Vi er endelig tilbake fra en lang sommerferie, og vi starter med en klassiker! Gabriel Knight: Sins of the Fathers blir ofte omtalt som Sierras beste spill. Har det holdt tidens tann? Vi har fått hjelp av Jostein Hakestad og Kent William Innholt til å finne svaret. Kent William har tidligere skrevet et tilbakeblikk om spillet. Spillhistorie har skrevet en artikkel om episoden. Diskuter episoden på Bluesky. Støtt oss gjerne på Patreon. Følg oss gjerne på Bluesky, X, Facebook, og Podchaser.
Audio and video play straight from the show's own hosting. PodSubs stores and serves no media.
Transcript
From the show. Tap a time to play from there.
SigveSommeren er endelig over, og vi kan gi oss ut på eventyr med en mannssjåvinist skrevet av en kvinne, og litt infotainment hvor vi lærer om vudu. Vi skal til Gabriel Knight: Sins of the Fathers. Du hører på cd SPILL.
SigveDa er en forferdelig lang sommer endelig over. Det har vært litt restsolskinn inn i høsten, men nå begynner det å regne og bli mørkt, også på ettermiddagen. Så vi kan endelig gjøre det vi egentlig alltid vil: sitte og game hele tiden. Og alle vet: Hvis det regner, så er det lov å game. Velkommen tilbake til din favorittpodcast, cd SPILL, hvor gamle menn snakker om gamle spill på gamle datamaskiner.
SigveJeg heter fortsatt Sigve og er like ubrukelig pro-gamer som jeg alltid har vært, men jeg har et stort hjerte og mange gode minner for de gamle spillene, helst på DOS fra 90-tallet. Det hadde jo blitt veldig tullete hvis jeg skulle sitte der aleine og raljere. Så jeg har heldigvis fortsatt med meg min gode barndomsvenn og medgamer og übernerd: Mamen. Velkommen tilbake etter sommeren.
MamenJo, takk. Vi har hatt en rekordlang sommerferie. Det er jo noen som har etterlyst det også. Det skjer jo aldri. Eller jo, det skjer egentlig hver gang, men det har skjedd denne gangen også.
SigveJa, men det er jo koselig, da.
MamenGreit å komme i gang før skisesongen, for én lytter går på ski mens han hører på oss.
SigveEr det et paradoks? Nerder og ski … Nei, jeg skal ikke dukke i det. Vi kan ta det seinere.
MamenNei, men hei til deg, skigåer. Nå er skisesongen i gang.
SigveNå kan du gå på ski igjen.
MamenNei da. Det er deilig å hatt litt ferie. Jeg har ikke somla bort ferien. Jeg var travelt opptatt i starten av sesongen, men nå har jeg faktisk spilt spill. Så det kommer lytterne til gode at jeg fikk litt ekstra fri fra cd SPILL i sommer. Så ikke så ille at det ikke er godt for noe.
SigveNei, jeg har prøvd å få gama litt. Nå er jeg inne i en Valheim-periode. Ikke retro, men liksom retro-ish i designet. Men det er vel noe med det derre sabla familielivet som har dette i huet på meg. Jeg har jo familie. Ingen andre i verden har familie, men jeg har familie. Jeg har veldig familie. Ja, du er jo småbarnspappa.
MamenOg bleieskiftearbeider og …
SigveDet viser seg jo at det er ikke sunt med skjerm i ung alder. Så der får jeg en reise å gå, da. Å ikke eksponere min lille kompis for skjerm. Sånn i hvert fall med en gang, da. It will be my problem. Vi er ikke aleine her nå som vi er tilbake etter sommeren. Vi har med oss en hel haug, holdt jeg på å si. Vi stiller sterkt. Jostein Hakestad,
Sigvevi kan vel si velkommen tilbake til cd SPILL?
JosteinJo, takk for det. Takk for det. Kjekt å være tilbake.
SigveHar du spilt data i sommer?
JosteinJa, jeg spiller … Det er liksom min hovedhobby, det, så jeg spiller hele tida. Hver dag omtrent, så …
MamenHerlig, herlig. Nå ble jeg litt misunnelig.
SigveDet er jo hobbyen min nå, men jeg er kanskje ikke dedikert nok.
JosteinJeg prioriterer det i livet mitt. Så jeg velger vekk andre ting.
SigveDet er stikkord.
JosteinSå jeg velger vekk å se binge-watching av serier. Det har jeg nesten slutta med, for jeg føler ikke jeg får så mye ut av det. Så jeg kutter ut sånne ting som det, og så gamer jeg isteden.
SigveJeg noterer meg det. For en del av voksenlivet er jo prioritering og planlegging. Jeg skal rett og slett prøve meg på det framover. Prioritere og planlegge gaming. For binge-watching og sånn er jeg faktisk enig i. Det er ikke noe poeng. Lærer stadig noe nytt. Så er det et nytt stjerneskudd på nisjepodcast-himmelen. Velkommen til oss, Kent William Innholt.
Kent WilliamTakk, takk. Hyggelig å være her.
SigveFor å stille spørsmålet hardt og brutalt: Hvem er du, og hvorfor er du her?
Kent WilliamJa, det er et godt spørsmål. Jeg er tidligere gamer.no-reporter. Langtids spillegalning. Har vært med på Spillegal siden 2004. Spillegal er et veldig initiert spillforum. Som mer eller mindre er dødt nå, men jeg kjenner masse folk derfra. Og så er jeg programmerer. Har jobbet litt med spill innimellom, og med mye annet. Nyligst har jeg jobbet hos Meta. Der har jeg jobbet på Horizon Worlds helt nylig. Som faktisk var med på en sånn konferanse nå nettopp, Meta Connect.
Kent WilliamDa kan du se på de nye worlds der, som har litt å gjøre med det jeg har vært med på. Men generelt, ja. Bodd i USA. Bor nå i England. Bor i London. Jeg var så gira på å ta kontakt fordi jeg så dere skulle snakke om Gabriel Knight. Da tenker jeg at det er noe som jeg har følelser og tanker om.
SigveDet er veldig bra å høre, og der er vi jo på klingen i vår podcast. Her er det mimring, og her er det gode minner fra gullalderen i dataspill. Så det lover jo veldig bra, Mamen.
MamenJa, og så er det veldig morsomt, fordi du er myteomspunnet for mitt vedkommende. For jeg har også skrevet for gamer.no, og ikke så veldig aktivt. Men jeg så navnet ditt alltid nedi kolofonen, som det heter, der man lister opp. Og du skrev aldri noe etter at jeg kom, tror jeg, i hvert fall svært lite. Men du sto der hele tiden, så jeg lurte på: Hvem er denne mystiske Kent? Men nå har jeg endelig fått deg inn her og får løst det mysteriet i livet mitt.
SigveDa kan dere duke out her, denne episoden … Hvem er den beste artikkelforfatteren? Nei, det blir litt kranglete. Det skal vi ikke. Nå skal vi hygge oss med gode minner.
MamenDa er det kanskje på tide å hive seg utpå hva vi skal snakke om i dag. Sigve, du kommer forberedt som alltid. Nå høres det ut som jeg prøver å drite deg ut, det er ikke meninga, men du kan i hvert fall introdusere spillet.
SigveJeg tar den, det er ikke noe problem. Gabriel Knight er et kjempemystisk pek-og-klikk-spill fra Sierra.
SigveHvor du trenger penn og papir for å holde tritt. Ergo, dette er et Mamen-spill. Det napper litt i Lucasfilm-følelsen når jeg ser det. Men det er ikke Lucasfilm i det hele tatt. Det er Sierra, og det betyr at du kan dø. Men husk penn og papir. Det er Gabriel Knight, 1993.
SigveJa, ja. Oh, yes!
Kent WilliamNå skal det sies at det her ikke er det verste spillet når det gjelder dødsfall, da. Det er forholdsvis trygt. Nei, jeg skulle til å si det.
JosteinDette er ingenting til å være Sierra.
MamenNei, det er riktig, det.
SigveOk, så dette Sierra-spillet prøver ikke å drepe deg, i det minste? Det åpner for muligheten, men …
MamenSpot on.
SigveOk, traff jeg greit, Mamen?
MamenDet traff greit. Jeg tenkte bare å si, siden du nevnte LucasArts: 1993 … Det var samme år som Day of the Tentacle kom, for å sette det i målestokk. Litt skummelt å måle ting mot det som for mange er favoritteventyrspillet av alle, men da har vi i hvert fall introdusert årstallet. Og Sam & Max kom også i 1993, så den er han der, da. Det er det de konkurrerer med, kan du si.
SigveTøft år å komme ut med et pek-og-klikk-spill.
MamenDet var vel kanskje gullalderen.
Kent WilliamDet er litt morsomt at du nevner akkurat Day of the Tentacle, fordi da Computer Gaming World skulle kåre årets spill ca. midten av 1994, så klarte de ikke det i adventure-sjangeren. Da sa de at her er det to vinnere. Den ene er Gabriel Knight, og den andre er Day of the Tentacle.
SigveDen er vågal. Der er det to leirer, tror jeg, på den der.
JosteinJa, egentlig ikke … Eller jo, det er sikkert det, men jeg syns det … Jeg liker begge, men jeg har ting å si om Gabriel Knight som sikkert kommer til å sjokkere lyttere, og dere og, kanskje.
MamenHar gledet meg, ja. Teasing.
SigveJeg kom jo inn i episoden veldig enkelt, hvilken leir jeg er i. For jeg har jo vokst opp med Day of the Tentacle. Men jeg har ikke spilt noe særlig Gabriel Knight. Men da er jeg spent på å etter hvert få lære litt om hvorfor de kunne være så jevngode i tunge internasjonale konkurranser på tidlig 90-tall.
MamenMen vi kan begynne med det. Jeg spilte ikke dette før i sommer. Jeg har jo blitt introdusert til det av bl.a. deg, Jostein. Du har lagd Retro Crew-episode om det for 15 år siden. Og du har skrytt av det på podcasten her før. Den har stått på hall of shame-lista mi ganske lenge, da. Men jeg er virgin, sånn sett. Men spilte dere det i 93, eller åssen kom dere over dette?
JosteinJeg spilte det tidlig 2000-tall, første gang. Så det var sikkert ti år gammelt når jeg spilte det første gang. Men jeg hørte om det før det. Og så spilte jeg toeren før eneren. Toeren spilte jeg på 90-tallet. Og så kom jeg aldri til … Til å spille en runde før jeg fikk tak i en kopi av det. Jeg husker ikke hvordan jeg spilte det på den tida. Jeg tror ikke det gikk an å kjøre det på ScummVM ennå.
JosteinMen nå går det an. Jeg spilte det på … Det må ha vært rundt 2003 eller noe sånt. Og jeg ble veldig fengsla av storyen. Det greip meg veldig.
MamenHva med deg, Kent William? Egentlig kanskje litt lignende historie.
Kent WilliamJeg spilte også Gabriel Knight 2 først, og det skjedde på 90-tallet. Sånn ca. 1998-1999, et par år etter at det kom. Det var vel et av mine favorittspill noensinne, men jeg skal ikke snakke så mye om Gabriel 2 nå. Men jeg fikk jo da opp øynene for at det var en forgjenger, som jeg fikk tak i ganske tidlig. Men det var like tidlig … Kanskje siden begynnelsen av 2000-tallet fikk jeg tak i en boksversjon av den. Men det var noe sabla herk å få kjørt, så jeg fikk ikke egentlig spilt den da.
Kent WilliamFørste gang jeg fikk spilt gjennom uten krøll, var da Good Old Games-versjonen kom. Så det er ca. 2009 eller noe sånt.
SigveDet er bare så godt å høre at det ikke bare er meg, det er ikke bare oss. Du får ikke bare kjørt et spill på 90-tallet helt uten videre. Det er ikke en selvfølge, det. Det er bare godt å høre at det er flere som har måttet krangle.
Kent WilliamDet skal sies at jeg hadde spilt mange andre spill som var rundt Gabriel Knight. King's Quest 6 var en veldig stor ting for meg, som kom året før.
JosteinNår det gjaldt Sierra, så var jeg mer på komediedelen av Sierra. Sånn Space Quest og sånn på 90-tallet. Og Larry og sånne ting. Jeg forbandt Sierra mer med det. For det var det jeg likte fra LucasArts og, liksom humoren og sånn. Så da oppsøkte jeg det hos Sierra og.
MamenJeg husker pappa kom hjem med en double pack med Gabriel Knight 1 og 2 rundt 2000, og da var jeg ikke så interessert i disse gamle spillene lenger. Så jeg har hatt det uten å spille det, så det er litt sånn shame on me. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, osv.
JosteinBrukte du ScummVM til å kjøre det nå?
MamenJeg kjøpte gjennom GOG, og de bruker vel ScummVM i utgangspunktet. Men jeg laster alltid inn i min egen ScummVM. For nyeste versjon og nyeste patches.
JosteinJa, for samme hvor du har sourcet filene, så kan du putte dem inn i ScummVM, og så kjører de helt fint.
MamenDet er nice, for da kunne jeg spille det på telefonen min også. Da kan jeg ta litt på bussen, litt hjemme, litt på kvelden og litt på senga.
JosteinJeg må bare gi shout-out til gjengen bak ScummVM. De har holdt på i 20-25 år, og fremdeles er det spill som blir lagt til kompatibilitetslista.
MamenHvert år har de en ny release med nye spill, det er helt sykt.
JosteinDe har nylig knukket koden på en sånn engine som Dynamix brukte. Dynamix er en sånn suborganisasjon av Sierra som …
MamenJa, stemmer. De lagde jo The Incredible Machine.
JosteinJa, stemmer. De knakk en engine … De har reverse-engineered en engine, så de kan putte den i ScummVM nå, som er The Adventures of Willy Beamish, blant annet. Så det er nettopp lagt til i ScummVM.
MamenVi har jo en nordmann som er med der, som vi har hatt med et par ganger. Einar Johan har sikkert ikke lagd alle enginene, men er en veldig ivrig bidragsyter. Han har vært med lenge. Veldig kult.
SigveNår vi snakker om hardware, må vi få etablert … om lytterne kan kjøre spillet, for det er jo ikke en selvfølge alltid.
MamenIkke på vår podcast.
SigveDet hender jo at vi snakker om spill som er litt krevende. Hvis du skal spille Gabriel Knight: Sins of the Fathers, så trenger du en 386-prosessor. Du må ha installert siste versjon av MS-DOS, som er da 5.0. Du trenger en god del RAM, faktisk. Du trenger hele fire megabyte RAM. Så spørs det om far reiser i utlandet,
Sigveeller om det er skranten til lommeboka: floppydisk-versjonen eller CD-ROM-versjonen. Den er gitt ut på begge formater. Er du så heldig å få CD-ROM-versjonen, så må du ha et 2x speed CD-ROM-drev. Det vil si 300 kB/s overføring. Video her, altså oppløsning. Grafikk er VGA og super-VGA. Så her holder vi oss liksom på førsteplass og første-førsteplass.
SigveSå er det et fantastisk deilig utvalg av lydstøtte. Vi har selvfølgelig og heldigvis mine favoritter, Sound Blaster, Sound Blaster 16, Sound Blaster Pro. Vi har jo også klassikere som Gravis Ultrasound, AdLib og denne som vi har … toucha innom noen ganger: Disney Sound Source. Lurer på om Remi hadde noe å si om det på Facebooken vår.
MamenJa, det er noen som kan sånne ting.
SigveSå her er det gode muligheter, da, uansett hva du måtte ha av lyd i PC-en din. Støtter keyboard, støtter mus. Åpenbart et one player-spill, dette her. Så hvis du har en sann kraftpakke av energi, så kan du spille … Gabriel Knight: Sins of the Fathers.
MamenVi har snakka veldig kort om hva det går ut på. Vi tar for oss hele historien litt senere i podcasten. Men når du trykker play, hvor begynner historien? Hvem er Gabriel Knight? Er det noen som vil bidra ut på den introduksjonen?
JosteinJeg kan godt gjøre det, hvis det er greit.
MamenFå høre. Hvem er du?
JosteinGabriel Knight … Han er ikke en wannabe-forfatter. Han er en forfatter, men han er en sånn B-kiosklitteraturforfatter. Men han driver og en bokhandel i New Orleans. Og så driver han og holder på å skrive ei ny krimbok. Han skriver litt sånn trashy krim, har jeg inntrykk av. Og han har fått en kilde i politiet som sier at han skal få tilgang på crime scenes, sånn at
Josteinhan kan skrive den boka si. Og det han driver og skriver om, er voodoo. Og så har det seg at akkurat når han skriver den her, så foregår det en rekke ritualistiske, brutale drap i New Orleans som bærer preg av noe sånn voodoo … Ritualer som har blitt begått på de som er drept. Og de blir drept på en skikkelig brutal måte.
JosteinMysteriet er jo da hvor mye som er ekte vudupraksis som foregår der. Er det bare noen som dreper for moro skyld og gjør sånne vuduting bare for kødd … Så får han fort problemer med å ha hodet over vannet.
JosteinFor det baller på seg med … Av ulike typer. Han kommer fort i trøbbel når han begynner å etterforske dette. Og jeg vet ikke om det blir noe av den boka med det første. Men han skriver vel den boka i toeren din, eller noe sånt? Jeg husker ikke helt.
MamenJa, det skulle bare mangle at han til syvende og sist får ut fingeren.
JosteinSå han får litt mer enn han bargained for der, rett og slett.
Kent WilliamOg så er han kanskje litt retningsløs i begynnelsen. Han sover seint, han våkner seint. Han er veldig avhengig av …
JosteinHan er jo det folk i dag kaller en fuckboy. Han er en ungkar. Han er ikke nødvendigvis den beste fyren. Han er veldig etter å chase skirts, for å si det sånn. Han er etter damene hele tida. Han tenker ikke på noe annet, tror jeg.
Kent WilliamHan er vel enkelt og greit en mannssjåvinist.
JosteinI den grad det er mulig, så er han litt sånn likandes mannssjåvinist.
SigveDet er et godt premiss, da, i hvert fall.
JosteinSå han er litt sånn scoundrel. Det er ikke noe vondt i han, men han oppfører seg ikke så bra mot damer, syns jeg.
Kent WilliamJeg tror kanskje kulturen har gått videre med tanke på hvorvidt det der er greit.
JosteinJeg føler noe av dialogen hans opplevdes mer sjarmerende før enn det gjør nå. For nå er det litt vel mye at du smører det litt tjukt på, liksom.
SigveMen er ikke dette skrevet av en kvinne?
JosteinJo, det er det.
SigveSe, jeg får meg noe, skjønner du.
MamenFy søren, nå glimter det til.
SigveSkrevet av en kvinne. Kjør debatt. Kjør debatt.
MamenJeg tenker å spare litt hva som skjer utover historien, for folk som vil høre episoden uten å bli fratatt muligheten til å spille det selv. Som Sigve var inne på, det er jo en kvinne som har lagd dette. Hun heter vel Jane Jensen. Men jeg vet veldig lite om henne. Men det vet jeg at dere vet mye. Kent William, f.eks. Vil du si litt om hvem denne figuren er?
Kent WilliamHvem Jane Jensen er, tenker du på? Ja, det var det jeg mente. Først og fremst er hun vel et forbilde. Hun er spilldesigner, hun er forfatter osv. Da hun regisserte Gabriel Knight … Du sier hun var regissør og narrativ ansvarlig, så var det hennes første. Det var hennes debutspill som regissør. Men hun hadde allerede jobbet på flere spill innad i Sierra.
Kent WilliamOg det var et miljø hvor det ble produsert veldig mye spill. Bl.a. jobbet hun på King's Quest 6, som da var den store tittelen. Hvor hun hadde masse ansvar og skrev omtrent alt som var av dialog. Men hun jobbet sammen med Roberta Williams, som var Sierras grunnleggende designer. Hva skal jeg si … Bauta.
MamenCo-founder også, var det ikke det?
Kent WilliamHva sa den nå? Co-founder.
JosteinOg skaperen av adventurespillet, det grafiske adventurespillet, er jo Roberta Williams.
Kent WilliamEn bauta. Og de hadde en kultur hvor det handlet om å alltid dytte ting videre. Alltid prøve litt hardere. Så Gabriel Knight er jo nyskapende på mange måter. Det samme gjelder for de to andre spillene som kom siden. Men tilbake til Jane Jensen: Hun jobbet på Police Quest 3. Tok over det da han som regisserte det, hadde forlatt skuta av omsorgsårsaker. Hun jobbet på det første EcoQuest-spillet, men Gabriel Knight var det første hvor hun tok full kontroll. De hadde en sjef som het Ken Williams,
Kent Williamsom var gründer. Og som hadde veldig stor tillit til designerne. Når man fikk remmene og kunne styre hvor skuta skulle gå, var designeren kongen. Og det var ingen som egentlig fikk overstyre det eller krangle med dem. Det var designeren som bestemte. Vi fikk en feil da spillet ikke solgte. Så fikk vi ikke sjansen til å gjøre spillet til. Det var liksom ansvaret.
MamenFull trust og full …
Kent WilliamOg siden har Jane Jensen gjort mange spill. Hun har også skrevet masse bøker. Hun er forfatter. Det er en lang, lang karriere med produksjon. Men mye av det er innenfor litt sånn overnaturlige mysterier og … litt romantikk og sånne ting. Så grovt sett innenfor kiosklitteraturens tema, kanskje. Men med en finesse, da. Og det er det som er så spennende med Gabriel Knight.
MamenDu nevnte jo Ken og Roberta Williams, ekteparet som skapte Sierra. Begge var vel involvert så lenge Sierra eksisterte, så vidt jeg vet. Vet ikke helt hva de gjør i dag, men …
JosteinJeg har hørt at de seiler en del, men det er en stund siden. Men jeg vet at de pleide å seile en del.
Kent WilliamOg de ga ut et spill ganske nylig som var en ny versjon av Colossal Cave Adventure. Det spillet som startet hele sjangeren.
JosteinMen jeg ser også veldig opp til Jane Jensen. Jeg syns hun har mestra en av de kuleste tropene jeg vet om, som er liksom … Historisk fakta med krydder av fiksjon. Som jeg syns er utrolig gøy alltid. Og det er jo det som Indiana Jones baserer seg på.
JosteinDu grounder det i noe ekte, og så har du noe overnaturlig oppå. Det syns jeg er veldig spennende.
Kent WilliamHelt enig. Hvis du skal tenke sjanger innenfor pek og klikk,
Mamenså tenkte jeg umiddelbart på Indiana Jones og Broken Sword. Samme type fiksjon, at her har man noen legender man blander med noe ekte. Så lager man en spennende quest ut av det, eller en adventure.
Kent WilliamOg det er det Gabriel Knight gjør i tillegg, at det er gotisk noir på toppen av det. Så det er masse Indiana Jones her. Men det er også mørkere og litt mer voldelig.
MamenJa, det er sant. Vi nevnte det så vidt, om Sierra og dø og sånn. Gabriel Knight er delt inn i én og én dag. Det er litt vilkårlig hva du gjør hver dag, du kan utsette litt ting og sånn, men du må gjennom et visst sett med ting hver dag for at dagen skal slutte. Da er det vel sånn at du kommer litt på dypt vann etter hvert. Men jeg tror det er først på dag fem som er første mulighet til å dø.
MamenHvis folk tenker å spille, da må man begynne å save fra dag fem og utover. Eller virkelig, da. Men uansett, i alle eventyrspill er det lurt å save ofte, for du veit jo aldri når PC-en krasjer.
JosteinMen det er en kul måte å gjøre et pek-og-klikk-adventure på, å ha dager som kapittel, syns jeg.
MamenEnig. Det er til sammen ti dager. Det er ujevn lengde på dem. Noen gikk unna i en fei, og andre ville aldri ende. Men det handler litt om å klare å løse det direkte.
Josteinplutselig, som jeg sa.
SigveFor Indiana Jones, som jo jeg har spilt litt, da, så er jo progresjonen mer kanskje geografisk. Mens her er det … Hvordan fungerer dette døgnsystemet, egentlig?
JosteinDet er litt geografisk forflytting her og, men som du sier, istedenfor å være hovedsakelig geografisk, er det kronologisk du flytter det. Så du har liksom dag én, så undersøker du … Ikke en spoiler, men du undersøker en crime scene på dag én og gjør noen andre ting. Og det kan aldri skje på dag to, for da har du moved on, og da er det bak deg, sant?
JosteinSå det er sånn det fungerer.
SigveHøres ut som en smart måte å dele opp litt, istedenfor at det bare blir et langt spill med masse tasks. Så får du en følelse av progresjon, kanskje.
JosteinJa, jeg syns det. Og det gir deg litt følelse av å være i boka, syns jeg.
MamenDet er gjerne sånn at steder er låst, og du sier: åpner i morgen. Eller ting sånn at du vet at du har noe du ikke kan gjøre i dag, men det kan du gjøre i fremtiden. Og kanskje også vite spesifikt når du kan gjøre det. Så det syns jeg fungerer ganske bra.
SigveDet er da du er ute med penn og papir og noterer ved siden av tastaturet.
JosteinDu sier det, men det er ikke nødvendig å bruke penn og papir i dette spillet. Jeg føler ikke det faktisk er et spill der du trenger det, men hei.
SigveDet tror jeg på. Jeg har bare veldig behov for å etablere Mamen som en som spiller dataspill med penn og papir. Det er litt som historiene til Jane Jensen. Det er fundamentert i virkeligheten, Mamen. Er det ikke det? Og så legger jeg på lite grann på toppen.
MamenJo da, det fins spill jeg er nødt til å notere på penn og papir, men jeg er enig i at dette kanskje ikke er en av dem. Men på åttitallet var det mange av dem.
SigveJa, det var det. For mange.
Kent WilliamDet er noen av oss som har det sånn at det er først når vi kjenner at nå må vi finne penn og papir, at vi tenker: Nå blir det kos. Nå spiller vi! Jeg snakker som en gammel Myst-fan her.
MamenDet som er feil med spillet, er at du ikke trenger penn og papir.
SigveDet er en mangel, ja. Skal vi dykke litt inn i … For jeg er jo, som alle vet, ikke så veldig opptatt av lore. Så derfor er jeg litt nysgjerrig på lore her. For det er jo noe voodoo og noen drapsscener og noe greier. Men hva er det egentlig som foregår inni her? Hva er det vi får lukten av her? Sånn etter hvert.
MamenSkal vi ta hele historien? Det er så mye å snakke om her, men vanskelig å snakke om uten å spoile ting. Så jeg lurer på om vi bare tar en gjennomgang av hele historien, så får de som vil hoppe over, eller spille, eller bare kose dere. Jeg kan jo for så vidt ta det. Jeg har det ganske friskt i hukommelsen. Det som skjer, er at du driver jo denne bokhandelen. Jeg tror til og med det er brukt-brukt bokhandel. Altså bruktbokhandel. Det er ikke mye penger i det.
JosteinOg du driver den sammen med en sånn lavt betalt assistent som … Jeg syns litt synd på henne, for hun gjør jo så bra jobb for ham, men hun får jo ikke noe takk tilbake.
SigveEr det der mannssjåvinismen begynner å vise seg litt, kanskje?
MamenHelt klart. Det er utrolig hva hun tåler.
JosteinHan behandler henne litt kjipt og prøver å sjekke henne opp hver dag.
SigveOg gir henne minstelønn.
MamenTror ikke hun får lønn engang, for de tjener jo ikke noe penger.
Kent WilliamDet som er så vakkert med Grace Nakimura, er at hun sparker tilbake. Hun har så innmari kontroll på ham. Og det er litt derfor det funker. Fordi hun har null tålmodighet for det han kløner med.
GabrielHow would I ever manage without you?
GraceYou? Give me a break. The devil himself couldn't change you.
GabrielWell, if the devil had great legs, perhaps. Like yours!
GraceAnd a riveting personality, I'm sure. Well, if you need any more research done, just ask. It's not as though we're swamped with customers.
JosteinEr det der du ser det skinner gjennom litt, at det er ei dame som har skrevet dette?
SigveAt han mannssjåvinisten er satt opp litt for å gi Grace noen å slåss litt med og vise seg som sterk? Ja, men det kan jeg like. Det er kult.
Kent WilliamOg i kvinnelige rollefigurer er det ikke bare hun som har litt motstand og litt bein i nesa. Både fortelleren og bestemoren har på en måte sterke stemmer, og selvfølgelig andre mennesker vi møter seinere i spillet, som er sterke. Men apropos den brukt-brukt bokhandelen … Det blir poengtert når en fyr sier at dette er en brukthandel. Da sier Gabriel: Nei, det er en bokhandel for sjeldne bøker.
SigveDen er fin. Men ja, Mamen …
MamenNei, for det ligger veldig i kortene her. Det er ikke mye penger å hente her. Kassa er tom, og det er aldri noen kunder innom. Det er ikke så god business. Det går dårlig. Så han satser vel alt på å få denne boka si ut. Få tjent litt ekstra dollars på det. Men jo, han gjør jo dette for å undersøke dette voodoo-mordet. Jeg tror det har vært seks eller sju før spillet starter, over seks-sju uker.
MamenDet er en litt morsom greie. Det kommer alltid en avis på døra hver morgen. Du kan alltid lese avisa for å se hva som skjer, og du bør egentlig gjøre det, for det står litt hint om hva du kan gjøre i dag. At Mosely er ditten og datten og sånn.
JosteinOg du får stadig mer illevarslende horoskoper av avisa.
MamenIkke minst.
FortellerDespite his better judgment, Gabriel reads his horoscope. Today you will either die or your life will change forever.
MamenDer er det vel, allerede på dag én, at media har sagt at … Eller politiet har debunka. Media har skrevet masse om voodoo-mordene, men at de har debunka … Det er ikke ekte voodoo. Det er bare fake, bare fraud som prøver å wannabe voodoo. Men han har jo, som sagt, den informanten som Jostein sa, på politiet. Og der … Jeg vet ikke, jeg har jo mine tanker om slike politimenn som bare lar en random bli med på crime scenen og
Mamenutleverer noen bilder og alt mulig rart.
JosteinGabriel Knight har jo funnet svakheten til han politimannen. For han har lyst til å være med på noe litt glamorøst. Og han tenker: Å, hvis jeg blir skrevet inn i boka, så er jo det dritkult.
MamenHan har funnet en weak spot på egoet hans der, ja.
Kent WilliamDet er brudd på alle etiske retningslinjer. Det er jo helt ekstremt uprofesjonelt. Han politimannen gir deg litt tilgang på ting, da.
SigveVar det etiske retningslinjer i det amerikanske politiet på 90-tallet? Eller de var vel kanskje der, de etiske retningslinjene.
JosteinI dette spillet fremstår de som koselige, sammenligna med …
SigveSånne etiske hint, kanskje. Men han slipper i hvert fall på innsiden og får tilgang til bilder og informasjon om … åsteder, er det vel det heter på norsk. Drapsåsteder.
MamenDette foregår altså i den nest mest kjente byen som begynner på New i verden: New Orleans. Nesten hele spillet foregår der. Så prøver han å lære seg om voodoo. Det er voodoo-museum der, det er jo kjent for voodoo-kultur i New Orleans. I hvert fall starten av spillet går i stor grad ut på å lære mer om voodoo. Fordi han er nysgjerrig og prøver å løse disse tingene. Han går på voodoo-museum, han går til den synske Moonbeam.
MamenJeg husker ikke hvilken rolle hun har her.
JosteinHun er hippien, ja.
Kent WilliamDet kalles vel en voodooienne, tror jeg kanskje.
JosteinOg du går til og med på en universitets-lecture.
MamenOg det her syns jeg er veldig kult, da. Fordi jeg ble litt fengsla av disse voodoo-greiene. Jeg har egentlig ikke brydd meg så mye om det før.
JosteinOg det var det som greip meg med dette spillet og. Plutselig var jeg sånn: Holy shit, dette er dritinteressant! Så ble jeg bare sittende … Jeg ble fengsla av lore-dumpinga som var i dette spillet. Bare sykt fascinerende.
MamenOg det som er morsomt, er at alle karakterene har litt ulik innfallsvinkel. Sånn som han på museet kan fortelle om moderne voodoo i dag og de historiske røttene. Men han på universitetet, professoren, forteller om de afrikanske røttene av det. Voodooen … Så du får litt forskjellige versjoner av det samme. Det er jo en religion som har utvikla seg i mange retninger ut fra hvor den har vært. Så jeg syns det var morsomt å få flere … Ikke bare heispitchen på ett minutt om hva voodoo er, som i Monkey Island,
Mamenmed en voodoo-dokke eller et eller annet populærkulturelt fjas.
JosteinDette er veldig grounded i virkeligheten på en veldig ekte måte. Mer enn Broken Sword, det og, syns jeg.
MamenJa, helt klart. De har gjort åpenbar research på disse tingene. Og jeg hørte at de som tegna dette, hadde ikke vært i New Orleans. Det var ikke noe Google-søk på den tida. Så de har nå gjort research på gamlemåten.
Kent WilliamJeg har ikke vært i New Orleans selv, men etter sigende har de vært ganske heldige med at mye er stort sett gjenkjennelig, fornuftig gjort.
JosteinLocationene er ofte ekte. Tulane University er et ekte universitet.
SigveDette er et spill … Litt sånn som Assassin's Creed. Du kan lære masse av å spille spillet.
JosteinAbsolutt. Det er en god sammenligning. Dette er veldig som Assassin's Creed. I hvert fall de tidligere.
SigveLa oss ikke snakke om de senere. Enig. Men ja, de tidligere.
Kent WilliamOg så er det kanskje verdt å nevne at det er tidlig ute med å gjøre akkurat det der. Jeg vet ikke helt hvilke andre spill som hadde vært i nærheten. Det var andre seriøse voksenspill før. Men akkurat det med historisk fiksjon, der er de tidlig ute med å gå så hardt til verks.
MamenJeg kan i hvert fall ikke huske noe annet fra Sierra eller LucasArts som har gjort noe sånt verken før eller siden. Eller kanskje siden, men ikke før, i hvert fall.
Kent WilliamDu kan kanskje sammenligne litt med Police Quest, hvor det var et poeng at det skulle være mest mulig basert på virkeligheten. Og det blir mer og mer realistisk. Police Quest 3 er ganske realistisk. Men ja, likevel. Den historiske biten er ikke der.
JosteinHvor var vi i storyen?
MamenVi snakka om Gabriel Knight. Han besøker også bestemoren sin for å lære litt om slektshistorien. Og det er da han … Det tar litt tid, da. Men han graver fram at faren hans døde da han var åtte år. Bestefaren hans døde da faren hans var åtte år. Du får liksom følelsen av at her er det noe rart. Den får vi ikke noe endelig svar på, men det ligger litt i kortene at det kanskje ligger noe bak. Så finner han ut at bestefaren hans het …
MamenHan kom fra Tyskland, hadde endra navn til … Var det Heinz? Nei, hva var det han kalte seg på engelsk?
Kent WilliamPå engelsk heter han Harrison.
MamenHarrison, var det. Harrison Knight. Det var Heinz Ritter. Så han hadde endra navn. Det var liksom en hemmelighet som bestemoren ikke ville … Eller som han måtte avsløre bestemoren sin på, eller noe. Men det dukker opp, da. Og det er litt morsomt, for i USA er man ikke vant til å lære seg mer enn ett språk. Sånn som i Europa kan jo stort sett alle flere språk. Og det er en del gåter i spillet som er å finne ut hva ting betyr. Både bok og gåte. Både tysk og spansk, var det vel.
MamenNei, fransk. Det er f.eks. …
Gabrielyou have any idea what Cabrit sans cor means?
JosteinJa ja … Geit uten horn.
Gabrielyou ever heard of a Schattenjäger?
MamenDet er morsomt, for jeg … Jeg gadd ikke å slå opp på Google hva det var, men det er litt morsomt hvordan ingen har peil i det hele tatt på hva ting betyr.
Kent WilliamDen franske termen er spesielt litt kunstig. New Orleans er en by med veldig mange som kan fransk. Så det er litt snodig at det er ingen som vet hva det betyr.
JosteinMen ofte når du spør folk hva Cabrit sans cor betyr, så ljuger de jo til deg. For de vet det jo. Opptil flere av karakterene vet jo hva det er. De vet jævlig godt hva det er, men de er …
Kent WilliamDet har du helt rett i.
MamenHan kommer over det fordi en bare forsnakker seg og sier: Det er noe voodoo-mord. Og så sier han: Cabrit sans cor! Nei, jeg sa ingenting, jeg. Det var liksom durt du du.
GabrielWhat do you know about the voodoo murders?
WillyCabrit sans cor.
GabrielWhat did you say?
WillyNothing, nothing. Those killings have nothing to do with my shop, monsieur.
GabrielWhat did you mean when you said Cabrit sans cor?
WillyI didn't say that.
GabrielYou did. I heard you say it.
WillyYou heard wrong, monsieur. I said no such thing.
MamenMen det finner han ut etter hvert, at Cabrit sans cor betyr geit uten horn, som er en metafor for menneskeofring. Som er litt essensielt. Da begynner han å skjønne at han er på sporet av noe. Det som også er morsomt med disse dagene, er at ting blir litt mer creepy. F.eks. etter tre-fire står det en dude utafor bookshopen din og bare stirrer inn vinduet, som ikke går an å snakke med, bare står der.
MamenDet er stadig vekk trommespillere rundt omkring i New Orleans. Det var påfallende at på nesten alle lokasjoner var det noen utafor puben, politistasjonen og i parken. Alltid noen som spilte trommer. Det er ominous atmosfære.
JosteinDet er en fantastisk reveal hva de trommespillerne er for noe. Du oppdager liksom at det er ikke bare gatemusikanter. De har liksom kommunisert hva du holder på med. Hele spillet. Creepy. Veldig creepy, men veldig kult.
MamenNok en gang er det Grace som klarer å rote fram en bok som kan dekode disse trommeslagene. Så er det en del av puzzlen å se hva det er de sier. Og da er det sånn: Møt oss der i kveld, eller … Samle konklavene, eller en sånn type ting.
JosteinDet er jo en måte å kommunisere sånn at ingen andre forstår det.
MamenSå antar jeg at det er ment sånn at det sprer seg litt som røyksignaler. At noen hører hva den andre trommespilleren sier, og da sprer det seg utover hele byen. Så alle får med seg ved å høre hva som skjer, og hva som er nytt. Av denne voodoo-kulten som er de som styrer det her.
JosteinVi burde jo nevne at når du er på den første crimescenen du har fått tilgang til, så kjører det en sånn fancy bil forbi. Hun i bilen ruller ned vinduet, og så har de et wow-øyeblikk der de ser hverandre. De blir litt sånn love at first sight, de to. Gabriel og hun i bilen.
MamenDet er veldig sant.
JosteinOg da skifter de plutselig til en sånn cutscene som er litt stilig. De gjør det av og til i spillet. Litt kult. Men det er Malia Gedde du blir kjent med. Hun er først litt tilbakeholden, men etter hvert som du blir mer kjent med henne, så blir du veldig …
MamenHun er vel en av de mest kjente, den rikeste personen i hele New Orleans. Og veldig tilbaketrukken, får jeg inntrykk av.
JosteinSå du blir romantisk involvert med henne ganske fort?
MamenOg det her er jo litt morsomt, for hvordan får han kontakt med henne? Apropos etiske retningslinjer, Kent William: hvordan kommer han seg inn til henne?
Kent WilliamJa da, jeg husker det godt. Jeg gjorde det vel for et par dager siden, tenker jeg. Han tenker at han kan dra enda litt mer nytte av kameraten sin, som er politikonstabel. Så ved ymse trikserier så får han tilgang på, hva heter det, skiltet? Det skiltet hvor du sier at jeg jobber for politiet. Badgen. Jeg trenger ikke spoile gåten som får deg dit, men han får tak i den.
Kent WilliamOg så tar han med seg den og sier at jeg er fra politiet og vil snakke med henne. Og da får han tilgang. Men det tar ikke lang tid før hun ser rett gjennom alt det der.
MamenFor han utgir seg for å være han hele tiden. Det er kjempefin start hvis du skal imponere noen. Jeg bare basically brøyt meg inn i huset ditt omtrent. Jeg forfalska at jeg var politi.
Kent WilliamDet er så mange røde flagg som bør heises der. Men han får på en måte aldri helt tyn for hvor tvilsom han oppfører seg, Gabriel.
MamenHan blir kasta på døren når han begynner å flørte med henne. Så jeg tenkte at ja, da var det kjørt. Men jeg skal visst fortsette likevel. Det var en sånn ting jeg tenkte: Ok, nå er det voodoo. Nå har han putta en love potion i Gabriel Knight sin drikkeflaske eller noe sånt. Det var sånn cringe da han begynte å flørte med henne.
JosteinJa, jeg vet det. Det er litt cringe.
MamenSå jeg tenkte at dette er bare fake, men jaggu viser det seg at det er delvis gjensidig. Så jeg tenkte: Ja ja, det er to love potions, da. Det kan ikke være noen andre forklaringer. Det må vi se videre, dere. Bare fortell litt, du. Jeg har snakka mye.
JosteinHan Wolfgang, som er den eneste gjenlevende,
MamenWolfgang Ritter! Det er broren til bestefaren, så grandonkel tror jeg blir riktig tittel.
JosteinOg han ringer og sier at jeg har prøvd å få tak i deg. Hvorfor svarer du ikke, basically? Det er noe veldig viktig, sant? Og så lærer du jo … Du lærer litt om at du … Du kommer fra en … Slekta di er litt betydningsfull, da, fordi at du … Du kommer fra en slekt av noe som heter Schattenjägers, som er skyggejegere, er jo det det betyr.
JosteinShadow Hunter, som er basically sånn Van Helsing-style … Sånn jeger av overnaturlige trusler. Det er familien hans, slekta hans, som alltid har drevet med det. Og så får han vite at du er i livsfare hvis ikke du gjør noe med denne voodoo-sekta. Du får jo vite at det er en full-on voodoo-sekt som opererer i New Orleans,
Josteinog overhodet av sekta er muligens et … spøkelse fra fortida som possesser en nålevende person. Så ja, Kent William, du fyller gjerne på.
Kent WilliamJa, det stemmer, det. Det er jo kanskje verdt å påpeke at det er spill som handler om hvordan fortiden og nåtiden farger av på hverandre. Foran hvert kapittel har Gabriel en drøm, og den drømmen utvikler seg litt. Men det er den samme drømmen hver natt. Etter hvert som du beveger deg gjennom spillet, begynner du å skjønne mer og mer av hva det er som foregår i den drømmen. Men det har å gjøre med historien, kan du si.
MamenHan får jo et avisutklipp også fra han Wolfgang, som snakker om noe mord som skjedde 100 år tidligere, eller enda mer. Det er vel identiske merker som de som foregår i dag. Veldig likt oppsett. Det er vel også sånn du får bekrefta at det er åpenbart noe … Something is going on here!
Kent WilliamDet er ikke noen overraskelse, i den forstand at hele spillet har bare vært sånn … Hva heter det, forutanelse? Hele spillet føles som: Noe muffens fra første sekund. Det er en av mine favorittsjangre. Fra første sekund i spillet eller filmen kjenner du at det går til helvete. Det er det beste jeg vet. Spesielt hvis det tar lang tid før det skjer. Det har en unik appell for meg.
JosteinHar dere sett den der The Ninth Gate? Du kan si hva du vil om … Vi trenger ikke å si noe om Roman Polanski i det hele tatt, egentlig. Men den filmen er veldig Gabriel Knight-aktig.
MamenDen tror jeg jeg og Sigve så sammen hos meg for 25 år siden.
SigveDen har jeg sett, men det er lenge siden. Men der er det en uggen følelse underveis hele tiden. For når er det liksom … Det åpner seg litt i spillet her, for som dere sier, det ligger og ulmer, det er noe greier. Men er det full-on spøkelser og ånder på et tidspunkt? Hva skjer videre, egentlig, innover?
MamenDet åpner seg ganske seint, egentlig. Men som du sier, det blir mer og mer ominous, som han duden som plutselig står der. Og så plutselig en morgen er det noen som kaster inn en … Det er så dårlig oppløst, men er det et dyr? Er det ofra høns eller noe sånt?
JosteinDet er vel ei høne som er ofra.
MamenSom blir kasta inn gjennom vinduet. Så det skjer alltid litt mer ekle ting. Så blir han forsøkt drept på voodoo-shoppen av en pytonslange. Eller, det er jo litt tvetydig, fordi han … Det er det første stedet du kan dø i det spillet. Da er det sånn: Oi, hadde visst glemt å … Unnskyld meg, det var ikke meninga, når han klarer å komme seg unna. Det er litt tvetydig om det var bevisst eller ikke, men det virka som det var bevisst for å få han ut av veien.
JosteinEn annen ting som setter en støkk, er jo at han … Du har jo litt kontakt med han universitetsprofessoren. Og så skal du en dag dra for å se han, og så er han drept.
SigveMen holder dette spillet seg på den hårfine linja hvor det blir ikke … De drar det ikke så langt, med spøkelse og monster, at du liksom … Det er bare sånn: Oi, dette er litt creepy hele tiden.
JosteinSånn som Indiana Jones, så sparer de på de mest crazy tingene helt til slutten. Og da er det noen ting som er sånn … I Indiana Jones-stil så tar det litt av.
MamenEnig. Ja, jeg skjønner. Litt sånn …
SigveDet er jo en grunn til at Blair Witch Project og Paranormal Activity, i hvert fall for meg, er noen av de absolutt verste filmene jeg har sett noensinne. Det er jo fordi de ikke går over grensa. De ligger bare og impliserer og impliserer. Det er ubehagelig. Det er skikkelig skummelt.
Kent WilliamJeg vil si at generelt så er serien ganske ålreit på å ikke gå for langt. Men samtidig så er det jo … Det er lov å se på det med litt skråblikk og si at det er litt cheesy. Spesielt i Gabriel Knight 1 er det kombinasjonen av den goofy Sierra-humoren, hvor en del ting du skal gjøre ikke er like voksne. Men for min del oppleves det litt som en pause. Det er ålreit at det er gøy og koselig, og så guffent igjen.
JosteinJeg er helt enig. Jeg setter veldig pris på den balansen. Vi nevnte det jo litt tidligere også, men dette var ganske sånn nybrottsverk i dataspill. For det er et voksent … Ja, det er noen goofy ting i det, men det er stort sett et voksent dataspill. I den sjangeren som LucasArts dominerte … Og LucasArts var på en måte Pixar av den sjangeren.
JosteinDe hadde en oppskrift som de alltid fulgte.
MamenI hvert fall fra Day of the Tentacle og utover. Definitivt. Kanskje fra Monkey Island og utover.
JosteinDe opererte liksom i en veldig sånn … Don't get me wrong, de lagde fantastiske spill, men jeg følte aldri at … Kanskje The Dig. The Dig er vel det voksneste de lagde.
Kent WilliamJeg skulle til å si det. Grim Fandango kan du ikke si ikke er voksen, men det er barnevennlig på sin måte.
JosteinOg så er det mye seinere, helt på tampen av den sjangeren sin … Vi er forbi gullalderen når det kommer ut.
Kent WilliamJeg tenkte litt på i forkant hvilke spill som gikk før dette når det gjaldt voksne. Vi nevnte Police Quest, men også Mean Streets og de tidlige Tex Murphy-spillene. De var jo noir-spill før Gabriel Knight var her. Og så kom jo Under a Killing Moon ganske … det kom bare noen få måneder etter Gabriel Knight igjen. Under a Killing Moon er også ganske flåsete, men har ganske mye voksent tilsnitt.
MamenDet som er viktig, er at politiet bestemmer seg for å legge ned etterforskninga. Det var sju uoppklarte drap, og de bare: Nei, vi legger den ned. Det var bare et narkooppgjør, bare utlendinger uansett. No stress, vi bare legger det ned. Og da er jo han kameraten litt god å ha, detektiv Mosely, eller Mostly, som han kaller han. For han sier: Ja, jeg er villig til å tro på deg, men da må du gi meg noe bevis. Så da må du gjøre detektivarbeidet.
MamenKlassisk. Fordi politiet gidder ikke. Du må finne indikasjoner på at det er noe, som det avisutklippet fra 1800-tallet. Du må ha litt leads for at han skal ta det opp igjen. Da skjønner han at politimannen fra øverste hold stenger det ned. At der er det konspirasjonsteori, at noen ikke vil at de skal etterforske det mer. Da går han litt undercover, politimannen.
GabrielI'm here to see Detective Mosley.
PolitibetjentWe don't have a Detective Mosley here.
GabrielWhat? I've seen him all week.
PolitibetjentListen to what I'm saying. We don't have a Detective Mosley on the force.
MamenDe vil ikke ha noe med han å gjøre, så han gjør det på eget initiativ. Det er også litt morsomt at politimenn bare kan gjøre det, men … Det er vel det viktigste som skjer før Gabriel Knight bestemmer seg for å følge denne ledetråden og reise til Tyskland og finne ut av alt som … Det heter jo Sins of the Fathers, så noe i fortiden er kanskje verdt å få med seg.
Kent WilliamJeg tror det er før Tysklandsturen at han oppdager forgjengeren Günter Ritter. Eller var det etter Tysklandsturen?
MamenNei, det var vel det samme. Det sto vel kanskje i det brevet, for det er faren … Åssen er det igjen? Det er en forfader av et eller annet slag?
Kent WilliamDet er tidligere. Det er flere generasjoner tidligere. Men jeg vet ikke. Det er jo den største spoileren i spillet, for så vidt. Men da har vi kanskje gått over spoiler … Ja, vi spoiler alt sammen.
MamenUansett, så reiser han til Tyskland og lærer om Schattenjäger-konseptet. At disse er en line of descendants av good guys som skal defeat the shadows. Der blir det kanskje litt sånn godt mot ondt, men da sier de at vampyrer og demoner og alt sånt, det fins. Voodoo is real. Og vi er en av beskytterne. Men … For Günter, da. Han mista dette mektigste våpenet. En sånn artefakt. Er det septer, eller …?
MamenTalisman, heter det. Talisman, som på en måte er det man trenger for å defeate dem. Det har jo falt i de ondes hender.
WolfgangThe most important thing about the Talisman is that it be once again in the hands of the Schattenjägers.
MamenSå da blir det liksom sidequesten i Tyskland. Bli en ekte Schattenjäger gjennom sånne ritualer. Den er litt svak, den delen der. Du bare reiser til Tyskland, er der et døgn, ordner noen greier, og så drar du videre igjen. Og så reiser du til Afrika, Benin. For der finner du ut at gravplassen til … Åssen er det her igjen, da? Det er vanskelig å forklare uten å gå veldig inn på voodoo-greiene,
Mamenmen voodoo fungerer sånn at forfedrene kan possesse folk i dag. Eller ånder. Og der ligger en begravet med denne talismanen. Er det ikke røfflig riktig forklart?
JosteinJo. Der møter du også på Wolfgang.
MamenDin distant relative.
JosteinDin grandonkel. Han får en liten sånn actionscene der.
MamenJa, for han har jo vært en mystisk figur, og det liker jeg litt. For når du snakker med folk, ser du sånne portretter. Men når du snakker med ham på telefonen, ser du bare silhuetten hans. Så får du endelig se hvem denne mystiske er, som har prøvd å ringe meg i mange dager. Men i et sånt Obi-Wan Kenobi-øyeblikk velger han å ofre seg selv for at du skal leve videre eller bli ordentlig … Restore the power of the Schattenjägers.
Kent WilliamDet er very Hero's Journey.
MamenEkstremt. Han har overlevert det han trenger å si, og da kan historien fortsette.
Kent WilliamMen da trenger vi ikke ha ham der lenger.
JosteinDet er jo akkurat som Star Wars. Det er jo Joseph Campbell all over igjen. Så da er det tilbake til New Orleans. For nå er du equipped til å take on denne voodoo-sekta. De har kidnappa Mosely?
MamenDe har kidnappa Grace. For det skjer helt på slutten at de bare kommer og tar henne. For hun er jo en geit uten horn. Det er det det er, jo. Hva skjer når du da finner dette secret … Hva heter det, hounfour? Sånn hideout, eller …
JosteinNår er det du finner ut at …? Det viser jo seg at hun som du var romantisk involvert med, er jo øverste prestinnen av den voodoo-sekta. Det er jo a major reveal.
MamenOg hun er da barnebarnet til hun du var i grava på å hente talismanen?
JosteinJa, for hun er jo av afrikansk ætt. Men hun er liksom possessed av den personen fra fortida også.
MamenDet er derfor hun både ser på Gabriel Knight som en love interest og som en erkefiende, i form av hvem som styrer, da.
Kent WilliamHun er besatt av Tetelos ånd, kan vi si. Og Tetelo var da denne forfaderen … Formoderen, kan vi si.
JosteinDet kulminerer i et sånt offerritual … der Gabriel redder dagen, men ikke uten at Malia må dø, da.
Kent WilliamOg da er det sånn at hun velger … Hun forstår at for at Tetelo ikke skal kunne gjøre mer skade og spre mer ondskap, så må Tetelo dø. Og da må hun dø. Så det er et litt sånn Gollum-øyeblikk der, kanskje. Men vi må også nevne akkurat det med hvor denne basen er hen. Hvis ikke du har ferska det før du har kommet dit, så syns jeg det er en av de sykeste revealene i spillet. At alt dette her …
Kent WilliamVoodoo-sektens base ligger under den parken du har brukt masse tid på å køle rundt i. En stor park i New Orleans hvor det har skjedd mye tullete på toppen. Du har ikke tenkt på det før da, men hvis du zoomer ut, så ser du kanskje at det har noen fellestrekk med tegninger du har sett.
JosteinCircle within a circle.
MamenDet er en ting jeg ikke skjønte. Hva er indikasjonene på at det var i Jackson Square og denne kirka … At det er der denne hideouten er? Jeg har tydeligvis ikke fulgt godt nok med. Jeg fikk bare noen hint, gikk dit og gjorde det. Men hva burde jeg ha skjønt? Hva har jeg gått glipp av som indikerer at det er her?
Kent WilliamHusker du, Jostein? Jeg husker bare at jeg så noen tegninger som jeg tenkte lignet. Men jeg husker ikke hvor det var.
JosteinDet er en sånn reveal med at du ser arkitekt… Layouten til New Orleans matcher ganske tydelig noen av de skissene du har drevet og studert. Det forteller deg liksom at hele byen er cursed, på en måte. For den er bygd på et fundament av den der voodoo …
MamenHjertet av byen, ja. For i den cutscenen når en kommer tilbake til New Orleans, så ser du liksom … Da er det en sånn animasjon hvor en flyr over denne Jackson Square og … Eller den parken. Og så sier han: Jeg har en idé om hvor denne kulten kan være. Så zoomer den inn på det. Så jeg skjønte jo ut fra det at det var noe der, men jeg hadde liksom ikke helt fått med meg alle ledetrådene. Kanskje jeg skulle ha skjønt det selv.
MamenMen jeg skal bare si at det er to endings også på spillet. Det er verdt å nevne. Helt på slutten er det litt sånn som i Fate of Atlantis, når du kan velge om du skal bli gud eller hva du skal, så er det her. At du får valget mellom å redde Malia, som er possessed, eller om du skal la henne dø. Og det er litt morsomt, for hvis du velger å la henne dø, så tar denne possessed Tetelo … Hun klarer i hvert fall å få med seg Gabriel Knight, så de dør sammen.
MamenSå da dør begge to. Og så endingen, da, at Mosely og Grace … Det er liksom endingen med de to. Mens den åpenbare good ending, eller den som oppfølgeren er bygd på, er jo at han velger å prøve å redde henne, men så får han fortsatt ikke det til, så hun dør likevel. Men da er det i hvert fall Gabriel Knight som overlever, da. Morsomt at jeg har brukt litt tid på to sånne endings. Nå har vi fått med oss hele historien, så går det an å snakke om ting underveis
Mamensom vi kanskje har hoppa over. Jeg vet ikke … Jeg har mange ting på min liste som jeg har lyst til å prate litt om. Men har dere noe på hjertet mer om historien dere vil nevne med en gang? Vi er i gang.
JosteinIkke annet enn at jeg syns at det … Jeg er jo obviously en hvit nordmann, så jeg er kanskje ikke den rette personen til å uttale meg, men jeg syns … Stort sett så opplever jeg dette spillets presentasjon av svart kultur og hele bakgrunnen som relativt respektfullt gjennomført. For det kunne gått i en bad retning, men jeg føler stort sett at det ikke gjør det.
MamenDet er klart.
Kent WilliamOg så er det vel verdt å nevne, igjen … Jeg tenker på trailblazers, eller hva det heter, for noen foregangsfigurer og sånn. Dette er jo ekstremt tidlig, med tanke på hvor mange svarte rollefigurer det er i spillet. Det er jo massevis av det. Og samtidig så tror jeg at … Når jeg spiller den nå, så tenker jeg at det hadde vært interessant å ta litt andre valg med narrativen hvor man hadde en litt tydeligere linje på … hvordan rasisme er spilt inn. For det som er interessant med voodoo, er at …
Kent WilliamDet er på en måte hva som var faktaene der. Og så er det også ekstremt mye hvit frykt. Og historien er lang, og den er ganske grusom. Og det er ganske mye både fornektelse og undertrykkelse. Og for eksempel flere hundre år før det spillet foregår, så var det … Det var populært med voodoo, og da kom det umiddelbart nye lover: Vi kan ikke samles, vi kan ikke spille horn, vi kan ikke spille trommer. Og det var veldig rasistiske lover, som at:
Kent WilliamDere kan ikke gjøre sånn, for det skremmer oss. Og det er litt interessant fordi … Jeg er enig med Jostein i at det egentlig er ganske modent gjort. Men det er jo også sånn at det var en hvit kvinne som skrev det på tidlig 90-tall. Og det farger jo litt av. Så det hadde vært interessant å se hvordan de kanskje hadde gjort ting litt annerledes. For når man snakker om Sins of the Fathers, så er det … fedrenes synder. Det er veldig lite snakk om rasisme spesifikt i det spillet.
Kent WilliamSå det er litt pent. Men de skal ha for at det er mange rollefigurer. Og at det er mange nok til at noen av dem er litt mer stereotype enn andre. Men det er stort sett rom for litt nyanser, da.
JosteinJa, og litt dybde til de karakterene og. Sånn som Malia. Hun er jo en veldig fullt realisert person, syns jeg.
Kent WilliamSiden vi snakker om det akkurat nå, har jeg lyst til å nevne fortelleren kjapt.
MamenJeg vil gjerne at du skal fortelle. Jeg skal bare si at det er litt uvanlig. Ofte så er det jo at hovedpersonen er narratoren, den som beskriver … Men her er det jo ikke sånn. Her er det en helt egen narrator som kun er narrator. Det er også veldig interessant, og en veldig god stemmeskuespiller. Men hva var det du hadde i tankene nå, Kent William?
Kent WilliamDet gjør noe helt fundamentalt med sånn som jeg opplever teksten. At det er en eldre svart kvinne som har sarkastiske kommentarer på alt som foregår. Det gir henne en plattform og en respekt. Det hjelper også å dytte tilbake på Gabriel Knight-figuren, som er litt tvilsom.
FortellerThe books on the table have been chosen for their special appeal. Recent fiction by the biggies. In other words, nothing written by Gabriel.
Kent WilliamAkkurat det å gi henne den plattformen, det er … Det er veldig spennende. Og så gjør hun noe fantastisk … Det er noen som liker henne, og noen som syns hun er den verste i hele spillet. Jeg syns hun er fantastisk, så jeg har veldig sansen for henne. Hun har en litt treg og litt sånn … slepende leveranse med en dyp aksent. Men det gjør at … Det gir en koloritt på hele spillet. Det gir en stemning som funker.
JosteinDet gir en litt sånn autentisk New Orleans-feeling … som jeg føler går veldig langt. Den gjør mye for spillet. Sykt stemningsskapende. Men nå som vi er inne på stemmeskuespillet, vil jeg trekke fram voicecasten her, som er helt spinnvill.
SigveJa, vi kjører.
JosteinDet er Mark Hamill som Mosely. Som han politimannen.
MoselyWell, you know, I don't like to count my chickens before they're hatched, but I don't see why I can't be the chief of police in New Orleans someday. I already know the mayor, and my record is one of the best in the department.
JosteinOg så har vi jo … Hovedpersonen er jo Tim Curry som Gabriel Knight,
GabrielYou know, that uniform looks great on you.
Josteinsom hamrer det opp så helt vanvittig i den rollen. Han går litt langt, syns jeg, noen ganger. Han er litt sånn …
GabrielExcuse me, but your eyes are really distracting. I don't think I've ever seen a color quite like that brownish gold. It's so deep and rich. Man, if I could bottle that, I'd make a fortune.
JosteinMen voice acting i spill var relativt nytt på den tida.
MamenTim Curry, hvem er det igjen? Det navnet har jeg hørt 100 ganger før. Men jeg aner ikke hvem det var. Eller, lytterne lurer på det, mener jeg …
JosteinHan er jo veldig kjent som en person du ser hver jul i Home Alone 2. Han som oppdager at kredittkortet er stjålet. Han er jo i en hel haug med ting. For Gen Z er han kanskje mest kjent som han ene fyren i Red Alert 3-memene.
SigveSøren meg, der er han jo også. Det stemmer, det. Det hadde jeg glemt, nå kom jeg på det.
Kent WilliamHan spiller Frank-N-Furter i Rocky Horror Picture Show, en horrormusikal fra 1975. Jeg kan bare anbefale den på det varmeste. Noe av det snåleste som er satt på film. Så spilte han klovnen Pennywise i It-TV-serien i 1990. Som er noe som har gitt folk arr på sjelen. Det er en ekstremt spesiell ting. Men han har gjort masse. Men de senere årene så har han vært i rullestol, så vidt jeg forstår.
Kent WilliamEller i hvert fall vært litt begrenset. Nå gjør han mye stemmeskuespill.
JosteinHan er en legendarisk skuespiller som har gjort en hel haug med ting. Og pioner i dataspill. Ikke bare i dette spillet, men i flere dataspill. Han har gjort mye rart. Han gjør en bra jobb, men han smører det sykt tjukt på. Men det er fair enough.
Kent WilliamOg han er jo ikke fra USA, han er britisk. Så det er en snodig ting å skulle spille den aksenten.
JosteinFor meg så høres det New Orleans ut. Jeg kjøper det, men … Men så har vi Grace Nakimura, som blir spilt av Leah Remini. Og hvem er det? Jo, det er kona til han King of Queens i den komiserien. Det er hun.
GraceWell, it's not exactly a huge intellectual challenge. Although the math in your record books could confuse Einstein. Still, I love old books, and it's a nice way to pay the bills while I explore the city for a summer. If you ever pay me, that is.
JosteinI seinere tid er hun jo kjent for å være en sånn derre utbryter fra scientologi.
SigveJa, faktisk. Hun har vokst opp i scientologikirken og brøyt ut i 2012 eller noe. Ganske relativt nylig, da.
Kent WilliamOg så har hun vært på scientologipodcasten Scientology: Fair Game, som også handler om livet etter scientologien.
JosteinOg så har hun en stemme som jeg kunne hørt på i mange timer. Ikke for å … Jeg trenger ikke si noe mer. Hun har en veldig bra stemme. Der må du stå i det. Ja. Hun har en veldig bra stemme. Men hun gjør en veldig bra jobb som Grace, syns jeg. Hun var veldig ung på det tidspunktet. Det var jo sikkert syv-åtte år før den King of Queens begynte.
JosteinOm ikke ti år. Men hun gjør en bra jobb. Hvem andre har vi? Michael Dorn, Worf fra Star Trek: The Next Generation.
Dr. JohnI am the proprietor, Dr. John. If you have any questions I will be happy to assist.
MamenHan hørte jeg at jeg var noe kjent med, så måtte jeg slå det opp.
Kent WilliamOg han har vært med i nyere ting: XCOM 2, StarCraft 2 og Mass Effect 2. Han har vært med i mye. Men han har en veldig oppsiktsvekkende stemme. En dyp og god stemme.
JosteinHvis du trenger noen med gravitas, så er det han. Han leverer det.
MamenHan er jo vant til å skjule ansiktet sitt bak en klingonmaske, så det er klart at han trenger å levere på stemmen, da.
JosteinHan spiller jo han derre doktor … Jeg husker ikke hva han heter. Han som prøver å drepe deg.
Kent WilliamDr. John? Dr. John, ja.
JosteinHan er en unsettling person. Du har hele tida feelingen av at … jeg stoler ikke på deg. Du er ikke en person å stole på.
MamenEkstremt mye lore, så han er veldig viktig for historien. Men det er han som har en pytonslange som prøver å ta livet av deg.
JosteinHan er intimidating, du får litt angst av å snakke med han.
MamenHelt klart. Samtidig så er det jo nettopp der disse stereotypene kan komme og
Kent Williamvære litt skumle. Det er ikke bare bare å være svart og høy og ha mørk stemme når man har mye sånn … jeg skal si, inngrodd frykt i befolkningen. Men ellers så tenkte jeg vi bør nevne hun som spiller Malia Gedde. Hun heter Leilani Jones.
Malia GeddeThe Getty family came to New Orleans in 1800. We worked very hard to get where we are. On the other hand, we've done a lot for this community.
Kent WilliamOg hun er litt interessant, fordi hun spilte også voodoo … hva skal vi si, voodoo-sannsigersken eller voodoo-trollkvinnen i Monkey Island-spillene.
JosteinWow! Voodoo-lady, altså?
MamenDet er gøy, da.
JosteinSnakk om typecasting! Det er bare voodoo-roller du får.
Kent WilliamHun hadde en mer aktiv skuespillerkarriere tidligere.
MamenMen dette er jo før Monkey Island fikk stemme, så det var her hun var først. Første voodoo-spill. Og hun er så seint som i Return to Monkey Island,
Kent Williamfra et par år tilbake, så er hun med.
JosteinMen de hadde fantastisk voicecast her, og i toeren så bytter de ut alle. Alle byttes ut.
MamenVi får gå litt inn på toeren etterpå, så vi vet hvorfor de har gjort det. Men vi skal nevne det så vidt litt senere. Jeg kan jo også nevne at det kommer en remake av dette i 2014. Og der også har alle … Det er ikke noe eksisterende … Det er nytt cast, så det er andre … Alt vi har snakket om, er fra originalen, fra 1993. Jeg kan gå litt mer inn på forskjellene litt senere, vil bare nevne det nå. Men tilbake til originalen her.
MamenJeg syns også animasjonene må trekkes opp som veldig imponerende. F.eks. når du besøker bestemoren din og går derfra, så går dere inntil hverandre og gir hverandre en god klem. Det er mye detaljer i animasjonene som jeg føler ikke var i nærheten av andre spill.
JosteinHelt enig! Jeg lurer på om de har brukt rotoscoping til en del av det.
Kent WilliamDet var jo et spill med ressurser i den epoken. Det var 16 mennesker som jobbet på det. Det var en stor produksjon. Det tok et år å lage. Den gangen var det en stor produksjon. Sierra spytta ut spill. De produserte enormt mange spill det året. Jeg husker ikke nøyaktig hvor mange, men det var flere titalls spill som kom ut hvert år. I 1991, 1992, 1993 osv. Så det var en samlebåndsfabrikk. Men det her var en storproduksjon, rent i forhold til hvor mye innsats de la i det.
MamenJa, det syns. Jeg vet ikke, andre ting som … Det er en del merkelige figurer i spillet her, syns jeg. Vi har jo vært borti litt tvilsomme politimenn og sånn, men du har han professoren. Husker du hva han gjør når han skal presentere seg selv og hvem han er? Da sier han: Ja ja, siden du lurer, så er jeg heteroseksuell de få gangene jeg har mulighet til å praktisere det.
JosteinHan går rett på å fortelle om det manglende sexlivet hans.
HartridgeAnd I am heterosexual when I practice sex at all, which isn't very often.
MamenI didn't see that coming. Når du prøver å spørre: Hvem er du?
JosteinDet er morsom dialog, da. Jeg liker det. Det er funny, det.
MamenAbsolutt, du trenger litt humor i en veldig dyster verden.
JosteinJeg må jo også si at dette spillet har en del ting som er samme grunn til at jeg liker de japanske Persona-spillene, som er at … Det foregår i vår verden, og så gjør du sånne hverdagslige ting i det. Og så kontrasteres det med helt crazy, overnaturlige ting. Gabriel Knight, han … Du ser han tar på seg jakke eller drikker en kopp kaffe på morgenen.
MamenDen animasjonen der er ganske … Fascinerende.
JosteinJa, jeg vet det. Du gjør sånne hverdagslige ting. Du setter deg på en motorsykkel. Spillet føles veldig ekte på en måte som spill på den tida ikke tok seg tid til å gjøre ellers. Sånn som du nevnte med animasjonen og sånn.
MamenMotorsykkelsekvensen må jo være FMV. Den ser ekstremt realistisk ut.
JosteinJa, jeg tror det er en bitte liten FMV de har sneket inn der.
Kent WilliamDet er litt sånn kollasj på noen av teknikkene her. Det er noen 3D-sekvenser, og så er det kanskje et bitte lite foto der. Og så er det veldig mye som er malt. Så det er litt sånn … Jeg tror du ser Sierra som pusher framover, da. Så f.eks. denne sekvensen hvor du zoomer inn på butikken, som er laget i 3D, så ser det helt annerledes ut. Du ser sømmene litt. Men samtidig er det litt spennende at de alltid var på å kjøre framover og si: Ok, hvordan kan vi gjøre det enda mer avansert?
JosteinHelt enig. Og ikke alltid for å sette det opp mot LucasArts, men jeg føler Gabriel Knight, Sins of the Fathers, i hvert fall, gjør en … En sånn innsats i å putte det i et sted, i dette tilfellet New Orleans, de flesher det ut så mye, det stedet, at det føles … Ok, du er i New Orleans. Du reiser flere steder i samme byen og sånn. Du er i den byen, og de selger den illusjonen veldig godt.
JosteinOg LucasArts gjorde aldri noe sånt. I den grad du er i virkelige locations, så kjøper du det ikke helt. Ok, nå er Indiana Jones i Monte Carlo, eller noe sånt. Det spiller ingen rolle. Det kunne vært hvor som helst i Europa han var, i Fate of Atlantis. Lucas brydde seg ikke så mye om det, så jeg syns bare det er en fascinerende … annerledes måte å lage point-and-click-adventure på.
JosteinSom skiller seg veldig fra den komikkfokuserte varianten som Lucas har gjort, som de var veldig gode på. Mer karikert, kanskje, i Lucas. Karikert er riktig begrep, ja. Og det er det som bringer meg til det. Sierra, de nådde … Jevnt over nådde de aldri de høydene som LucasArts gjorde i denne sjangeren. Men jeg føler unntaket er Gabriel Knight 1, for det kan ikke bare hevde seg med LucasArts,
Josteinmen på mange måter overgår det det beste av LucasArts, syns jeg. På grunn av at de tar sjangeren på alvor. Det er et voksent spill som prøver å pushe historiefortelling i dataspill til neste … Neste level. Jeg føler kanskje LucasArts … De hadde veldig talentfulle folk som skrev de spillene, som hadde mye humor og sånn, men jeg vet ikke … Det blir litt sånn joke factory av og til, LucasArts.
JosteinJeg respekterer veldig forsøket på å lage en … en skikkelig page-turner-spennende historie for voksne i den sjangeren. Og jeg syns de klarte det.
MamenDet er veldig modig gjort, og jeg er enig i at de har fått det til. De har i hvert fall gjort mye riktig. Kanskje vi skal gå videre til musikken, for den har vi ikke nevnt ennå. Det setter jo en del stemning i opplevelsen her og der. Det er fra den hyggelige på-besøk-til-bestemor-tingen til litt sånn ominous trommer her og der. Det er ganske variert, men kanskje litt repetitivt noen ganger når du er veldig lenge i en scene og må høre om og om igjen de samme loops.
MamenMen jeg vet ikke hva dere tenker.
Kent WilliamDet første jeg tenker, er at musikken var vel på sett og vis det første jeg festa meg ved i hele serien. Nå skal jeg ikke snakke så mye om Gabriel Knight 2, men det er nesten der jeg fant sjelen i den serien først. Det er ganske stilig. Det første spillet er ganske variabelt i forhold til kvaliteten på musikken. Det er en del av den som er litt mer sånn … Det kunne vært i Police Quest eller et annet Sierra-spill.
Kent WilliamMen når det gjelder hovedtema, avslutningstema, de tingene som setter seg i hjernebarken etterpå, så er det både fengende … Men det er også ganske stilig musikalsk sett. Det har litt progrock, det har litt, vet ikke jeg, Rick Wakeman, eller skal vi si 70-tallsorganistene som gikk litt av skaftet. Det er kanskje en litt sær referanse, men f.eks. i det temaet som kommer på tittelskjermen,
Kent Williamså skifter det over til noe mye mer rytmisk ganske tidlig, og der er det noen sånne … Jeg er ikke musiker, men der er det noen sånne progrock-taktskifter og litt sånn … At ting ikke går i fire fjerdedeler. Og samtidig så er det … For min del er det der jeg går fra å respektere det til å føle litt hjerteråte, at dette er noe som jeg har en litt sånn irrasjonell kjærlighet til. Fordi det er en del av musikken som bare gjør en sånn fabelaktig jobb med å skape den
Kent Williamideen om at det er et historisk sus over alt sammen. At dette er en liten del av et digert episk teppe. Du føler litt at det du ser nå, det er bare en liten del av denne historien om disse Ritter-familiene. Det er ikke alltid det som blir beskrevet i spillene, men det er der musikken kanskje tar litt over. At du ikke trenger at hun sier alt med ord. Det syns jeg er veldig spennende. Så må vi selvfølgelig nevne at det er Robert Holmes som har skrevet stort sett alt av musikken i serien.
Kent WilliamHan er gift med Jane Jensen, og de traff hverandre det året da de bygget Gabriel Knight. Han er kjempeflink pianist og musiker og komponist. Han gikk på en måte fra Gabriel Knight 1 til å gjøre mer og mer. Og gjøre ting bedre og bedre og mer sammenhengende i oppfølgerne. Men allerede i eneren så har du de hovedelementene. En ting jeg tenker på, er Beethovens Måneskinnssonate.
Kent WilliamDet første partiet der. Kanskje du ikke hører så mye av det akkurat i Gabriel Knight 1, men det er en sånn gotikk i det. Det er en sånn mørk … Men samtidig er det noe litt morsomt her og. Det er noe gøy og litt energisk i det. Så det er på en måte kombinasjonen av … det bleke, det mørke, det deprimerende, og optimismen som kommer inn, da. Så musikken … Og så kom jeg først inn gjennom musikken, fordi det fantes en pakke som hadde eneren og toeren.
Kent WilliamOg der var det også en CD med lydsporet, og den hørte jeg mye på. Så det var en inngangsportal til spillene før jeg til og med hadde spilt eneren.
JosteinKult. Jeg liker musikken stort sett veldig godt. Det er noen sånne spor som skiller seg ut for meg. Jeg liker veldig godt når du først drar opp til den der crimescenen i starten. Der er det veldig stemningsfulle spor som spiller, litt sånn jazzaktig, litt sånn … Jeg vet ikke, det er bare veldig stemningsfullt. Og så er det og når du skal ta deg gjennom den sumpen. Eller den … Der er det og veldig stemningsfullt, syns jeg.
MamenVirker som vi er enige om at det er veldig bra når det er bra, og så er det ikke alltid bra, på en måte.
Kent WilliamMen i Gabriel Knight 2 er det alltid bra.
MamenDa kan jeg glede meg til det.
Kent WilliamOg i Gabriel Knight 3 er det alltid bra.
JosteinMusikken er jo det som … En av tingene som gjør treeren verdt det, på en måte. Men det er dessverre andre ting som jeg ikke er så glad i med treeren.
MamenMen Sigve, du har vært litt passiv. Har du rukket å ta bitte litt titt på det her? Er det noen inntrykk du har gjort deg opp?
SigveSom jeg sier, jeg liker jo ikke lore. Jeg syns lore er veldig kjedelig. Men jeg blir jo litt nysgjerrig, da. Og jeg blir litt nysgjerrig som resten her inne på voodoo. Og blir litt sånn derre … Det er jo helt sinnssykt at det må noe litt virkelighets… Det må noe fra virkeligheten til, da. Da blir jeg liksom nysgjerrig. At jeg har lyst til å dykke litt inn her, kanskje gå noen runder.
SigveOg så selvfølgelig den, hva skal vi si, det øyeblikksbildet av den pikselgrafikken som det heter nå, i 2025, som var på 90-tallet. Det gir meg jo bare varme, gode følelser. Så jeg merker jeg er litt nysgjerrig på det spillet her. Det er jeg, altså. Og så må jeg jo høre Tim Curry.
SigveSom en blond-aktig mannssjåvinist.
JosteinMed New Orleans-aksent.
SigveMed New Orleans-aksent, for han er på ingen måte fra New Orleans.
Kent WilliamFor lyttere som tenker at det er det her vil jeg prøve, og som kommer kanskje litt uten … Kanskje mange av lytterne allerede har mye Sierra-erfaring, men de som ikke har det, så er det kanskje verdt å nevne. Det er ikke så vanskelig å bli sittende fast her. Det kan komme litt sånn … Man har det gøy, og så har man plutselig ikke peiling på hvordan man skal videre. Gabriel Knight 1 har en ganske åpen struktur, så det er mange steder du kan dra.
Kent WilliamMen du vet ikke nødvendigvis hvorfor. Du må plukke opp mange ting for å komme videre. I manualen står det at et av tipsene er å plukke opp alt du kan. Det vet alle som har spilt Sierra-spill fra den gangen. I tillegg tenker jeg det er greit å sitte med en hintguide eller noe sånt. I nyversjonen er hintsystemet innebygd, men det er kanskje ikke der du vil begynne. Jeg tror originalen er et bedre sted å begynne.
Kent WilliamDa er det helt ok å sitte med en guide eller UHS-hints eller noe sånt ved siden av.
JosteinPikselgrafikk er ikke gammelt lenger. Det er bare en estetikk nå. Bare spill originalen. Innbill deg at det kom ut i år, bare at det har pikselgrafikk.
Kent WilliamMen hvis det kom ut i år, så hadde f.eks. noen av stedene hvor du må trykke på noe som ikke ser spesielt ut, ikke flydd. Da hadde man gått tilbake og prøvd å gjøre det litt mer tydelig. Det er noen småting sånn som det. Jeg spilte det om igjen nå for å være med her. Hadde ikke spilt det på ti år, men har spilt det før, og ble sittende fast likevel. Det er noen ting som du bare … I gamle dager trykket man bare overalt og brukte masse tid på å kløne seg gjennom. Men det er OK å bruke en guide, tror jeg.
SigveKan vi ikke tillate oss det?
Kent WilliamBare ikke gå dit med en gang. Nei, det er greit.
MamenDette er jo et über-eksempel på et spill du spiller for historien. Da må det være lov å slå opp i hint hvis du står fast, istedenfor å gå rundt og kjede deg. Det ødelegger jo hele poenget. Det er i hvert fall min mening, da.
JosteinJeg er jo også i besittelse av novelization til Jane Jensen av spillet, boka. Men jeg må dessverre meddele at den kan jeg ikke anbefale å lese. Boka er skuffende. Jeg har hørt at Gabriel Knight 2-boka er bedre. Problemet med Sins of the Fathers-boka er at den leser som en walkthrough av spillet. Så det er veldig sånn … Det har Jane Jensen anerkjent.
Kent WilliamHun angret på at det ble sånn, det var på en måte bare manus i bokform. Men da hun fikk sjansen med toeren, tenkte hun at det skal vi ikke gjøre om igjen.
JosteinJeg vet at hun kan skrive, så det er ikke det, men det er bare … Den er ikke bra, dessverre, men det er kjekt å ha den i min samling.
MamenJeg har lest noen av disse Tex Murphy-bøkene, og de syns jeg ikke er så verst. Så noen får det til, eller gjør det annerledes enn Jane Jensen gjorde, i hvert fall. Jeg har lyst til å kritisere spillet mitt og. Det har jo litt med at det er gammelt. Det er vanskelig å se hvor hotspotsene er, det er liksom ikke noe highlighting. Du må bare trykke og se om det er samme bokhylle på første og andre rad. Brukergrensesnittet … Det er vel åtte ulike sånne actions du må velge fra topplinja.
MamenEller du kan kanskje høyreklikke og sykle gjennom dem. Men det er litt for mye sånn valg, da. Og det tar litt for lang tid. Det var litt motbakke, men det er et gammelt spill, ting har jo blitt mer moderne. Men det opplevde jeg som litt tungvint, da. Selv om ikonene var intuitive nok. Det er for eksempel to forskjellige talk-ting. En er sånn ask about, hvor du får masse lister, og en er bare sånn small talk. Den er veldig rar. Det framstår som litt merkelig i dag, da.
JosteinEnig. Men den beste versjonen av et sånt interface noensinne er vel Full Throttle. Det er vel det som er gullstandarden for min del.
Kent WilliamJeg tror litt av grunnen til at det er sånn, er at da de gjorde King's Quest 6, som kom året før, var en del Sierra-fans ganske sure fordi det forenklet for mye. De hadde ikke nok kontroll over hvilke verb de skulle bruke. Dette er kanskje en motreaksjon på det, å si at vi har litt flere verb, så du kan ha litt mer presis styring på hva du ønsker å uttrykke til spillet. Men når de kommer til neste spill, har de jo radikalt forenklet systemet igjen.
Kent WilliamSå jeg tror de var nok litt enige med deg, Mamen.
JosteinMen det var jo en vanlig ting å overloade spillet med sånne verb. LucasArts gjorde det og. Hva skal du med push og pull, liksom? Hva er poenget med begge de to?
MamenJa, det er enda flere i Day of the Tentacle. Jeg tror det er ni. Nei da, det var en ting som slo meg som litt tungvint. Men ja, sånn er det.
Kent WilliamVi snakker om tungvint. En ting jeg umiddelbart vil anbefale alle å gjøre, er å skru på teksten, for den er av i selve DOS-versjonen. Hvis du ikke har på teksten, er det vanskelig å vite om du får den samme responsen. Utrolig nyttig å klikke fort gjennom. Når du har kommet til slutten av noe noen sier, så sier de det samme om igjen. Å vente for å høre hva de sier, blir klønete for meg.
MamenDet er noe ScummVM har fiksa. Spiller du originalen i DOSBox, må du velge mellom tekst eller speech. Så det er en veldig bra forbedring fra ScummVM-teamet der.
JosteinWow, det er jo forferdelig UX å måtte velge mellom. Wow. Helt krise.
MamenJeg syns det er stilig disse close-upsene som du ser av folk når de har en samtale. Da får du litt mer dybde enn de få pikslene du ser på skjermen ellers. De har gjort en veldig god jobb med å animere de … Jeg er generelt imponert over animasjonen.
JosteinDet gjør de samtalene mer interessante og, for du har litt mer å se på. Når de bare står og prater og du bare ser pikselfiguren, som i andre sånne spill, så er det ikke like fengslende.
MamenJeg vet at du, Kent William, visste litt om inspirasjonskildene til det her. Er det noe du har researcha deg på?
Kent WilliamDet er det. For jeg ble jo litt interessert og nysgjerrig. For jeg hadde ikke sett så mye på det. Men Jensen har snakket litt om hva det var som inspirerte det. Det kommer an på hvilket intervju du velger, men i det ene intervjuet er det snakk om noen filmer. Og da er det en film som heter Angel Heart, som kom i 1987. Som jeg faktisk har sett den siste uka, for jeg ble litt nysgjerrig. Er det noen av dere som har sett Angel Heart?
Kent WilliamPlottet i Angel Heart er at det er en detektiv som må finne en bortkommen mann. Men etter hvert som han kommer nærmere, oppdager han at det har noe med voodoo å gjøre. Og etter hvert som han kommer seg gjennom denne undersøkelsen, så er det stadig flere folk som dør i ritualistiske måter. Så sammenhengen er veldig lett å se. Filmen har Mickey Rourke og mange andre kjente skuespillere …
Kent WilliamMen det er en veldig mørk film, en veldig voldelig film. Den var kontroversiell da den kom. Den klarte bare så vidt å få seg en R-rating, som er den høyeste ratingen.
JosteinDet er jo tydelig at Jensen har en fascinasjon for morbide ting. Og grusomme ting.
Kent WilliamOg så var det en annen film som het The Serpent and the Rainbow. En Wes Craven-film, det er han som lagde Scream, fra 1988. Det handler også om voodoo og Haiti og drap og mysterier. Men Jensen har også sagt at Hellblazer, tegneserien som handler om … Jeg tror han heter John Constantine. Den var en stor inspirasjonskilde. Han er jo da en lysets mann som kjemper mot mørke krefter. Og overnaturlige ting. Jeg har ikke lest Hellblazer, men det er jo kjent.
JosteinDet samme Constantine som ble filmatisert med Keanu Reeves?
Kent WilliamJa, jeg tror det. Men jeg har ikke sett filmen eller lest serien.
SigveDen hvor han slåss i helvete?
Kent WilliamOg så nevnte hun Sandman-serien, hvor det er drømmesekvenser og forbannelser som henger over familier, ifølge researchen min. Og mytiske arketyper og sånne ting.
JosteinDet er spennende. Men jeg har bare antatt at også Anne Rice må ha vært en inspirasjon for henne.
Kent WilliamJa, det har hun også nevnt flere ganger. Så hun elsket Anne Rice. Og Anne Rices bøker foregår i New Orleans, så der har du den igjen.
MamenNei, jeg visste åpenbart ikke noe om disse tingene, men bra jobba. Jeg kom på en ting vi ikke har nevnt ennå. Spesielt den drømmesekvensen, eller det er animasjoner her, men det er spesielt fremtredende i den drømmen du ser hver eneste natt. Den er litt off i forhold til resten. Men du ser også at … Her har du et team som har jobba for å få til animasjon og denne 3D-modelleringa og alle de tingene der.
MamenOg så er det morsomt hvordan den er så absurd at du egentlig ikke skjønner … Selv om jeg så den hver eneste natt, hvert eneste kapittel, så skjønte jeg ingenting. Det var greit å se den om igjen. Slapp å bare gi meg en repetisjon, men det var greit å få oppfriska denne.
Kent WilliamDet er en bakomfilm fra Sins of the Fathers som kom ut sammen med spillet, tror jeg. Den ligger på YouTube, og den er verdt å få med seg hvis man er interessert, for da ser du litt av de gamle datamaskinene hvor de gjorde 3D-modellen, og hvordan de jobbet med den.
MamenDet kan jeg tenke meg var vanskelig. Kanskje vi må nevne litt om den. Jeg lovte å nevne litt om denne remaken fra 2014. Hvem av dere har spilt den? Eller titta på den?
JosteinIkke meg. Jeg har ikke spilt den ferdig.
Kent WilliamJeg har spilt den litt, men det ga ikke så veldig mersmak. Det er en del ting som er forbedret i den. Dette er en produksjon som ble drevet av Jane Jensen og Robert Holmes også, men hvor de jobbet sammen med et annet spillselskap. De hadde et mye lavere budsjett enn originalen. Jeg tror du merker litt av det. Alt er på en måte gjort om igjen. Kunsten er gjort om igjen osv. Det henger litt sammen med at jeg ikke falt helt for det. Men spilldesignmessig tror jeg det er ganske mye de har fått fikset. Det er litt mer strømlinjeforma. Det er litt vanskelig å sette seg fast i sånne ting.
Kent WilliamDet er bare det at når stemningen ryker … Eller når stemningen er helt samme, så … Nei, jeg er først og fremst gammel og nostalgisk, så …
MamenJeg spilte begge to back-to-back, og jeg har ikke spilt noen av disse før. Så jeg har ikke noen grudge for ting de endrer, annet enn at jeg fikk en annen versjon forrige uke. Men jeg så jo med en gang at det er mye interface-forbedringer, som du sier, at det er færre verb og lettere og kontekstsensitive steder og sånn, men … Jeg er glad i konseptet en remake istedenfor en remaster, som alle gir ut for tiden med litt høyere og oppskalert grafikk.
MamenHvis du først skal selge de samme greiene, gi meg noe helt nytt. Det setter jeg pris på at de har gjort. Og det er noen nye lokasjoner, noen nye puzzles. De har endra litt på … En ting jeg syns var litt rart i originalen, var at du kunne reise til en pub i dag én. Du hadde ingenting å gjøre der før dag seks, så det var bare et svart hull i hvorfor i verden du skal dra dit. Og de har kanskje endra litt rekkefølgen på hvordan du oppdager ting, men også gjort det mer strømlinjeforma og litt mer fokus på det du skal.
MamenOg det setter jeg veldig pris på, for … Jeg kjente til hele historien siden jeg spilte etterpå, men det var de tingene som irriterte meg litt, så det måtte være fiksa på. Jeg er ikke så purist at det gjør meg noe at de har fjerna en karakter fordi den karakteren ikke er viktig, og at vi har mixed up a little bit. Jeg setter pris på at når du først skal lage en remake, så lag en ordentlig remake. Det vil jeg selge den for.
Kent WilliamEn ting som er stort sett ganske mye bedre, tror jeg, er musikkproduksjonen. Hva var dine følelser?
MamenJo, det er litt vanskelig å konkurrere med MIDI. Eller det er litt lett å konkurrere med MIDI, du har litt mer til rådighet. Jeg syns det var veldig bra. For det er samme komponist, er det ikke det? Nei, jeg syns det var bra. Jeg syns det var ganske bra i originalen og, da. Men det var gjenkjennelig, på en sånn behagelig … En behagelig forbedringsmåte, da. Ikke alle mulige andre måter å remake det på.
MamenOg så var det et hintsystem som var innebygd, men det var ganske buggy. Ofte kunne jeg få hint som var relevante for dagen etter. Det var mye rart. Så jeg hadde fått spoila mye hvis jeg hadde brukt det hintsystemet, merka jeg. Så det er litt dumt. Og det var vel noen andre glitches her og der. Men det faktum at du kan … Raskt gå til en ny location. Du bare fader ut med en gang du trykker på en exit, og du har et kart som bare tar deg rett dit istedenfor å gå helt ut … Det er jo sånne åpenbare ting som gjør ting litt lettere å spille i dag for moderne,
Mamenutålmodige gamere. Men jeg er glad for at jeg spilte først originalen og så remaken. For jeg tror ikke jeg hadde orka å gå motsatt vei. Hvis jeg hadde spilt remaken først, hadde jeg ikke orka å spille den på nytt. Når du først blir vant til litt mer moderne design, så er det vanskelig å snu seg. Men nytt stemmeskuespill syns jeg var et tap i starten. Det irriterte meg den første dagen, at alle stemmene var annerledes. Og det var fælt. Men så ble jeg vant til det, så syns jeg ikke det var så verst.
JosteinNår jeg bare venner meg til at: Greit, det er et annet cast.
GabrielTell me about yourself, Grace. What do you want to know? How do you like working at St. George's Books? Well, it's not exactly a huge intellectual challenge. Although the math in your record books could confuse Einstein. Still, I love old books. And it's a nice way to pay the bills while I explore the city for a summer. If you ever pay me, that is.
JosteinDu endrer jo så mye at det er for et annet produkt å regne, så det er jo sånn …
MamenMen det er akkurat det. Det er det det er, og det er viktig å vite at det er det det er, da.
JosteinMen når det gjelder f.eks. Resident Evil 2 … Det er to spill som heter Resident Evil 2. De er sykt forskjellige, men begge er konger. Begge er klassikere. Men de er helt forskjellige. Så jeg syns også remakes ofte kan være den beste måten å gjøre ting på.
MamenDa konkurrerer du liksom ikke … Du sletter ikke den første ved å lage en remake. Du kan velge å spille originalen. Det setter jeg pris på.
JosteinSelv om jeg personlig ikke har interesse for den remaken, har jeg ikke noe imot at den er der.
MamenHvis du bare er ute etter historien, så er det lettere å komme seg gjennom historien ved å spille en ny, vil jeg påstå. Jeg skal ikke verken male den helt opp som det beste produktet eller svartmale. Jeg er nøytral der. Det er to forskjellige produkter med hver sine features.
JosteinSkulle vi si kort om oppfølgere nå?
MamenJa, jeg vil gjerne vite, for jeg har jo som sagt kun spilt eneren nå. Uten å spoile hva som skjer, hvordan skiller det seg fra eneren? Jeg er jo nysgjerrig på hva som gjør dem bra, og hva som gjør dem dårlig, eventuelt.
JosteinKent William, du må avbryte meg hvis jeg sier noe feil her nå, OK? Men i toeren og treeren … Jeg liker veldig godt approachen Jane Jensen tok her, for de tar for seg andre myter. Nå har hun gjort voodoo. Så i toeren er det varulver som er tingen. Og så knytter hun det sammen med tysk historie.
JosteinSå det er varulver kombinert med tysk historie og Richard Wagner, blant annet. Det er ganske wild greier.
MamenWagner-gruppen.
JosteinIkke Wagner-gruppen. Ikke de. Så det begynner med noen drap igjen. Men der er det drap som de mener er begått av ville ulver. Men vet du hva, det kan umulig være ulver.
Kent WilliamDu kan bare se på coveret til toeren, og så tenker du om dette er naturlige årsaker.
JosteinOg toeren har noen genuint bra characters som er veldig godt skrevet, og som interacter med Gabriel på veldig sånn … Det er veldig fengslende narrativ. Og så slutter det med litt sånn mageplask, syns jeg. Ikke storyen, men gameplayet på slutten faller helt fra hverandre, syns jeg. Men storyen er bra. Jeg er helt uenig.
Kent WilliamNei, du har et slags poeng, men jeg … Dette går litt over stokk og stein, altså.
JosteinVi tar en episode om toeren seinere.
Kent WilliamDet må nevnes at toeren er et FMV-spill. Det er et videobasert spill. Alt som skjer, er en liten videosnutt som preger hele spillet. Det gjør det enklere på noen måter, men så har de funnet måter å gjøre det ganske djevelsk. Eller i hvert fall gjøre det ganske vrient, da. Og i treeren skifter de format en gang til, og da er det plutselig i 3D. Og det er det mest 3D-ete eventyrspillet som ble gjort på 90-tallet, tror jeg. Du styrer kameraet, kan bevege deg rundt hvor du vil, og er litt uavhengig av hovedfiguren.
Kent WilliamOg det var det nesten ingen andre eventyrspill som gjorde på det tidspunktet. Men i treeren er spørsmålet om det er en sammenheng mellom historien i den landsbyen du lander i, og kanskje noe som har med vampyrer å gjøre. Så dette er overnaturlige sjablonger, da.
SigveSå det er fra myte til myte her?
JosteinOg treeren deler inspirasjon med det samme som Dan Brown henter inspirasjon fra i Da Vinci-koden. Både Jane Jensen og Dan Brown henter fra samme kilde for … Gabriel Knight 3 og Da Vinci-koden, henholdsvis. Boka Holy Blood, Holy Grail er basisen for mye av det Gabriel Knight 3 handler om.
Kent WilliamFor å bare gi et bitte lite pek der, så handler det om kristendomshistorie og historien rundt Jesus og sånn. Det vet kanskje folk hvis de har lest Da Vinci-koden.
MamenDet kan være den er litt mer kjent enn Gabriel Knight 3, blant folk flest i hvert fall.
JosteinMen det er bare morsomt, for Gabriel Knight 3 kom ut før Da Vinci-koden og handler om noen av de samme tingene.
MamenDet virker ikke som folk liker 3D så godt, så jeg har skjønt at kanskje ikke treeren er den som får høyest score og sånn. Men hvis du ser bort fra gameplay, så er det spennende historie … Hvordan vil du rate toeren og treeren, hvis du skal si litt generelt?
Kent WilliamJa, skal jeg gå først? Jeg elsker alle tre spillene, dypt og inderlig. Det er vanskelig å si hvem. Det er som å velge mellom ungene sine. Men alle tre spillene har definitivt feil og mangler og problemer. Og alle tre spillene treffer meg på et sted som er litt irrasjonelt. Det handler om musikken og den historiske fiksjonen de har hatt med seg videre. All den dybderesearchen som er gjort.
Kent WilliamOg de elementene er der fortsatt i treeren. Og så er det et spørsmål om du orker å forholde deg til kamerastyringen og sånne ting. Men det er bedre enn ryktet sitt, tenker jeg. Og samtidig så går du inn i det med en full forståelse av at det er litt keitete. Men jeg føler at det kanskje er litt undervurdert, men det er min mening.
JosteinJeg syns at de er gameplay-messig … så er det en dalende kurve på de tre. Men narrativet er nok for meg til å liksom … Jeg liker alle tre på grunn av narrativet, men treeren har noen utrolig frustrerende ting med seg som plagde livet av meg da jeg spilte det, husker jeg. Og så syns jeg det er litt sånn … Det skader serien litt at det er så vilt sånn …
JosteinUsammenhengende art style og sånn. Jeg skjønner jo at det har med en voldsom teknologisk utvikling på den tida å gjøre. Men det skader serien litt, syns jeg. At de ikke finner en stil på det.
SigveJeg prøver bare å tenke med meg selv hva jeg syns er verst: FMV eller 90-talls-3D.
JosteinDa er det 3D som er verst. Helt klart.
Kent WilliamMed moderne briller er det treeren som ser verst ut, det er det ingen tvil om.
JosteinAv alle tre.
Kent WilliamNarrativt syns jeg toeren er best. Eneren spilte jeg etterpå, så det farger jo ting, men toeren er noe av det strammeste som er gjort innenfor spillnarrativer. Det sto som en liten bauta, da. Sammenligner du med filmer og TV-serier, er det ikke nødvendigvis så unikt, men i spillsammenheng var det …
JosteinDu spiller jo som Grace store deler av toeren, og det er jo noe av det beste med hele spillet, syns jeg.
MamenDet er spenstig å skifte hovedperson, på en måte. Eller i hvert fall delvis.
JosteinDet er to hovedpersoner i toeren, egentlig. Grace er en hovedperson der.
MamenFor oppfølgeren heter vel egentlig ikke Gabriel Knight 2, den heter … The Beast Within: A Gabriel Knight Adventure, eller noe? Gabriel Knight Mystery. Kult. Men vi kan ikke gå dypere inn på det. Vi får ta en annen episode om oppfølgerne. Så de er jo innafor denne podcastens liv.
JosteinJeg syns vi skal gjøre det. Jeg syns vi skal lage episoder om oppfølgerne.
MamenJa, jeg er enig. Jeg har blitt intrigued. Dere to har begge vært med på å få meg til å ha lyst til å spille dette spillet. Så det har åpenbart fått meg til å ville spille mer av denne spillserien.
SigveJeg trenger jo å bryne meg på en FMV, så ja, kanskje vi skal gjøre det. Jeg tror det.
MamenFins det håp om Gabriel Knight 4, dere som følger med på hva Jane Jensen driver med? Eller er det lost cause, eller vil vi ikke ha det?
Kent WilliamHåpet lever, tenker jeg. Microsoft har kjøpt Activision, så vidt jeg har forstått. Det betyr at nå sitter rettighetene hos Microsoft. Så der kan det skje ting, men jeg vet ikke, jeg sitter ikke og teller dagene.
MamenMen tror dere hun har mer i seg, eller vil det bare bli …
Kent WilliamDet er det ingen tvil om.
JosteinOg mer utrolige ting enn det har skjedd. Så jeg tror det er en sjanse. Jeg syns treeren slutter på en frustrerende måte, det er veldig uforløst. Det har plaga meg helt siden jeg runda treeren for 20 år siden. Er det slutten, liksom? What the fuck?
Kent WilliamOg bare for å nevne det, så er det et plott nå både til fireren og femmeren. Det som skjedde, var at Jane Jensen hadde fireren som hun hadde skrevet ned. I grove trekk, da, hva som skulle være plottet. Jeg vet ikke når, men hun hadde en drøm. Hvor hun fikk hele plottet til det som nå er fireren. Hun har ideene klare. Ikke bare det. Robert Holmes har gitt ut to musikkplater som heter Sequel og Son of Sequel. Som hinter sterkt til at dette er musikken vi kanskje skulle ha kjørt.
Kent WilliamSå drømmen lever. Men som jeg sa: Jeg er ikke … Vi har allerede fått noe veldig flott, så hvis vi får noe mer, så er det bare bonus for meg.
MamenTenk å drive og ha dette i hodet sitt i 25 år og ikke gi det ut. Og ikke si det til noen. Det er nesten litt fælt for folk som vil ha mer.
Kent WilliamNå har de vært opptatt, da. De har jo jobbet med mye annet.
JosteinMen hun ga ut en novelle i fjor, som vi ser nå. En Gabriel Knight-novelle.
MamenDet kan være spennende for fans.
JosteinJeg må sjekke ut den.
Kent WilliamDet er noe som heter The Temptation etter den, tror jeg.
MamenVi har holdt på en stund. Har dere tid til ti minutter der vi bare leser opp noen kommentarer?
JosteinNei, kjør på. Er vi med, så er vi med.
MamenOk. Kult. Bra. Det tar du.
SigveJa, du slipper ikke ut. Jeg svinger innom mitt favorittsted, jeg. Mamen, så kan du ta disse herre blå-blue. De tekstbaserte mediene. Lenge siden sist. Vi rusler en tur innom Facebook, der vi har slengt inn en liten post om at vi skal snakke om Gabriel Knight. Det vekker … Et engasjement. Her er det mye toppfans, ifølge Zuckerberg i hvert fall.
SigveIvar Goldenboy Lobben sier: Dere er savnet hver dag hvor det ikke er en ny episode. Og så tommel opp-emoji! Den liker jeg. Det er liksom ikke smiley, det er bare tommel opp. Ivar, det er veldig koselig. Vi savner deg også. Nå er vi i gang igjen. Rune Trollnes Skog, også toppfan, hadde Gabriel Knight 2 og 3 i gamle dager, men kom aldri særlig langt på noen av dem. Eneren har jeg bare så vidt prøvd i nyere tid. Var veldig glad i eventyrspill fra Sierra før,
Sigvemen merker at tålmodigheten med dødsfeller rundt hvert hjørne og til tider ulogiske puzzles har dabbet av med årene. Kanskje Skog og jeg kan være litt enige om ting? Har litt samme tålmodighet, eller eventuelt mangelen på tålmodighet.
MamenMen da vet du at du dør ikke før dag fem, så da er du safe.
SigveNei, det er sant. Ole-Christian Rochmann sier: Det jeg husker best var at jeg fikk den buggen hvor jeg ikke kom meg forbi begynnelsen på siste dagen, fordi spillet hadde masse tekniske problemer. I likhet med Quest for Glory 4 og Space Quest 4. Men annet enn det hadde det skikkelig god mørk stemning, en uvanlig setting, New Orleans-voodoo og veldig bra stemmeskuespill. Worf fra Star Trek spiller lederen for voodoo-museet. Mamen …
SigveDet catcha vel du, eller?
MamenJa da, vi har vel nevnt det så vidt. Michael Dorn, som han heter. Har den karakteristiske stemmen sin.
SigveKjenner han bare som Worf, vet du. Worf blant venner. Espen Solbu, toppfan: Jeg gikk dessverre glipp av dette, men kanskje det blir en anledning til å teste det nå? Ja, det syns jeg absolutt du skal. Kan hende at til og med jeg graver litt i det. Og toppfan og … skal vi kalle revisor Remi Jacobsen. Spiller Police Quest 1: In Pursuit of the Death Angel med datteren min. Hun syns det er gøy å spille og lære mer engelsk, men bildet av at hun sitter …
Sigvedypt involvert på en PC som er eldre enn meg, tror jeg. Den PC-en der. Det er den gule CGA-grafikken. I mangel på en bedre beskrivelse, på den skjermen der.
MamenJeg tror den er monokrom, jeg. Sånne Hercules-ting.
SigveJa, det er en sånn monokrom …
MamenJeg liker indoktrineringa. Jeg liker det.
SigveJa, det er veldig, veldig bra. Og vår gode venn Aksel Bjerke sier: Nice. Et spill jeg bare har lukta på et par ganger, i moderne utgave og gammel. Klarte aldri komme helt inn i det, men det tar jeg på min kappe. Det er bra, Aksel. God stemning med New Orleans og okkult stemning. Så litt sånn engasjement rundt spillet og litt … Kanskje litt beskrivende. Noen elsker det, digger det. Noen prøver, men så er det litt … Litt tungt å komme inn i, kanskje,
Sigvenår man ikke har det som eneste spill når du er åtte år og bor hjemme hos mor og far og ikke har noe valg.
Kent WilliamJeg tror det er rett og slett at det er et voksenspill, ikke sant. Hvis jeg hadde møtt på dette som yngre, tror jeg ikke jeg helt hadde ferska det. Så mye av gleden av spillet er på en måte at du vet litt mer om hvordan mennesker er.
JosteinEnig. Det er et godt poeng.
SigveDay of the Tentacle passer bedre for oss åtte år gamle hjemme hos mor og far.
JosteinSam & Max Hit the Road.
SigveEr det noe liv på de tekstbaserte sosiale mediene, Mamen?
MamenJa da, jeg slenger alltid samme posten ut på X og Bluesky også. Av en eller annen merkelig grunn har det kommet noen begge steder. Eller én hvert sted. Men Kristoffer WS skriver: Fantastisk spill, fryktelig skummelt til tider. Både eneren og toeren er spill med en helt særegen stemning. Som 14-åring blir jeg lettere mørkeredd av GK-spillene. Tror også Jane Jensen har gitt ut romanversjoner av de to første GK-spillene. Så dem må jeg få fatt i. Det har vi jo prata om. Jeg kan godt skjønne at man ble litt skremt av dette siden jeg hadde spilt i ung alder.
MamenNull problem å forstå. Og så har vi på Bluesky, som er nye Twitter. Gode Twitter. Én kommentar der. Stian Martinsen skriver: Aldri spilt, men stemmeskuespillerlista inneholder overraskende mange kjente navn. Det har vi vel snakka om, og det er vi vel helt enige i, alle mann, på originalen. Veldig imponerende fått tak i på denne … talkie-versjonen av Gabriel Knight.
MamenDet var det fra fansen, og da får vi jo snart konkludere oss også. Vi stiller spørsmålet om det har holdt seg, eller om det er verdt … å spille det i dag. Da kan dere få lov til å bruke både eneren og remaken, etter alt dere vil, men hvem vil du anbefale å teste dette, og hvem vil du anbefale å holde seg unna?
JosteinHvis du har en genuin interesse for historiefortelling i dataspill, og hvordan det har utvikla seg over årene, så er dette et spill som kanskje du ikke har hørt om. Hvis du sjekker det ut nå, så blir du kanskje overraska over hvor sofistikert det er sammenligna med … det meste annet fra tidlig 90-tallet. Så jeg vil anbefale det hvis du er litt nysgjerrig på det.
JosteinMen det er jo litt tungt og gammeldags og arkaisk på veldig mange måter. Det er jo absurd med alle de verbene og sånn. Det føles veldig sånn utdatert. Men jeg elsker det spillet. For meg er det en klassiker på alle måter. Jeg vil selvfølgelig anbefale å sjekke det ut. Har det holdt seg? Storyene har holdt seg. Mye annet har ikke holdt seg, men det er liksom …
JosteinJeg forventer ikke at noe fra 1993 skal ha holdt seg, på en måte.
SigveNoen har det, skjønner du. Brannfakkel! Jeg spiller Jones in the Fast Lane den dag i dag, jeg.
JosteinMen jeg syns det har holdt seg på de måtene som teller, og storyen er verdt å oppleve. Så ja, jeg vil si sjekk det ut hvis du er interessert i en bra historie.
Kent WilliamMer eller mindre samme oppfatning. Jeg spilte det for første gang ca. 2010. Men nå hadde jeg så mye bagasje, så jeg var vel et litt mer velvillig publikum. Jeg koste meg. Jeg syns dette er et sånt spill hvor man lager seg en god kopp te og tenker at dette er litt annerledes enn det jeg er vant til. Og så tror jeg det holder seg ganske bra. Som jeg sa i stad: Ta med en guide eller ha et eller annet du slipper. Hvis du har kølla rundt i mer enn en halvtime, så er det på tide å komme seg videre.
Kent WilliamMen hvis du gjør det, så syns jeg det holder seg. Det syns jeg. Samtidig er det jo et gammelt spill. Det er mange ting som er litt klante. Og når det gjelder det med at det er så mange verb, så er det heldigvis masse spesialdialog som bare er der fordi du prøver noe på noe som ikke gir mening. Og det er noe av det viktigste du kan gjøre i et eventyrspill. Hvis du da kan gjøre at du flirer hver gang du prøver på noe, så hjelper det veldig. Og i Gabriel Knight har de vært ganske flinke på det.
JosteinMen hvis ikke du er grepen av storyen når de begynner å dumpe voodoo-lore på deg, da kan du droppe det. For det er da jeg virkelig ble fengsla av det, når de begynte med det. Dette er sykt fascinerende.
SigveDa er det en måte for meg å lære meg litt voodoo, da. Jeg tipper at jeg sier som jeg pleier, og det er et sånt lunkent ja. For her så liker jeg jo … grafikken, for å kalle det det. Det gir meg en god, varm følelse. Og så virker det jo ganske spillbart. Dette voodoo-greiene virker egentlig litt kult. Og så kommer jeg sikkert til å hisse meg opp veldig over at det er litt sånn tungvint.
SigveSå da blir det en sånn tja fra meg om det har holdt seg, uten at jeg har spilt det verken i barndommen eller nå. Da er det deg igjen, da, Mamen. Da er det meg, vet du.
MamenJeg skal innrømme at første reaksjonen jeg hadde da jeg starta det her, var sånn …
SigveDette kommer fra en tålmodig fyr, folkens.
MamenJeg prøvde det en gang for ca. ti år siden. Det var første reaksjonen. Du er i en bokhandel med 800 hotspots og bøker. Og jeg vet i et eventyrspill at jeg er nødt til å se, lese, prøve å plukke opp alt sammen. Jeg bare: Åh, jeg orker ikke. Jeg er på én scene og har fått … Jeg vil ikke, jeg vil ikke! Så jeg begynte i motbakke. Jeg hadde committa at nå skal jeg spille det i sommer, men det var ikke glede fra første stund. Det kan alle som vurderer å spille, være oppmerksom på.
MamenMen det er som dere sier, begge to, at det blir … Jeg ble grepet underveis. Jeg ble ikke grepet da jeg skulle undersøke alle de jævla bøkene i den bokhandelen, men jeg ble grepet da jeg fikk litt lore og skjønte at det var litt mystisk. Så 100 % bruk en guide, bruk noen hint, bruk hva som helst. I hvert fall til du blir grepet. Hvis ikke, er det kanskje ikke spillet for deg i utgangspunktet, men jeg tenker det er tipset.
MamenMå også slå et slag for at remaken er bedre på en del av de tingene. Men den er også dårligere på en del av … Du mister en del in translation. Men den gjør det lettere å spille, da. Du kan jo vurdere det, men jeg vil absolutt anbefale en guide. For det er veldig slitsomt med masse hotspots og eventyrspill som vet at du må undersøke alt hele tiden.
Kent WilliamJeg føler jeg er nødt til å kommentere, for det er veldig gøy at du sier det. For min del så er den første scenen … Det er da jeg veit at nei, dette er for meg. Det er helt riktig at det er masse forskjellige hotspots du må finne. Men jeg kan nesten ikke tenke meg et spill som gjør mer for å etablere karakteren og nyansene så umiddelbart. Det er så utrolig mange ting. Du skjønner nøyaktig hvem han er, på hundre forskjellige måter.
Kent WilliamVed å kikke gjennom hvor han bor og se hvordan han opererer sammen med Grace. Det er ekstremt effektiv karakteretablering, i det minste. Men jeg skjønner hva du mener. Det er veldig mye du vet at du må gjøre for å ikke bli sittende seinere.
MamenSå jeg tror kanskje hvis jeg skulle gitt meg selv et hint, var det sånn: Ikke bare gå inn og se masse scener og se om du kommer deg videre, og så kan du veldig godt gå tilbake senere når du begynner å skjønne ting. Sånn er det. Skadeskutt av … eller hva heter det, jeg er skada av å spille for mye eventyrspill, så jeg vet at jeg er nødt til å undersøke alt hele tiden. Klarer ikke å la være. Vi pleier å prøve å få gjestene til å komme med noen anbefalinger. Hvis man liker spill og vil ha en mer moderne versjon …
MamenHvis dette er favorittspillet ditt, og du vil ha noe nyere … Har dere noe i tankene? Noe som fins, et Gabriel Knight-aktig mysterium eller spill? Noe dere vil anbefale? Noe som minner litt om dette?
JosteinGodt spørsmål. Nei, jeg vet ikke … Det er liksom ikke så mye som ligner på det … Jo, vet du hva! Uten sammenligning på setting og sånne ting, men hvis du liker sånne narrativt tunge spill, så har du jo Disco Elysium, som er et veldig voksent spill.
SigveDet har jeg hørt om. Det er litt de samme …
JosteinDet er veldig litterært og voksent. Det er totalt forskjellig på alle andre måter, men det er veldig …
MamenUtrolig morsomt at du sier det, for det var en snakkis for noen år siden, og da spilte jeg det. Vet du hva reaksjonen min var? Det er så mye å trykke på her! Det er så mye å undersøke her! Akkurat samme reaksjon.
JosteinJa, jeg skjønner. Jeg hadde litt det samme.
Kent WilliamMen når det gjelder denne typen rollespill som Disco Elysium måtte bygge videre på, er det litt sånn … For meg så er det mindset. Det er en annen tilnærming som jeg må … Jeg må komme meg i en annen modus for å si: Ok, nå er det sånn jeg skal spille. Og det er kanskje litt utilgjengelig. På sett og vis. Men andre spill, altså …
SigveDu setter deg ned og bare: Ok, nå er det dette vi gjør.
Kent WilliamJa, ja. På sett og vis. Jeg må ha en forutsetning … Jeg må føle meg bekvem med ideen om at nå skal det ikke bare være friksjonsløst, nå er det litt sånn … på en måte å pusle ut av det. Og det er litt av moroa, da. Det er ikke alltid jeg er i form til det, men når jeg er i humør til det, så har det en egen tilfredsstillelse, da. Fordi du pusler det ut, og så finner du det ut, og så er det ingen som nødvendigvis hjelper deg så mye. Eller du får litt hint her og der, men det er en annen type tilfredsstillelse, på sett og vis.
Kent WilliamMen når det gjelder andre spill som er moderne, tenker jeg at neo-noir og detektivmysterier og litt sånn gotiske mysterier, det har det jo vært masse av. Men jeg mener ting som Black Mirror, for eksempel. Det fins tre spill i den serien. Still Life, kjempe Gabriel Knight-inspirasjon. Dette er gamle spill, da. Men litt mindre gotisk er det Broken Sword-spillene og Tex Murphy og sånne ting. L.A. Noire er selvfølgelig noir, og Gabriel Knight er en noir, men …
Kent WilliamDet er gamle spill allerede, fra 2011 eller noe sånt. Men det er kanskje eksempler på noe som ligner litt, hvor du går rundt og prater med folk og prøver å finne ut hva som har skjedd. Men når det gjelder rene anbefalinger, har jeg funnet fram ting som jeg ikke har spilt selv. Så jeg kan ikke anbefale dem. Men ting som kanskje er litt i … momentet, er kanskje Heaven's Vault. Hvor det er å finne ut av språket og sånne ting. Eller Kentucky Route Zero, som handler om stemningen. Men det er litt mer moderne ting.
Kent WilliamNorco er et cyberpunk-eventyr som også er en neo-noir. Så ting som kanskje er verdt å sjekke ut. Som jeg gleder meg til å sjekke ut, men som jeg ikke har spilt ennå.
MamenMen nå har vi vel snakka i godt over to timer. Det blir en av de lengre episodene våre. Det var jo nødvendig, for der hadde vi mye å komme med, alle sammen. Jostein lovte et fun fact om Jane Jensen, som jeg glemte å spørre om. Har du et fun fact på lager, Jostein? Eller har du nevnt det underveis uten at du har fått det med deg?
JosteinHun skriver under et pseudonym: Eli Easton. Hvor hun da skriver gay romansehistorier. Som er morsomt. Det er en morsom fun fact, syns jeg.
SigveRomanse, eller liksom …?
MamenEller erotikk. Jeg har ikke lest det, så det kan godt hende det er litt erotisk og.
SigveSånn at jeg vet hva som skjer når jeg blar om sidene her, at jeg ikke blir scarred for life?
JosteinDet kan godt hende det er litt sånn … Jeg aner ikke hvor eksplisitt det er, men … Og det har hun gjort siden 2013, så hun var ganske pioner på det der, for det er jo veldig inn om dagen med sånn … Den typen … at det er veldig mange …
SigveNå er det liksom litt mainstream, nesten.
JosteinJa, det er det. Så det er kult. Jeg syns hun virker som ei dritkul dame. Jeg hadde elska å snakke med henne og truffet henne. Jeg syns hun virker så kul. Hun virker som den kuleste dama ever.
SigveHun har fryktelig mye på lager. Det er bøker og noveller og spill og … Det er mye. Mye kult.
JosteinJeg regner med Kent William er enig med meg i det.
Kent WilliamJa, ja, ja. Jeg bare sitter og kikker på lista over romantikken hun har skrevet under Eli Easton. Det er liksom 40 bøker om sånt.
MamenOi, oi, oi. Kjære tid. Har ikke tid til noe mer enn Gabriel Knight nå, vet du.
Kent WilliamMen det er bra at de får gjort ting, da.
MamenAll right, da skal vi jo runde av. Skal jo først takke våre eminente gjester her, som har hatt masse å bidra med, må jeg si. Så tusen takk, Jostein. Du er å høre på Radcrew i 87 episoder i uka, eller noe sånt,
JosteinJa, det er så mye. Men sjekk ut Rad Crew hvis du liker gaming, hvis du syns gaming er hot.
SigveGaming er kult.
MamenDet var hyggelig å endelig finne ut hvem du er. Nå har jeg skjønt at du kan jo masse om Gabriel Knight, så jeg vet hvem som er først på call-lista mi, om vi skal snakke om toeren i hvert fall. Det virker som du har forberedt deg allerede.
Kent WilliamJa, det er en anledning til å gå litt dypere og lære noen nye ting også, så det var gøy. Hvis dere vil følge meg, kan dere gå til kentwilliam.com. Der er det noen lenker til de sosiale mediene.
MamenDu har hjemmeside og greier, du. Se her, da.
SigveOi, i alle dager. Det er veldig kult. Dotcom, til og med. Internasjonal.
MamenDet er bra, det skal jeg definitivt gjøre. Sigve, siden du åpenbart ikke var innertier med sjangeren og spillet i dag, har jeg latt deg få bestemme hva neste spill skal være. Da er jeg spent på hva er det du har … Hva skal vi prate om neste gang?
SigveVi skal prate om et spill med så å si ingen lore. Ingen venting. Her er det bare kjør på.
MamenTetris?
SigveDet er ikke langt unna. Jeg skulle gjerne snakka om Command & Conquer, men det har jeg liksom snakka om, så da tar vi en RTS-ting. Som er Total Annihilation. Som er et spill jeg bare har masse gode minner fra, og det er helt crazy. Og jeg gleder meg til å spille det opp igjen og fortelle folk hva jeg syns om det.
MamenKan vi til slutt spørre om det er noe dere gjester kjenner til?
JosteinJa, jeg kjente det. Det er debuten til Jeremy Soule, som folk kjenner fra Elder Scrolls-musikken og sånn.
SigveOk, en ekstra liten … Ja, da skal jeg lytte ekstra.
Kent WilliamJeg kjenner til det, men har ikke spilt det egentlig noe særlig. Så jeg har ikke de minnene dere snakker om.
MamenNei, jeg har ikke spilt det mye heller.
SigveDa er det bare å glede seg til episoden, så skal du få minner på kjøpet.
MamenVeldig bra. Nei, men da takker vi for oss. Og takker av gjestene og av hverandre, for dette har vært en lang, men interessant episode. Så all right. Ha det bra.
Epic Pinball var "nok et flipperspill" på starten av 90-tallet. Denne gangen var Epic MegaGames og Digital Extremes som sto for Epic Pinball med hele 13 ulike brett å prøve seg på. Vi har testet og vurdert alle....
Incubation også kjent som det fjerde spillet i Battle Isle-serien er noe vi ikke har prøvd før nå. Men et turbasert skytespill i X-COM-stil kan jo ikke slå feil? André Nordstrand aka Takras kommer oss heldigvis til...
Caesar III var for mange høydepunktet i bybyggerspillserien. Hvordan bygge byer i antikke Roma uten at hverken gudene eller keiseren blir sint på deg? Tor-Andre Kiil Mørkved hjelper oss med alle tipsene! Spillhistorie...
I den populære TNG-æraen av Star Trek har vi fått et eventyrspill med både kamp og diplomati på kjøpet. Et ganske ambisiøst spill med hele castet fra TV-serien. Med på mimringen har vi fått med oss Jostein Hakestad fra...
Det tredje "Test Drive"-spillet skilte seg ut ved at det var helt åpent landskap fremfor en låst bane. Det byr på væreffekter og lys og mørke. Veldig morsom opplevelse, men er det et bra spill? Sjekk ut TD3-kart og mye...