha. Takk.
SPEAKER_03Ja, det var et spennende intervju med en håpfull klimaminister som mener at verden går i riktig retning i hvert fall, klimamessig. Hva tenker du om det vi
SPEAKER_00hørte? Veldig fint at hun tok seg tid å komme til å snakke med oss, og Ja, det er jo sånn, er glasset halvfullt eller halvtomt, og jeg tror jo definitivt vi trenger å snakke om de gode nyheterne i klimasaken, fordi jeg tror det også kan generere til mer handling da. Og så ønsker jeg meg mye mer handling, og det tror jeg vi har veldig mange som gjør, og som kjenner litt på den klimaangsten. Men da er jo gode nyheter også bra, og så bare får vi bare håpe at Norge er med og bidrar på å kutte med små utslipp
SPEAKER_03da. Ja, det håper jeg også, og det er jo Norge har jo gått foran å prøve å gjøre sitt da, men så er det jo den der det er jo det der i bakgrunnen som ligger, vi er jo en petrostat, sånn egentlig, altså vi kan ikke komme oss bort fra det da, selv om det ikke ligger til nødvendigvis til Sigrun Åslands portfølje, så er det jo en sånn bringer Norge mest godt, eller mest vondt for klima i verden, og da er det jo dessverre mest vondt, altså sånn i kraft av hva vi tar opp fra havet da, for å si sånn. Men la oss gå over til
SPEAKER_00anbefalinger. Ja, hva har du med
SPEAKER_03i dag? Ja, jeg vil anbefale et arrangement i forbindelse med filmfrasør, som du jo, du anbefalt jo hele filmfestivalen generelt forrige uke, så jeg tenkte å anbefale bare et helt spesielt arrangement, og det skjer allerede i dag, 5. november klokka kvart over 6, så nå har jeg virkelig øppet hjem for at jeg har sånne anbefalinger som skjer. Du som hører på det, du må bare sannsynligvis løpe rett ut døra nå for å få det med deg, for dette er virkelig til de som hører podcasten i det at den blir publisert. Men filmen jeg vil anbefale er den heter bare et UL, eller på engelsk It was just an accident, regissert av den iranske filmskaperen Jafar Panahi, og vant da gullpalmen i Cannes, altså det er den høyeste motmottagelsen i Cannes i 2025, og første gang en iransk film har blitt gjort det, og filmen dreier seg om en fange som kidnapper det han tror er sin tidligere fangevåkter, men er det egentlig det?
SPEAKER_03Og det blir liksom en spennende fortelling da om både maktmisbruk og om man kan stole på de man snakker med, og kidnapping og alt sånt, men filmen i seg selv bør man se, men historien Historien bak er også ganske oppsidsvekkende, for denne Panahi, han har jo vært i konflikt med iranske myndigheter i 15 år, han har blitt fengslet, fått reiseforbud, han har jo fått forbud mot å lage film blant annet, men han har fortsatt å lage filmer i hemmelighet. Modig da. Ja, bare et uheldig film, men det er jo sånn første film etter at han sonet en lang fengselsstraff i Iran.
SPEAKER_03Og det har blitt enda mer aktuelt, fordi nå i slutten av oktober så ble det kjent at Panahi igjen er dømt til fem års fengselsstraff. i Iran for sånn oppvikleri. Han er en sånn opposisjonsstemme som regisserer filmer og bruker filmen på en måte som med kraftfull oppgjør også med det iranske presteregime. Så arrangementet er da kvart over seks på Vegasene. Gerhard Folkvård fra Amnesty kommer og innleder om filmen og om hans liv, så det er ganske sånn politisk snert i dette arrangementet. Så jeg kan legge ut arrangementet i episodebeskrivelsen og håpe at man rekker å ta turen.
SPEAKER_03Ja, folk får bare hive seg rundt. Hva er din... anbefaling?
SPEAKER_00Jo, jeg vil anbefale en tv-serie som, altså dette er en tynn anbefaling, for jeg har jo ikke sett den. Jeg prøver jo å se ting før jeg anbefaler de, men jeg hadde en plan om å se den, men det er bare det har vært en sånn tullet uke. Så jeg har ikke så fort sett på tv. Men NRK har tv-serien Urix x Annika, hvor det er hun Annika Momrak, som er litt sånn ung radiostemme og programleder, som nå reiser til noen av verdens farligste steder med NRKs korrespondenter for å lære hvordan verden egentlig ser ut, og for å få litt sånn håp da.
SPEAKER_00Så i første episode, den som ligger ute nå, så er den i Ukraina, og møter en nordmann som har meldt seg som sånn frivillig soldat der. Og det er jeg veldig spent på å se. Jeg også kjenner en som jeg kjente fra studietida, som på en måte har meldt seg og er i krig for Ukraina nå, og jeg har jo lurt på hvordan er det livet. Så jeg er spent på den episoden, og så kommer det episoder fra Israel og Palestina, og fra Hongkong. Men også et siste land, vil du gjette hva det er?
SPEAKER_03Nei, nå tok det meg litt off-guard, men det kan være Afghanistan.
SPEAKER_00Nei, det er Finland.
SPEAKER_03Finland? Ja. Og skal du kjempe mot Stubb,
SPEAKER_00eller? Nei, men det bare stusset litt over blanding av land, men der tror jeg poenget er å dra til et land som er enda nærmere Russland, og har vært i krig med Russland tidligere. Hvordan prepper de da? Eller hvordan liksom, sånn som jeg skjønte. Ja, det var
SPEAKER_03spennende. Ja, nei, den hadde jeg nok ikke, men jeg skulle gjette på 100 land, så og kanskje ikke Finland
SPEAKER_00er kommet opp. Nei, så det skal vi i hvert fall se, og så får vi heller evaluere. Jeg kan evaluere i neste episode, da skal jeg råke ut og se. Ja,
SPEAKER_03for hvor mange episoder ligger ute nå?
SPEAKER_00Det er bare en ute, det er bare fire
SPEAKER_03totalt.
SPEAKER_00Det er ikke sant, det var en god anbefaling. Så da er det på tide å takke for i dag, og produsent er Inar Sletten, og dette er en podcast fra Tankesmin Agenda, og så høres vi om en uke. Følg oss på Instagram.
Er forbud mot privatfly veien å gå for en mer rettferdig klimapolitikk? Tale Hungnes, leder i Framtiden i våre hender, stiller som gjesteprogramleder OG gjest i ukens episode. Hun har med en ny rapport om ulikhet og...
Dette er et opptak fra et arrangement under Kåkånomics 2026, fredag 23. oktober: Verden kutter i bistanden. I 2025 falt den globale bistanden med over 23 prosent - det største fallet som noen gang er registrert. De...
Hvordan går det med arbeidet for å redusere fattigdom? Lars Loe fra Norad kommer på besøk for å gjøre opp status. Mathias har nytt om tre ulike valg, og Trine vil melde litt om en bilateral relasjon - nærmere bestemt...
Knut Sverre fra NORCAP er på besøk for å lære oss om FNs fredsoperasjoner. Hva skjer der nå, og hvordan merkes budsjettkuttene på bakken? Mathias snakker om krigen i Sudan, mens Trine går gjennom klimanederlaget fra...
DN-journalistene Gard Oterholm og Tore Gjerstad har gitt ut boka «Epsteins norske nettverk». De kommer på besøk og snakker om naivitet, kynisme og løgner. Vi spør hvilke konsekvenser dette har for utviklingspolitikken...